Drammenbanen

Drammenbanen ble åpnet 7. oktober 1872 som Christiania–Drammenbanen (CDB), etter at Stortinget den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom Christiania og Drammen.

Bakgrunnen for etableringen av jernbanen var selvfølgelig behovet for transport av varer, men også at man ønsket å tilrettelegge for bosetning i områdene mellom Christiania og Drammen.
Etter jernbanen kom, økte utbyggingen i Bærum raskt. Det ble mulig å bygge seg hus rundt stasjonene og arbeide i byen. Jernbanen gjorde det også mulig for Christianiafolk å ta utflukter i helgene og i feriene.

Banen ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm, men ble senere oppgradert til normalsporet bane med sporvidde 1435 mm. Det skjedde samtidig med at det ble anlagt dobbeltspor mellom Sandvika stasjon og Vestbanestasjonen. Åpningen av den nye banen skjedde 11. februar 1920.
Strekningen fra Vestbanen til Brakerøya ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å skaffe strøm til banen ble Hakavik kraftverk ved Eikeren bygget. Alle disse oppgraderingene på begynnelsen av 1920-tallet var store og krevende prosjekter.

Grunnen til at man fra starten anla en smalsporet bane, var at man mente norsk natur var vanskelig å legge jernbaneskinner i. Mange argumenterte mot dette, og mente viktigheten av å ha en jernbane som tålte tyngre trafikk veide mer.

I Drammen var man skeptiske til å anlegge jernbane til hovedstaden. Man var redd for å miste økonomiske fordeler. Dampskipstrafikken til Christiania ville bli utkonkurrert, og de mente Drammen ville ende opp som en forstad til hovedstaden,

Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika stasjon til Asker stasjon i 1958, og i 1973 åpnet Lieråstunnelen med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.

I 1980 åpnet Oslotunnelen, og trafikken på Drammensbanen ble gradvis overført til Oslo Sentralstasjon. Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989.

Røyken stasjon ble åpnet som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå på Spikkestadlinja. Spikkestadlinja er en sidelinje til Drammensbanen. Den gikk opprinnelig fra Asker til Gullhaug og ble i 1994 kortet ned til strekningen Asker – Spikkestad.

Askerbanen er en dobbeltsporet bane som går parallelt med Drammensbanen mellom Lysaker og Asker. Bærumstunnelen, som en stor del av Askerbanen går gjennom, ble åpnet i 2011. Dette løste mange kapasitetsproblem som Drammensbanen etter hvert fikk. Bærumstunnelen er
en 5,5-km lang jernbanetunnel mellom Lysaker og Sandvika. Tunnelen starter ved Marstranderveien og går fram til Engervannet øst for Sandvika. På det dypeste ligger tunnelen 14,85 meter under havoverflaten, som er det laveste punktet på den norske jernbanen. Grunnforholdene gjorde at den måtte legges så dypt.
Askerbanen er dimensjonert for 160 km/t som toppfart.

Det var ikke bare behagelig å kjøre tog den første tiden. Vognene var trange, og om vinteren ble det fyrt i koksovner som bare varmet en del av vognen; ved vinduene var det iskaldt. Belysningen var parafinlamper. I 1922 ble banen elektrifisert, og det ble slutt på røyk og sot både inne i toget og for dem som bodde langs linjen.

Den første tiden var togene ofte forsinket, ikke minutter, men timer.
Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, som bodde en periode på Høvik, skrev en meget sint artikkel om dette. Driftsbestyreren for jernbanen følte seg krenket og anla sak, som Bjørnson tapte. Forfatteren måtte betale en stor bot.

Stasjonene ble fort et senter for det sosiale liv. Folk kom dit for å hente aviser, for å slå av en prat og for å levere eller hente folk som reiste med toget. Ungdom begynte også å samle seg ved stasjonene, og noen steder måtte det organiseres politivakt.

Stasjoner som det finnes markører for på kartene på dette nettstedet:

Lysaker

Myra

Stabekk

Strand

Ramstad

Jong

Kilder: