Tidslinjer

10 000 fvt.

2000 fvt.

1000 evt.

1600 evt.

1700 evt.

1800 evt.

1900 evt.

2000 evt.

	Steinalder Bronsealder	Jernalder	Middelalder	Nytid (Tidlig moderne tid)		Moderne tid

x
x

xxx Grekere
zxx dominerer
xxx middelhavs- x xxområdet.

Romertid

xxFolke-
xxvandringstid

Reformasjonen

vvvvvvFranske
vvvvvvrevolusjon

vIndustrielle revolusjon

Kommunisme

Internasjo- nalisme.
Europeisk fellesskap (EF/EU)
NATO

Sovjet-
unionens
fall

	Demokrati i Athen		Trettiårskrigen		Syvårskrigen	Napoleonskrigene	Krimkrigen	1. verdenskrig (1914-1918)	2. verdenskrig (1939-1945)

Mer permanente bosetninger. Folk tar i bruk hest og ard (forløperen for plog).

Jakt, fiske og jordbruk ekspanderer.
Bruk av jernredskaper.
Befolkningsvekst.

Vikinge-
tid

Kristning av Norge

Norge er i union med Danmark.
Bergverksdrift og trelast blir viktig.
Kongsberg sølvverk etableres.
Den nordiske syvårskrigen

Den store nordiske krig
(1709-1720). Svensk invasjon i Norge.

Danmark må avstå
Norge til Sverige (1814).
Fastlandsblokaden.

Industrialisering
Jernbaneutbygging
Nasjonalisme

Unionen med
Sverige opphører (1905).

Vekst gir velferdsstat.

Tyttebærkrigen. Danmark/Norge
invaderer Sverige i 1788.


Arkeo- logiske funn		Gravhauger xxSpredt over hele Bærum xxSøk på "gravhaug" xxnederst på oversiktskartet Helleristningerxx xxGjettum Gå til xxDalboGå til xxGjettumsbråten Gå til xxBurud Gå til Skålgroper xxVallerveien Gå til xxBurud Gå til xxGjettumsbråten Gå til Remspenne på Jong Gå til	Bygdeborgene på Kolsås xxBorgen på Gråmagan Gå til xxVestre bygdeborg Gå til xxBorgen på Lille Kolsås Gå til xxTjuvenborgen Gå til Krusifiks på Grorud gård Gå til Gullring ved Blommenholm Gå tilx Ring av bronse på Jong Gå til Ringspenne ved Tanum. Gå til	xxxxxxxxxxxxxxxxxHelleristninger ved Dalbo
	Rester etter boplasser (med blant annet stolpehull Gå til og ardspor Gå til ) og steinøkser fra steinalderen (ca. 10000 fvt.−1800 fvt.) Spredte funn over hele Bærum Søk på "boplass" eller på "øks" nederst på oversiktskartet.

Gårdsdrift, seterdrift
og husmanns- vesen

Vanskelig å tidfeste de første bosetningene

Hver gård, husmannsplass og seter har en rød markør på startsidene man kommer til fra Oversiktskartet.

Det har trolig vært drevet jordbruk på Vøyen så tidlig som i yngre steinalder (4000 fvt.−1800 fvt.). Gå til

Stolpehull etter hus ved Vøyen

Kirken eier
mange gårder.

Svarte-
dauden
(1350...)
Store områder
blir lagt
øde.

Mange av kirkens gårder overtas av Kongen.
Kongen selger senere mange gårder til godseiere, blant annet til eierne av Nesøygodset Gå til og
Bærums Verk Gå til .
Mange bønder var leilendinger (leide jord).

Noen bøndene blir etter hvert selveiere.
Flere gårder deles opp.

Flere bønder og husmenn har blitt selveiere.

Etter andre verdenskrig (1940−1945) kom traktoren og gjorde korndyrking mer lønnsom. Det ble mindre melkeproduksjon.

Noen gårder fikk binæringer som utleie av selskapslokaler, juletredyrking, rideskoler og besøksgård med dyr.

Mange gårder hadde setre for å utnytte ressursene i skogene. Seterdriften kan være mellom 1000 og 2000 år gammel.
I Bærum var det slutt på det meste av seterdriften på slutten av 1800-tallet.
På Stovisetra var det seterdrift til 1935 Gå til og på Vensåsseter til 1960 Gå til.

I løpet av 1900-tallet ble halvparten av det produktive landbruksarealet bebygget med industri, boliger og institusjoner.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxMellom 1671 og 1770 ble adgangen til å dele gårder i flere bruk begrenset,
xxxxxxxxxxxxxxxxxxog husmannsvesenet vokste fram. På denne måten fikk jordeierne dyrket opp mer jord og sikret
xxxxxxxxxxxxxxxxxxstabil arbeidskraft til hovedgårdene. I 1771 fantes 122 husmenn i Bærum.

Finnene kom til Østlandet på 1600-tallet. De slo seg ned i skogsområder hvor de sved av store arealer.
I den næringsrike asken dyrket de rug. Jorda ble imidlertid fort utpint, og nye skogsområder ble ryddet og dyrket. Gå til

Bærums
Verk.
Jernverket
og eierne

xxxxxxxxx

Kongen eier
primitive
jernhytter
ved Vøyen
og Gommerud.
Første masovn
ved Vøyen.
Gå til

Jern-
kompa-
niet
(1624-
1640)
Gå til

Gabriel Marcelis
Gå til
bygger masovn
i 1641 ved nåværende
Bærums Verk.
Gå til

Familien Krefting
(1664-1766)
Bærums Verk blir det ledende jernverket i Norge. Gå til

Conrad
Clausen
(1773-1787)
Store
reformer
Gå til

Peder Anker
(1791-1824)
Sammenslåing med
Bogstadgodset Gå til

Peder Anker anlegger Fossum jernverk Gå til

Harald Wedel
Jarlsberg
(1853-1897)
Jernproduksjonen
legges ned i 1874.
Gå til

5 generasjoner Løvenskiold (1897 -)
Gå til

xAndre xxxx xnærings- xx xveier xArbeids- xkonflikter	xxxxxxxxxxxxxSmier xxxxxxxxxxxxxI jernalderen ble smed et viktig yrke. xxxxxxxxxxxxxMange gårder hadde sin egen smie. xxxxxxxxxxxxxSøk på "smie" eller på "smed" xxxxxxxxxxxxxnederst på oversiktskartet . xxxxxxxxxxxxxSaltkoking xxxxxxxxxxxxxSaltkoking ble blant annet drevet på xxxxxxxxxxxxxSarbuvollen Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKalkbrenning xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxPå mange gårder var xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxdet bondekalovner fra xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx1100-tallet til slutten av xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx1800-tallet Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSøk på "kalkovn" ned- xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxerst på oversiktskartet. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKverner og møller xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxDet som kalles møller er xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxstørre enn kverner. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxMindre bekkekverner xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxfor maling av korn xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxble brukt langt xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxtilbake i tid på xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxmange gårder.
		xxx xxxxxxxxxxxxxxGuribysaga Sagbruk og skogsdrift Skogsdrift var en viktig næringsvei. Trær var en viktig ressurs som sagene, kalkovnene og jernverket konkurrerte om. Mange gårder hadde egen sag langt tilbake i tid. Søk på "sag" nederst på oversiktskartet. xxFossum sag (1550) Gå tily xxxx Åmotsaga (1600-tallet) Gå til xxxx Johnsrudsaga (1600-tallet) Gå til xxxx Isi sag (1600-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxBærums Verk Saga Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxRestriksjoner på xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsagbrukene kom i 1666 xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxpga.frykt for uthugging xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxav skogen. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSalg til utlandet ble xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxet privilegium for xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxbyborgere. De ble rike xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxpå denne handelen. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx		Albert Olsens smie (1896) Gå til Smia på Søndre Smestad (Omkring 1880) Gå til Furu smie (1880) Gå til Industrikalkovner kom på slutten av 1800-tallet. Sandviken kalkfabrikk og teglverk (1871) Gå til Kampebråten kalkfabrik (1874) Gå til Slæpenden kalkfabrikk (1914−1940) Gå til Fra 1800-tallet ble maling av korn i det vesentligste utført på de større bygdemøllene på Bærums Verk Gå til, Wøyen Gå til, Jar Gå til og Lysaker Gå til I en periode omkring 1800 lå det syv sager langs Lysakerelven. Noen av disse kan være helt fra 1500-tallet Gå til	Guribysaga (1856) Gå til Bjørum sag (1853) Gå til Seterbråtansaga Gå til De første sagene var oppgangssager. Gå til På slutten av 1800- tallet fikk noen sagbruk dampsag. Fra begynnelsen av 1900-tallet overtok elektriske sirkelsager.	Fossum bruk (1961) Gå til

		Arbeidplasser knyttet til jernverket: Kullbrenning xxKullmiler omkring Lommedalen Gå til xxKullmiler i Vestmarka Gå til Gruver/skjerp xxGruver/skjerp i Eineåsen Gå til xxGruver/skjerp omkring Fiskelaustjern Gå til xxGruver/skjerp ved Tanum Gå til xxGruver/skjerp ved Madserud Gå til xxGruver/skjerp ved Øverland Gå til Malmtransport og transport av ferdige produkter xxMalmskrivergården (1600-tallet) Gå til xxGamle Drammensveien Gå til Spikerhammer Gå til Stangjernshammer ved Spikerbruksfallet Gå til Stangjernshammer ved Bærums Verk Gå til
			Teglverk, pudder- og spikerfabrikker Ringvold Teglverk (1758) Gå til xxxxxxxxxxGrini Teglverk xxxxxxxxxx(ca 1790 til 1902) Gå til Mindre teglverk fantes på mange gårder tidligere. Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik (1700−tallet) Gå til Faabro Spikerfabrik (1700 - tallet) Gå til		xxxxxxxxSandviken kalkfabrikk xxxxxxxxog teglverk (1871) Gå til
					Høvik Verk (glassverk) (1855) Gå til xLysaker kjemiske fabrik (1859) Gå til xxLysaker xxNitroglyserinfabrikk(1865) Gå til xxxSnarøen Bruk (1867) Gå til xxxxGranfoss xxxxpapirfabrikk (1869) Gå til xxxxxDrammensbanen (1872) Gå til xxxxxxMustad fabrikker xxxxxx(etter 1874) Gå til xxxxxxxSandvikens xxxxxxxBlikvarefabrik (1888) Gå til xxxxxxxxVannverk ved xxxxxxxxStovivannet (1897) Gå til xxxxxxxxxxVictoria xxxxxxxxxxLinoleumsfabrikk xxxxxxxxxx(1898) Gå til Hamang klekkeri Gå til På 1800-tallet ble små håndverks- og husflidsbedrifter etablert. Det var Garvere, bøkkere (tønnemakere), salmakere, pottemakere, gjørtlere (arbeidet med messing), hjulmakere, skreddere og skomakere. Smeder (se lengre opp på siden) Etter at handelsrestriksjonene ble opphevet rundt 1850 økte antallet landhandlere og andre butikker i Bærum sterkt. Søk på "landhandleri" nederst på oversiktskartet.
					xxxxSaraholmen jernstøperi xxxx(omkring 1900) Gå til xxxxxxFossli Skaftefabrikk xxxxxx(1905) Gå til xxxxxxxHamang papirfabrikk xxxxxxx(1906) Gå til xxxxxxxxStrand Trelast xxxxxxxx(Byggmakker) (1907) Gå til xxxxxxxxxTorvtørking xxxxxxxxx(1918 og utover) Gå til xxxxxxxxxxLysaker kullkompani xxxxxxxxxx(1919) Gå til xxxxxxxxxxxJJ Johnsrud Kasse- xxxxxxxxxxxog Trevarefabrikk xxxxxxxxxxx(1922) Gå til xxxxxxxxxxxxLommedalen xxxxxxxxxxxxtrevarefabrikk xxxxxxxxxxxx(1922) Gå til xxxxxxxxxxxxxBærums Verk xxxxxxxxxxxxxSaga (1923) Gå til xxxxxxxxxxxxxxKlaveness rederi xxxxxxxxxxxxxx(1933) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxFilmparken xxxxxxxxxxxxxxxpå Jar (1935) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxSandvika xxxxxxxxxxxxxxxxPapirindustri xxxxxxxxxxxxxxxx(1937) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxLommedal xxxxxxxxxxxxxxxxxskifabrikk xxxxxxxxxxxxxxxxx(1939) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvikens xxxxxxxxxxxxxxxxxxJernindustri xxxxxxxxxxxxxxxxxx"Kjettingen" xxxxxxxxxxxxxxxxxx(1939) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxØstlandske xxxxxxxxxxxxxxxxxxxfryserier (1940) xxxxxxxxxxxxxxxxxxxGå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxGrini fangeleir xxxxxxxxxxxxxxxxxxxIla fengsel xxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1940) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvika xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxveveri xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(på Haslum) xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx1946) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxIsskjæring xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxGå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Steinbrudd/Pukkverk Fossum pukkverk Gå til xxxFranzefoss (1919) Gå til xxxxxxxxFranzefoss pukk. xxxxxxxxSteinskogen (1959) Gå til Mange mindre steinbrudd og pukkverk. Søk på "pukkverk" eller på "steinbrudd" nederst på oversiktskartet. Samvirkelag (1904 og utover) Gå til Søk på "samvirkelag" nederst på oversiktskartet. Pelsdyrfarmer (første del 1900-tallet) Mange gårder hadde pelsdyrfarm. Søk på "pelsdyr" nederst på oversiktskartet. Gartnerier Mange gartnerier dukket opp tidlig på 1900-tallet. Mange nye vilatomter skulle beplantes. Søk på "gartneri" nederst på oversiktskartet. Bensinstasjoner kom med bilene tidlig på 1900-tallet. Søk på "bensinstasjon" nederst på oversiktskartet.
					Hoteller Walles hotel (1875) Gå til xxxHerreschous Hotel (1880) Gå til xxxxxxStabekkhøi hotel (1886) Gå til xxxArbeidskonflikter xxxVed Granfoss brug (1902) Gå til xxxxVed Snarøen Bruk (1904) Gå til xxxxVed Høvik verk (1904) Gå til xxxxxxxxLandarbeidere (1930) Gå til	Isi gjenvinningstasjon (1967) Gå til xBlikkenslager (1966) Gå til xxRadionette, Tandberg og Inforama x xx(1968) Gå til Kjøpesentre Eiksmarka Kjøpesenter (1953) Gå til xxxxxBærums Verk (1980-tallet) Gå til xxxxxxxxxSandvika Storsenter xxxxxxxxx(1992) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBekkestua xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(2016) Gå til Thon Hotel (1958) Gå til xxxxRaddison Hotell (1971) Gå til xxxxxxxxNæringsparker xxxxxxxxRud (1971) Gå til xxxxxxxxxxGranfos Næringspark xxxxxxxxxx (1983) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxMølladammen xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxnæringspark xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(2005) Gå til xxxxxxxxNorkonsult (1971) Gå til xxxxxxxxxSaga (1972) Gå til xxxxxxxxxAsplan Viak Gå til xxxxxxxxxxxDet Norske Veritas xxxxxxxxxxx(1973) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxNorske Skog xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1999) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLommedalen xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxAuto AS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(2002) Gå til


xVeier	Gamle veifar sees i dag ofte som hulveier, det vil si som groper i terrenget. Det gjelder deler av veifarene som er nevnt i de to neste kolonnene til høyre. Disse kallles oldtids- og middelalderveier. Hulveier som det er mulig å se i dag er nevnt nedenfor xxLommedalen Gå til xxKolsås Gå til xxJong Gå til xxHansebakken 1 Gå til xxHansebakken 2 Gå til xxHvile Gå til xxGamle Gupuvei Gå til Fra gammelt av har vinterveiene over fjordisen vært viktig. Gå til	Pilegrimsleden Pilegrimsleden på Lysaker Gå til Pilegrimsleden på Jar Gå til Pilegrimsleden på Grav Gå til Pilegrimsleden på Hosle Gå til Pilegrimsleden på Haslum Gå til Pilegrimsleden over Tanum Gå til Den gamle kirkeveien fra Sørkedalen til Haslum Gå til Gammel vei ved Ringi Gå til Gamle Jarenvei Gå til Kirkevei ved Tanum Gå til Haugskleiva ved Tanum Gå til Gamle veier ved Vøyen Gå til Saltveien Gå til	Bispeleden I 1594 var bispen Jens Nilssøn på visitasreise fra Oslo til Ringerike. Han sørget for at veien de fulgte ble beskrevet underveis. Dermed vet vi omtrent hvor denne veien gikk. Pilegrimsleden som er merket i dag følger delvis denne veien. h xxxxxxxxxxxxxxxVeier for xxxxxxxxxxxxxxxtransport av xxxxxxxxxxxxxxxmalm og trekull xxxxxxxxxxxxxxxsyd for xxxxxxxxxxxxxxxEineåsen Gå til	Gamle Drammensvei. Kongeveien til Kongsberg (1665) Gå til Hest og vogn ble det vanlige transportmidlet først etter slutten av 1700 - tallet Langs veiene kom det skysstasjoner. Søk på "skysstasjon" nederst på oversiktskartet. Veier til setrene var det mange av. Noen eksempler: Seterveien ved Kattås Gå til Seterveien til Grønland Gå til Seterveien fra Østern Gå til Øverlandsbroa der Den bergenske kongevei gikk	Den bergenske kongevei (1805−1860) (Gamle Ringeriksvei) Her hadde det tidligere vært vei. Gå til Gamleveien i Lommedalen Gå til Ankerveien (omkring år 1800) Gå til Gammelt veifar fra Steinskogen til Annikveien Gå til xxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxRingeriksveien xxxxxxxxxx(nå E16) (1860) xxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxNy Drammensvei xxxxxxxxxx(Sandviksveien) xxxxxxxxxx(1860) Gå til	Brynsveien, slik vi kjenner den i dag, sto ferdig i 1905. Gå til Brynsveien har vært en hovedferdselsåre fra Sandvika gjennom Bærum. Før veien ble etablert, fulgte transporten litt andre traseer. Fra Sandvika gikk, fra 1600-tallet, transporten til og fra Bærums Verk langs to traseer. Den vestre gikk fra Sandvika over Hamang til Vøyen. Den østre gikk fra Sandvika over Evje. (Evjebakkene), Haugsbakken og Rudsveien til Vøyen. Derfra gikk begge via Bryn. Det ble blant annet transportert jernmalm fra Sandvika og jernprodukter til Sandvika.	xxxxE18 (1965) Gå til

xKomunika- xsjon xTog, bane, xbuss og fly				Jernbanebroen over Løkketangen	xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Drammensbanen (1872) Gå til Frakt av passasjerer og gods med hest Omnibussen Løven Gå til xxxxxxxxxxxxxxxx Dampbåter Gå til	Østeråsbanen (1912−1972) Grini stasjon Gå til Eiksmarka stasjon Gå til Lijordet stasjon Gå til Østerås stasjon Gå til xxKolsåsbanen (1919−1930) xxGå til xxSe enkelte stasjoner: xxSøk på "Kålsåsbanen" xxxxnederst på xx oversiktskartet. xxxxLommedalsbussen xxxx(1923) Gå til xxxxxxBærum Rutebiler xxxxxx(1926) Gå til xxxxxxxxxxxOslo Lufthavn xxxxxxxxxxxFornebu (1939) xxxxxxxxxxxGå til

xSkoler				xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum hadde omgangsskole xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxfra 1744 til 1860. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLærere reiste rundt på xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxgårdene og underviste. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxMen det var to unntak: xxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærums Verk hadde xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxfastskole fra 1773, den xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxførste i Bærum. Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxFossum jernverk xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxhadde fastskole xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxfra 1773 Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xx xxxx xxxxxxxxxx Den gamle skolbygningen på Bærums Verk	ccxxcccI 1860 kom lov om cxxccccfastskole. Da ble skolene cxxccccnedenfor bygget: cccxxccEvje (1865) Gå til cccxxcxHaug (1865) Gå til xxxxxxx xLommedalen (1866) Gå til ccxxxc ccLysaker (1866) Gå til cxccxx ccØkri (1866) Gå til cccxxxx ccSnarøya (1869) Gå til xxxxxxxxxxxxHøvik (1897)Gå til xxxxxxxxxxxx Tanum (1899) Gå til xxxxAsker seminar (1834) xxxxLærerskole. Gå til	xxxxxSkui (1901) Gå til xxxxxxStabekk (1906) Gå til xxxxxxxxGrav (1917) Gå til xxxxxxxxxxJar (1926) Gå til Videregående skoler Bærum private middelskole startet på Valler gård i 1888. Den fikk egne lokaler i Sandvika i 1890. Gå til xxxxxxStabekk (1923) Gå til xxxxxxxxValler (1937) Gå til Bærum yrkesskole startet i Brambanigården i 1937 Gå til Rud vgs (1972) Gå til Privatskoler xxMunchs Pensjonat- xxskole (1912)) Gå til xxxStabekk pensionatskole xxx(1918) Gå til xxxxxFrøken Tharaldsens xxxxxPensionatskole xxxxx(1902) Gå til xxxxxxxxxFrøken Ulstrups xxxxxxxxxPrivatskole xxxxxxxxx(1930-tallet) Gå til	xEiksmarka (1952) Gå til xxBryn (1958) Gå til xxxEikeli (1962) Gå til xxxRamstad (1962) Gå til xxxxxBlommenholm (1962) Gå til xxxxxxHosle (1966) Gå til xxxxxxxBjørnegård (1971) Gå til xxxxxxxxGommerud (1972) Gå til xxxxxxxxxBerger (1974) Gå til xxxxxxxxxHosletoppen (1975) Gå til xxxxxxxxxBelset (1976) Gå til xxxxxxxxxxHammarbakken (1981) Gå til xxxxxxxxxxxBærums Verk (1985) Gå til xxxxxxxxxxxxSkarva skole (1986) Gå til xxxxxxxxxxxxAnna Krefting, xxxxxxxxxxxxtidligere Lesterud (1990) Gå til xxxxxxxxxxxxGlassverket skole (1991) Gå til xxxxxxxxxxxxxMølladammen (1995) Gå til xxxxxxxxxxxxxGullhaug (2000) Gå til xxxxxxxxxxxxxSandviksbukta skole xxxxxxxxxxxxx(2000) Gå til xxxxxxxxxxxxxRykkinn (2006) Gå til xxxxxxxxxxxxxRingstabekk (2006) Gå til xxxxxxxxxxxxx Hundsund (2007) Gå til xxxxxxxxxxxxxVøyenenga skole xxxxxxxxxxxxx(2007) Gå til xxxxxxxxxxxxx xx Eineåsen (2018) Gå til Nadderud (1958) Gå til xxxxEikeli (1960) Gå til xxxxxxDønski (1962) Gå til xxxxxxxxxxRosenvilde (1978) Gå til xxxxxxxxxxxxxxSandvika (2005) Gå til Den amerikanske skolen (1948) Oslo Internasjonale skole Gå til xxDen engelske (britiske) xxskolen (1954) Gå til xxxxxxxxSteinerskolen (Grav) (1971) Gå til xxxxxxxxxxxxBærum Montesorriskole xxxxxxxxxxxx(1996) Gå til xxxxxxxxxxxxNorges Toppidrettsgymnas xxxxxxxxxxxx(NTG) Gå til xxxxxxxxxxxxxxNorges Realfagsgymnas xxxxxxxxxxxxxxUngdomskole (2017) Gå til


xKirker xkremator- xier xx xGrav- xlunder xMoskeer		Norge ble kristnet i katolsk form i 1152. Det ble da en erkebiskop i Nidaros og ti bispeseter under bispestolen. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVed reformasjonen i 1537 ble xxxxxxxxxxxx vvvvvvvvvvvvvvvvvvvv xxromersk-katolsk religionsutøvelse forbudt. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxI 1843 ble katols religionsutøvelse igjen xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxtillatt ved kongelig resolusjon. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxHaslum kirke (1100−1200) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxTanum kirke(1100−1200) Gå til xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxTanum kirke		xxxxxxxxxxBryn kirke (1861) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvika kirke (1891) Gå til xxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxHøvik kirke (1898) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxI 1893 ble Asker prestegjeld xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxdelt i Asker, Østre Bærum xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxog Vestre Bærum prestegjeld xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxI 1953 ble Østre xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum delt i xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxHøvik og Haslum xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxprestegjeld xxxxxxxxxxxxxxxxxxBryn kirke	Eiksmarka, tidligere Grinilunden (1959) Gå til xMariakirken (1960) Katolsk Gå til xxJar (1961) Gå til xxxHaslum krematorium (1966) Gå til xxxxSnarøya (1968) Gå til xxxxxHaslumseter (1969) Gå til xxxxxxSt. Elisabeth kirke (1972) xxxxxxKatolsk Gå til xxxxxxxØsterås (1974) Gå til xxxxxxxBærum Baptistmenighet xxxxxxx(1974) Gå til xxxxxxxxxxHelgerud (1982) Gå til xxxxxxxxxxxKirkebygningen til Jesu xxxxxxxxxxxKristi Kirke av xxxxxxxxxxxSiste Dagers Hellige, xxxxxxxxxxxMormonerne xxxxxxxxxxx(1992) Gå til xxxxxxxxxxxxLommedalen (1995) xxxxxxxxxxxxGå til xxxxxxxxxxxxRikets sal til Jehovas xxxxxxxxxxxxvitner (1995) Gå til xxxxxxxxxxxxxxSteinskogen xxxxxxxxxxxxxxgravlund (2002) xxxxxxxxxxxxxxGå til xxxxxxxxxxxAl-Noor Islamic Centre xxxxxxxxxxxMoske (1983) Gå til

xRådhus xJustis- x x xbygg xVannverk xMøte- xlokaler xKulturhus xKino xTeater xMuseer xBiblioteker xHelse- xinstitu- xxxxsjoner x		xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKommunelokalet i Sandvika. Herredshuset Helseinstitusjoner Fra middelalderen ble de fattige og de uforsørgede plassert på legd. Legd var en ordning som etter tur påla gårdene å sørge for at de fattige fikk husly og mat. Fattigloven, som kom i 1900, førte til slutten på legdordningen.		Første Herredshus (1899) Gå til Vannverk (1900) Gå til Solhaug (1898) Gå til xFolkets hus Høvik (1900) Gå til xxFolkets hus Snarøya (1904) Gå til xxxxFolkets hus Skytterdalen (1915) Gå til xxxxxxxxFolkets hus Haslum (1938) Gå til Søk også på "grendehus" nederst på oversiktskartet. Bibliotek I 1830 ble det åpnet boksamlinger for utlån i Tanum kirke og Haslum kirke etter initiativ fra selskapet til Norges Vel og presten Niels Normann. Boksamlingene skulle bestå av ”et omhyggelig Valg af religiøse, moralske, filosofiske og økonomiske Skrifter, der opbevares i et Skab i Kirkerne” Mot slutten av 1800-tallet kom de første skoleboksamlingene. Det fantes også boksamlinger i tilknytning til større arbeidsplasser som Snarøens Høvleri og Bærums Verk. I 1879 kjøpte Bærum kommune Dønski gård og anla fattiggård der (1879) Gå til Kvinnehjemmet på Grini (1899) Gå til xBjerketun (tvangsskole, skolehjem) x(Omkring 1900) Gå til xxEmma Hjorths Hjem (1903) Gå til xxxMarie Plathes minde (1907) Gå til xxxxWøyen guttehjem (1918) Gå til xxxxxxxMartina Hansens xxxxxxxHospital (1936) Gå til Søk på "sykehjem" nederst på oversiktskartet.	Bærum rådhus (1927) Gå til xxxxxxJustisbygget (Tinghuset og xxxxxxPolitihuset) (1974) Gå til Stabekk kino (1926) Gå til xxFilmparken på Jar (1935) Gå til xxxxCaprino Studios (1949) Gå til xxxxxxSandvika teater (1989) Gå til xxxxxxxSandvika kino (1997) Gå til xxxxxxxxxxxxxxBærum kulturhus xxxxxxxxxxxxxx(2003) Gå til Gallerier xxxxxxHenie Onstad Kunstsenter xxxxxx(1968) Gå til xxxxxx xxBærum Kunstforening xxxxxxxx (1993) Gå til Søk også på "galleri" nederst på oversiktskartet. Museer Evje skolemuseum (1898) Gå til Ovnsmuseet på Bærums Verk Gå til xSamvirkemuseet (1980) Gå til xLommedalsbanen (1981) Gå til xxxGrinimuseet (1996) Gå til xxxxEmma Hjorth Museum xxxx(1998) Gå til xxxxxxMuseene på Fornebu Gå tilx x x Sandvika bibliotek (1909) Gå til xxSkui (1911) Gå til xxxEiksmarka (1922) Gå til xxxxHøvik (1924) Gå til xxxxxxxBekkestua (1961) Gå til xxxxxxxxxRykkinn (1974) Gå til Bærum sykehus (1924) Gå til Godthaab (1925) Gå til xxxxUnicare Fram xxxx(Sjømennenes helseheim) xxxx(1951) Gå til xxxxxxxxxSpesialsykehuset xxxxxxxxxfor epilepsi xxxxxxxxx(1993) Gå til Søk på "sykehjem" xxxxxxxxxxxxxnederst på oversiktskartet Vinderen Husvillebolig (1919) Gå til Husvilleboligen på Bråten (1918) Gå til

xFritid		xxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSolbergbakken 1918		Idrettsklubber Bærums Skiklub (1885) Gå til xxxxxBærums Verk Hauger IF (BVHIF) (1896) Gå til xxxxxBærums Verk IF (1896) Gå til xxxxxHøvik IF (1896) Gå til xxxxxxxxxxLommedalen IL (1903) Gå til xxxxxxxxxxxxxBærum Sportsklubb (1910) Gå til xxxxxxxxxxx xxStabæk IF (1912) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxFossum IF (1918) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSnarøya xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsportsklubb (1920) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxIL Tyrving (1922) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxIL Jutul (1930) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJar IL (1934) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxHaslum IL(1938) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxTennisklubber xxxxxxxxxxxxxxxxxxStabekk Tennisklubb (1922) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJar Tennisklubb (1932) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBlommenholm xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxTennisklubb (1933) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBlommenholm og xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvika xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxTennisklubb xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1933) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSeilforeninger og roklubber xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum Roklubb og xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum Kajakklubb(1917) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVestfjordens xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxseilforening (1921) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum seilforening Gå til Hoppbakker Det har vært hoppbakker over alt i Bærum. Her er noen av de større bakkene: xxxxxxxxxxxxxSolbergbakken (1888) Gå til xxxxxxxxxxxxxx'sethaugen (1901) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxVensåsbakken (1917) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxKolsåsbakken (1920-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxSkuibakken (1928) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKokkerudbakken (1940) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxOrmekollen (1946) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJardarkollen (1962) Gå til Fossum Gå til Hagabråten Gå til Jarbakkene Gå til Stubberud Gå til Kirkebybakkene Gå til Andre hoppbakker i Lommedalen: Gå til xxxxxxxxxxxxxxxHestesportklubber xxxxxxxxxxxxxxxAsker og Bærum Travklubb xxxxxxxxxxxxxxx(1914) xxxxxxxxxxxxxxxTravløp på fjordisen Gå til xxxxxxxxxxHøvik Salongskytterlag (1899) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVestre Bærum xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSalongskytterlag xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1925) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum jeger- xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxog fiskerforening xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1935) Gå til xxxxxxxxxArenaer xxxxxxxxxHøviks IFs anlegg (1896) Gå til xxxxxxxxxxSandvikas anlegg på Kadettangen xxxxxxxxxx(første del av 1900-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxFossumanleggene (1918) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxHundsund (Snarøya sportsklubb) xxxxxxxxxxxxxxxxxx(1920) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJarbanen (1922) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxØvrevoll Galoppbanen xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1932) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxPetra stadion (1945) Gå til xxxxxxxSkytebaner xxxxxxxHøvik skytebane (1899) Gå til xxxxxxxxxxGommerud skytebane (1919) Gå til xxxxxxxxxxxxJordbru (Vestre Bærum xxxxxxxxxxxxSalongskytterlag) (1925) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxSkytterhuset (1927) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxJordbru (Bærum jeger- og xxxxxxxxxxxxxxxxxxfiskerforening) (1935) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLøvenskioldbanen (1951) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxAlpinbakker xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKirkeudbakken (1937) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLommedalen xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxskisenter(1939) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKolsås skisenter xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1945) Gå til Bad xxxxxxxxxxxxxxxxHøvik bad (1911) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxBlommenholm bad (Homann) xxxxxxxxxxxxxxxxx(1912) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxBadet på Bærums Verk xxxxxxxxxxxxxxxxxx(første del av 1900-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBadet på "Danmark" xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1925) Gå til Torvøya Gå til Kadettangen Gå til Badeplassene ved Høvik Verk Gå til Sarbuvollen (1901) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxUtfartssteder xxxxxxxxxxxxxxxxxxGupu (slutten av 1800-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxLindeberget (1900-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKif-hytta (1916) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Furuholmen (1918) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSolfjellstua (1927) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKampen (1929) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKafé Kringsjå xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1930-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxMuren (1930-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxGrønland (1933) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVestmarksetra xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1937) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBrunkollen xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(Omkring 1950) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBreidablikk på xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKjeholmen Gå til Kafeer, Kroer, Restauranter Lysaker gjestgiveri (omkring 1700) Gå til xxxxxxxxxxxxxxStabekk kro (1890) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxVestheim (omkring 1900) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxØstre Stabekk gjestgiveri xxxxxxxxxxxxxxxx(1900-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvika gjestgiveri (1924) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxHaslum kafé (1925) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLøkke Restaurant (1927) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxStrand (omkring 1930) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx"Siggen" på Stabekk xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1930-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSjøengen kro (1938) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSmedstad Café xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(omkring 1940) Gå til Speidere xxxxxxxxxxxxxxxxxxxHøvik (1925/1930) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJar (1915/1937) Gå til Kolsås Gå til Lommedalen KFUK/KFUM Gå til	Grav og Voll IL (Bæring) (1947) Gå til xxxxIL Jardar (1962) Gå til x xxxxHosletoppen IL (1968) Gå til xxxxxxxxxHosle IL (1985) Gå til xxxxxxxxxxxxxxØvrevoll Hosle IL xxxxxxxxxxxxxx(2007) Gå til xxEiksmarka Tennisklubb xx(1960) Gå til xxxxxxSnarøya Tennisklubb xxxxxx(1971) Gå til xxxxxxxxxxLommedalen xxxxxxxxxxTennisklubb (1978) Gå til Golfklubber xxOustøen Country Club(1966) Gå til xxxxxxxxGrini Golf (1988) Gå til xxxxxxxxxBallerud Golf (1993) Gå til xxxxxxxxxxxHaga Golf (1999) Gå til Gommerud idrettsanlegg (1955) Gå til xxNadderudanleggene (1966) Gå til xxxxxxxxBærum Ishall (1993) Gå til xxxxxxxxxTelenor Arena (2009) Gå til xxxxxxxxxxxxBærum idrettspark xxxxxxxxxxxx(2013) Gå til xxxxxxxxxxxxJar Isforum xxxxxxxxxxxx(2013) Gå til xxxxxSnarøya Curlinghall (1978) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxRud svømmehall xxxxxxxxxxxxxxxxx(2021) Gå til xxxxxKolsås klatreklubb (1967) Gå til Søk på "båtforening" nederst på oversiktskartet. xxx xxxHaslumseter (1967) Gå til xxxxxxxxxxxVensåsseter (siste del av xxxxxxxxxxx1900-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxSæteren (2000) Gå til xxxxxxxxxxxxxxNygård (2001) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxMikkelsbonn xxxxxxxxxxxxxxxx(2001) Gå til Sjøflyhavna Kro (1950-tallet) Gå til xSkytterkollen (1952) Gå til xxSverre Rønning AS (1956) Gå til xxxxxPiruetten, tidligere xxxxxBølgen og Moi (1969) Gå til xxxxxInger's Drive-In xxxxx(1960-tallet) Gå til xxxxxRådhuskroa (1992) Gå til xxxxxxxxVilla Bekk, xxxxxxxxtidligere Bekkestuene xxxxxxxx(1999) Gå til xxxxxxxxxxxxxxHaga restaurant xxxxxxxxxxxxxx(2005) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxOdonata xxxxxxxxxxxxxxxx(2006) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxCaspar xxxxxxxxxxxxxxxxxxx(2010) Gå til Lysaker (1951) Gå til xxxEiksmarka (1956) Gå til xxxxxRykkinn (1957) Gå til

xVerne- xområder					Mange naturreservater ble opprettet fra begynnelsen av 1900-tallet Søk på "naturreservat" nederst på oversiktskartet.

xKriger x		Bygdeborger Borgene er omtalt ovenfor under "Arkeologiske funn". Byggingen av bygdeborger viser at det i enkelte perioder, langt tilbake i tid, var krigstilstander xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxDen store nordiske krig xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSvenskekongen Karl XIIs første felttog inn i Norge kom i xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx1716. Det andre felttoget kom i 1718. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKarl XIIs tofelttog mot Norge markerte slutten på den xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsvenske stormaktens angrep på Danmark-Norge, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxog var Sveriges siste offensiver i den store nordiske krig, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsom allerede var tapt. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxUnder Karl XIIs ledelse slo 300 fiendtlige soldater leir i xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxområdet ved Bærum Verks. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLokalbefolkningen ga svenskene motstand, og Anna xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKrefting på Bærums Verk støttet motstanden. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxNedenfor er det nevnt sider (markører) på nettstedet der xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxkrigen er omtalt. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSvenskehølet Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKongeveien og Karl XII Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLommedalen og Bærum Verks historie Gå til		Nedskutt norsk fly ved Kolsås i april 1940	Andre verdenskrig Klikk på de grå markørene på kartene på de ulike delområdene av Bærum. De viser bunkere og andre rester etter tyskernes aktiviteter. Nedenfor nevnes bare aktuelle hendelser i forbindelse med invasjonen av Norge i aprildagene 1940: Forsvaret av flyplassen på Fornebu Gå til Trefning ved Skui skole Gå til Krigshandlinger i området Nypefoss − Sollihøgda Gå til Arrestasjoner på Ullbråtan Gå til

x xBygninger xArkitektur xer	Byggestilen har endret seg mye gjennom tidene, blant annet på grunn av nye byggematerialer og teknisk utvikling. I denne oversikten står de ulike stilperiodene nevnt i øverste linje. Under hver stilperiode står noen eksempler man kan gå til. Ellers anbefales det å lese mer om boliger og arkitektur i Rik på historie. Gå til s. 90 og s.112.	xxxxxxxxxxxxxxxxxxRenessansexxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBarokkxxxxxxxxxxxxxxxxxRokokkoxxxxKlassismexxxxxxxxEmpire xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSøndre Høvik gård xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(hovedbygningen) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVærtshuset på xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærums Verk Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum sykehus xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(Det gamle) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxGodthaab Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxStabekk vgs slik den var xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxopprinnelig Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSkotta xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(med rokokkopreg) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxRølles xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(Stilpreg fra xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsenempire) xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxGå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVærtshuser på Bærums Verk xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxhar barokk preg		xxxxSveitserstil og Dragestil xxxxxxxxxxxxxxxxxxJugendxxFunksjonalisme xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxSandvika stasjon Gå til xxxx(Sveitserstil) xxxxGranly Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxDrageslottet Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxFridtjof Nansens Godthaab Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxKjeholmen Gå til xxxxxxxxxxxxxxxx(Dragestil) xxxxxxxxxxxxxxxxxxStabekk stasjon Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxx(Historisme og Jugend) xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKlaveness-bygningen på xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLysaker) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxValler vgs Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJarhuset Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSjøflyhavna Kro Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(Funksjonalisme) x xxxxxxxxxxSandvika stasjon har xxxxxxxxxxxxx xsveitserstil xxxxxxx xxxxxxxxxxx"Drageslottet" på Høvikkollen xxxxxxxxxxxxxxxxxxhar dragestil xxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJarhuset xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxFunksjonalisme

xParker	Det anbefales å lese mer om parker i Rik på historie. Gå til s. 105	xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxParken på Holte gård	Kjørboparken (1780-tallet) Engelesk landskapspark Naturen var forbilde; det skulle ikke være så mye streng symmetri som i tidligere parker. Gå til	Parken på Søndre Høvik gård (1810) Romantisk landskapsstil. Floras tempel Gå til xxxxxxParken til Høvik Verk (1800-tallet) xxxxxxTrær herfra står fortsatt i parken til xxxxxx Det Norske Veritas. Gå til xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxParken på Ringstabekk xxxxxxxxxxx(Omkring 1850) Gå til xxxxxxxxxxxxxParken på Holte gård xxxxxxxxxxxxxPark med sirlige grusganger, andedam, xxxxxxxxxxxxxallé og drivhus. Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxHagen rundt Skallum (1890) xxxxxxxxxxxxxxxxxRomatisk hage med gruslagte xxxxxxxxxxxxxxxxxstier og blomsterbed Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVilla Fredheim, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsenere Munchs pensjonatskole xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxPark med stier, trapper, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxkjøkkenhage xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxog eksotiske vekster xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(Slutten av 1800-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxMunkebakken. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxDeler av parken har xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxstramt anlagte plener, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxhekker, hasseltunnel, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxtrapper, basseng og xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxskulpturer xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1918) Gå til	xxxxxNansenparken på xxxxxFornebu (2008) Gå til xxxxxxxParkene ved xxxxxxxLøkke Gå til xxxxmmmmmStabekkparken (2015) xxxxmmmmmGå til xxxxxxx