Stor oversikt med tidslinje
Tidslinjer for Europa og Norge er også tatt med for å kunne se litt større sammenehenger. Kriger i Europa hadde for eksempel stor betydning for etterspørselen etter jern fra Bærums Verk
Et begrenset utvalg av begivenheter er med. Plasseringen av begivenheter på tidslinjene er ikke nøyaktig.
Bildene i oversikten er ikke plassert i riktige tidsperioder.
Tid | 1000 fvt. | 0 | 1000 evt. | 1600 evt. | 1700 evt. | 1800 evt. | 1900 evt. | 2000 evt. |
Bronsealder | Jernalder | Middelalder | Nytid | Moderne tid | ||||
x xEuropa |
xxx Grekere zxx dominerer xxx middelhavs- x xxområdet. |
Romertid |
Folkevandringstid |
Reformasjonen |
Franske revolusjon |
Industrielle revolusjon |
|
|
Sovjet- unionens fall |
|||
Demokrati i Athen | Trettiårskrigen | Syvårskrigen | Napoleonskrigene | Krimkrigen | 1. verdenskrig (1914-1918) |
2. verdenskrig (1939-1945) |
|||
x xNorge |
Mer permanente bosetninger. Folk tar i bruk hest og ard (forløperen for plog). |
Jakt fiske og jordbruk ekspanderer. Bruk av jernredskaper. Befolkningsvekst. |
Vikinge- tid |
Kristning av Norge |
Norge er i union med Danmark. Bergverksdrift og trelast blir viktig. Kongsberg sølvverk etableres. Den nordiske syvårskrigen |
Den store nordiske krig (1709-1720). Svensk invasjon i Norge. |
Danmark må avstå Norge til Sverige (1814). Fastlandsblokaden. |
Industrialisering Jernbaneutbygging Nasjonalisme |
Unionen med Sverige opphører (1905). |
Vekst gir velferdsstat. |
|||||
Tyttebærkrigen. Danmark/Norge invaderer Sverige. |
|
Arkeo- logiske funn |
Gravhauger Remspenne på
Jong Gå til |
Bygdeborgene på Kolsås
Krusifiks på Grorud gård Gå til Gullring ved Blommenholm Gå tilx Ring av bronse Ringspenne
|
|
|
|
|||||
Rester etter boplasser (med blant annet stolpehull Gå til og ardspor Gå til ) og steinøkser
fra steinalderen
(ca. 10000 fvt. - 1800 fvt.) |
|||||||||||
Gårdsdrift, seterdrift og husmanns- vesen |
Hver gård, husmannsplass og seter har en rød markør på områdekartene man kommer til fra startsiden Det har trolig vært drevet jordbruk på Vøyen så tidlig som i yngre steinalder (4000 fvt. - 1800 fvt.). Gå til
|
|
|
|
Noen bøndene blir etter hvert selveiere. Flere gårder deles opp. |
Etter andre verdenskrig (1940 - 1945) kom traktoren og gjorde korndyrking mer lønnsom. Det ble mindre melkeproduksjon.
|
Noen gårder fikk binæringer som utleie av selskapslokaler, juletredyrking, rideskoler og besøksgård med dyr. |
|
|||
Mange gårder hadde setre for å utnytte ressursene i skogene.
Seterdriften kan være mellom 1000 og 2000 år gammel. I Bærum var det slutt på det meste av seterdriften på slutten av 1800-tallet. På Stovisetra var det seterdrift til 1935 Gå til og på Vensåsseter til 1960 Gå til. |
I løpet av 1900-tallet ble halvparten av det produktive landbruksarealet bebygget med industri, boliger og institusjoner. | ||||||||||
Finnene kom til Østlandet på 1600-tallet. De slo seg ned i skogsområder hvor de sved av store arealer.
|
Bærums Verk. Jernverket og eierne |
xxxxxxxxx |
Kongen eier primitive jernhytter ved Vøyen og Gommerud. Første masovn ved Vøyen. |
Jern- kompa- niet (1624- 1640) |
Gabriel Marcelis bygger masovn i 1641 ved nåværende Bærums Verk. Gå til |
Familien Krefting (1664-1766) Bærums Verk blir det ledende jernverket i Norge. |
Conrad Clausen (1773-1787) Store reformer |
Peder Anker Peder Anker anlegger Fossum jernverk Gå til |
Harald Wedel Jarlsberg (1853-1897) Jernproduksjonen legges ned i 1874. |
5 generasjoner Løvenskiold (1897 -) |
|
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKverner og møller
|
|||||||
xxx Sagbruk og skogsdrift xxxx Åmotsaga (1600-tallet) Gå til xxxx Johnsrudsaga (1600-tallet) Gå til xxxx Isi sag (1600-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxBærums Verk Saga Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx |
|
Albert Olsens smie (1896) Gå til Smia på Søndre Smestad (Omkring 1880) Gå til
I en periode omkring 1800 lå det syv sager langs Lysakerelven. Noen av disse kan være helt fra 1500-tallet Gå til
|
De første sagene var oppgangssager. |
|
||||
|
Arbeidplasser knyttet til jernverket Kullbrenning xxKullmiler omkring Lommedalen Gå til xxKullmiler i Vestmarka Gå til Gruver/skjerp xxGruver/skjerp i Eineåsen Gå til xxGruver/skjerp omkring Fiskelaustjern Gå til xxGruver/skjerp ved Tanum Gå til xxGruver/skjerp ved Madserud Gå til xxGruver/skjerp ved Øverland Gå til Malmtransport og transport av ferdige produkter xxMalmskrivergården (1600-tallet) Gå til xxGamle Drammensveien Gå til Spikerhammer Gå til Stangjernshammer ved Spikerbruksfallet Gå til Stangjernshammer ved Bærums Verk Gå til |
|
|
|||||
|
Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik (1700 - tallet) Gå til Faabro Spikerfabrik (1700 - tallet) |
xxxxxxxxSandviken kalkfabrikk |
||||||
|
|
Høvik Verk (glassverk) (1855) Gå til xLysaker kjemiske fabrik (1859) Gå til xxLysaker xxxSnarøen Bruk (1867) Gå til xxxxGranfoss xxxxxDrammensbanen (1872) Gå til xxxxxxMustad fabrikker xxxxxxxSandvikens xxxxxxxxxxVictoria
På 1800-tallet ble små håndverks- og husflidsbedrifter etablert. Det var Garvere, bøkkere (tønnemakere), salmakere, pottemakere, gjørtlere (arbeidet med messing), hjulmakere, skreddere og skomakere. Etter at handelsrestriksjonene ble opphevet rundt 1850 økte antallet landhandlere og andre butikker i Bærum sterkt. |
||||||
|
xxxxxxFossli Skaftefabrikk xxxxxxxHamang papirfabrikk xxxxxxxxStrand Trelast xxxxxxxxxxLysaker kullkompani xxxxxxxxxxxJJ Johnsrud Kasse- xxxxxxxxxxxxLommedalen xxxxxxxxxxxxxxKlaveness rederi xxxxxxxxxxxxxxxFilmparken xxxxxxxxxxxxxxxxSandvika xxxxxxxxxxxxxxxxxLommedal xxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvikens xxxxxxxxxxxxxxxxxxxGrini fangeleir xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvika xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxIsskjæring Steinbrudd/Pukkverk Samvirkelag (1904 og utover) Gå til Pelsdyrfarmer (første del 1900-tallet) Gartnerier Mange gartnerier dukket opp tidlig på 1900-tallet. Mange nye vilatomter skulle beplantes. |
|||||||
|
xxxArbeidskonflikter
|
xBlikkenslager (1966) Gå til xxRadionette, Tandberg og Inforama x xx(1968) Gå til Kjøpesentre
xxxxxxxxNæringsparker xxxxxxxxNorkonsult (1971) Gå til xxxxxxxxxxxDet Norske Veritas xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxNorske Skog xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLommedalen
|
||||||
xVeier |
Gamle veifar sees i dag ofte som hulveier, Hulveier som det er mulig å Fra gammelt av har vinterveiene over fjordisen vært viktig. Gå til |
Pilegrimsleden Gammel vei ved Ringi Gamle Jarenvei Kirkevei ved Tanum Haugskleiva ved Tanum Gå til Gamle veier ved Vøyen Gå til Saltveien Gå til |
Bispeleden |
Gamle Drammensvei. Kongeveien til Kongsberg (1665) Gå til Veier til setrene var det mange av. Noen eksempler:
|
Den bergenske kongevei Gamleveien i Lommedalen Gå til Ankerveien (omkring år 1800) Gå til Gammelt veifar fra Steinskogen til Annikveien Gå til xxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxRingeriksveien
|
Brynsveien, slik vi kjenner den i dag, sto ferdig i 1905. Brynsveien har vært en hovedferdselsåre fra Sandvika gjennom Bærum. Før veien ble etablert, fulgte transporten litt andre traseer. Fra Sandvika gikk, fra 1600-tallet, transporten til og fra Bærums Verk langs to traseer. Den vestre gikk fra Sandvika over Hamang til Vøyen. Den østre gikk fra Sandvika over Evje. (Evjebakkene), Haugsbakken og Rudsveien til Vøyen. Derfra gikk begge via Bryn. Det ble blant annet transportert jernmalm fra Sandvika og jernprodukter til Sandvika.
|
xxxxE18 (1965) Gå til |
|
|
xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Drammensbanen Frakt av passasjerer og gods med hest xxxxxxxxxxxxxxxx Dampbåter Gå til |
xxKolsåsbanen (1919 - 1930) xxxxLommedalsbussen xxxxxxBærum Rutebiler xxxxxx(1926) Gå til xxxxxxxxxxxOslo Lufthavn xxxxxxxxxxxFornebu (1939) |
|
|||
|
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum hadde omgangsskole xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxFossum jernverk xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxhadde fastskole
xx xxxx |
ccxxcccI 1860 kom lov om
|
xxxxxSkui (1901) Gå til
Videregående skoler
Privatskoler |
xEiksmarka (1952) Gå til
xxDen engelske (britiske) xxxxxxxxSteinerskolen (Grav) (1971) Gå til xxxxxxxxxxxxBærum Montesorriskole
|
xKirker xkremator- xier xx xGrav- xlunder xMoskeer |
Norge ble kristnet i katolsk form i 1152. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVed reformasjonen i 1537 ble xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxHaslum kirke (1100 - 1200) Gå til xxxxxxxxxxx |
xxxxxxxxxxBryn kirke (1861) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxI 1893 ble Asker prestegjeld xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxdelt i Asker, Østre Bærum xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxog Vestre Bærum prestegjeld xxxxxxxxxxxxxxxxxxBryn kirke |
Eiksmarka, tidligere |
|||||
xMuseer xBiblioteker xHelse- |
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
|
Første Herredshus (1899) Gå til
Solhaug (1898) Gå til xxFolkets hus Snarøya (1904) Gå til xxxxFolkets hus Skytterdalen (1915) Gå til xxxxxxxxFolkets hus Haslum (1938) Gå til Søk også på "grendehus" nederst på startsiden
Bibliotek
Søk på "sykehjem" nederst på startsiden |
Bærum rådhus (1927) Gå til
xxxxCaprino Studios (1949) Gå til xxxxxxSandvika teater (1989) Gå til
Museer
Godthaab (1925) Gå til xxxxUnicare Fram xxxxxxxxxSpesialsykehuset
|
|||||
xFritid |
xxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx |
Idrettsklubber
xxxxxxxxxxxxxxxxxxTennisklubber
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSeilforeninger og roklubber Hoppbakker
xxxxxxxxxArenaer
xxxxxxxSkytebaner xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxAlpinbakker Bad
xxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxUtfartssteder
Speidere |
Golfklubber
xxxxxKolsås klatreklubb (1967) Gå til
Søk på "båtforening" nederst på startsiden
|
|||||
xVerne- xområder |
Mange naturreservater ble opprettet fra begynnelsen av 1900-tallet Søk på "naturreservat" nederst på startsiden |
|||||||
xKriger x |
|
Bygdeborger Byggingen av bygdeborger viser
at det i enkelte perioder, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxDen store nordiske krig xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxNedenfor er det nevnt sider (markører) på nettstedet der xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxkrigen er omtalt. |
|
Andre verdenskrig Nedenfor nevnes bare aktuelle hendelser i forbindelse med invasjonen av Forsvaret av flyplassen på Trefning ved Skui skole Gå til Krigshandlinger i området Nypefoss - Sollihøgda Gå til Arrestasjoner på Ullbråtan Gå til
|
||||
x xBygninger xArkitektur xer |
Byggestilen har endret seg mye gjennom tidene, blant annet på grunn av nye byggematerialer og teknisk utvikling. |
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
|
xxxxSandvika stasjon Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxStabekk stasjon Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKlaveness-bygningen på x xxxxxxx
|
|||||
xParker |
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx |
Kjørboparken (1780-tallet) Engelesk landskapspark Naturen var forbilde; det skulle ikke være så mye streng symmetri som i tidligere parker. Gå til |
Parken på
Søndre Høvik gård (1810) |
xxxxxNansenparken på |
xxxxxxxMan kan søke etter ord på denne oversikten ved å trykke Ctrl og F