Adressen er Gamleveien 132. (Gårdsnr. 99, Bruksnr. 12)
Den første fastskolen startet i 1866, og den holdt til i to år på Nedre Bjerke (Løkka).
I 1869 ble det bygget skole på en tomt som ble skilt ut fra Trulsrud (se de to øverste bildene)
Ny skolebygning kom i 1913 (tredje bilde ovenfra). Denne bygningen utgjør kjernen i bygningen fra 1937 (fjerde bilde ovenfra). I skolebygningen fra 1913 var det bad, og bygdens folkebad ble åpnet i 1914. Det var to badedager annenhver uke.
Skolehuset fra 1937 ble også fast tilholdssted for framhaldsskolen. Framhaldsskolen bygget på avsluttet syvårig folkeskole og var et mindre teoretisk og mer praktisk rettet alternativ til realskole/middelskolen. I motsetning til realskolen kvalifiserte framhaldsskolen ikke for gymnaset.
Under andre verdenskrig (1940−1945) var skolen preget av det tyske styret. Det var strengt forbudt å bruke nisselue og andre klesplagg i demonstrativ hensikt. Alt ble gjennomregulert. Alle måtte delta i skirenn som skulle holdes innen fastsatt tidsfrist, og alle måtte innta 10 ml tran i lærerens påsyn.
Etter 1950 økte elevtallet raskt. Etterkrigskullene kom for fullt. I 1866 var det 84 elever og i 1957 var det 231 elever på Lommedalen skole. Nye Bryn skole tok da over en del elever.
Skolen fikk nye bygninger som senere ble revet. Se bildet ovenfor fra 2004.
En moderne ny skole sto ferdig i 2010.
I skoleåret 2022/2023 var det 373 elever ved skolen.
Bygningen fra 1937 er fredet. Her er det blant annet administrasjonskontorer, personalrom og bibliotek for den nye skolen.
Lommedalen husmorlag har hatt et godt og nært samarbeid med skolen. Laget har blant annet forært skolen kunst, orgel og piano. Det har også bidratt med tilskudd til premier og skoleturer. Lommedalen Kvinneforening har stått for 17. mai-tilstelninger og juletrefester.
Lommedalen boksamling (utlånsstasjon) har i en periode holdt til på skolen (etter å ha vært på Solhaug). Den ble nedlagt i 1990.
Det fortelles om en mann som het Kristian Løkka (fra Nedre Trulsrud) som stadig gikk frem og tilbake på veien foran skolen, da den lå på Nedre Bjerke (Løkka), for å mosjonere. Elevene på skolen gjettet en dag gåter, og lærerinnen spurte om noen visste hva det var som går og går og aldri kommer til døra. Narve Bonna, som senere ble en kjent skihopper, rakte opp hånden og svarte: Det er'n Kristian Løkka. Dette vakte stor munterhet i klassen.
Litt mer skolehistorie fra Lommedalen
I 1801 ble det organisert skole med egen omgangslærer i Lommedalen. Tidligere hadde det vært skole bare fire to-ukers perioder i året med lærer fra Bærums Verk. Det var teologen Jacob Neumann, senere prost i Asker og biskop i Bergen, som sto for den nye organiseringen. Han var en av tidens fornuftsprester. Pugging måtte unngås, det viktige var å forstå. Dette ble gjenspeilet i hans forskrifter for lærebøker i naturfag, dyrestell og jordbruk. Neumann var langt forut for sin tid, hans tanker ble ikke alltid ble fulgt opp.
Skolen ble organisert slik at det gikk på omgang mellom gårdene å ha en 14 dagers periode med skole. Det var en måned mellom hver skoleperiode. Da var det skolefri, men ikke arbeidsfri. Det var mye å gjøre for barn og ungdom på gårdene og i skogen.
I skoleperiodene var det ikke alltid så lett å komme til skolen. Typiske fraværsmeldinger var "ufremkommelig vej", "mangler sko" og "måtte være hyrde (gjeter) på Wensaas". Ski var et vanlig fremkomstmiddel om vinteren, noe som bidro til at Lommedalen fikk mange gode skiløpere.
De elevene som bodde på gårder i Lommedalen som lå nær Bærums Verk, gikk på skolen der.
Se egen omtale.
Læreren bodde på den gården som hadde skole. Som den første læreren ansatte Neumann Ole Olsen som "kunde læse meget reent og tydelig, som og at stave ordentlig". Han var lærer fra 1802 til 1846.
I 1824 var det 24 av 66 barn i Lommedalen som kunne lese, og én kunne regne. Dette var betydelig bedre enn i resten av Bærum der bare 20 av 100 kunne lese.
Da fastskole ble innført i 1866 var elevene først på Nedre Bjerke. I 1869 ble det som nevnt bygget et eget skolehus på en tomt skilt ut fra Trulsrud. Det ble senere påbygget. Overlærer og lærere kunne bo i dette huset.
Skolen ble gradvis mer organisert. I 1892 ble det 4-delt skole og i 1917 7-delt skole. Da var det 106 elever som kom fra ca. 60 små og store bruk. Det var vårferie fra 13. mai til 1. juni og slåttonnferie fra 18 juli til 18 august.
I 1934 ble det vedtatt å flytte elevene fra Bærums Verk skole til Lommedalen skole. Både småskolen og storskolen ble nedlagt (fordi det var for få elever?). Men flyttingen skjedde ikke uten protester. Skyssordninger som favoriserte elevene fra Bærums Verk var en av sakene det ble diskusjon om.
I Lommedalen var en positiv konsekvens av flyttingen et større skolehus.
Les mer om Ole Olsens omgangsskole i Lommedalen her:
Sødal, Henrik. (1977). Fra omgangsskole til faste skoler i Bærum. Bærum skolestyre. s.16
Mer om skolehistorie i Bærum: Se Rik på historie s. 71
Musikkorpset
Det ble bestemt å starte guttemusikk på et møte på Lommedalen skole i 1936. De overtok instrumenter og noter fra Lommedalen ungdomskorps som skulle nedlegges. På grunn av krigen og rasjonering, fikk ikke korpset egen fane før i 1950.
For å støtte korpset ble foreningen Musikkvernet dannet i 1948 av interesserte mødre. Foreningen ga støtte til kjøp av instrumenter, og den sørget for at korpset for første gang kunne opptre i uniform i 1952.
I 1957 søkte korpset etter jenter som ville spille paradetromme, og på landsstevnet i Trondheim i 1958 marsjerte disse inn på stadion til stor jubel, og døren var åpnet for jenter i korps.
I 1962 ble navnet endret til Lommedalen skolekorps.
Korpset har vært drevet av entusiastiske formenn og styremedlemmer.
I dag (2023) har korpset ca. 32 medlemmer, fordelt på hovedkorps, junior og aspiranter. Korpset rekrutteres fra Lesterud skole (nå Anna Krefting skole), Bærums Verk skole og Lommedalen skole.
Lommedalskoret
Lommedalskoret er (2023) et blandakor med rundt 60 sangere i alle aldre fra hele Bærum.
De øver hver tirsdag 19.00–21.45 i aulaen på Lommedalen skole.
Repertoaret er variert: Prøysen, skillingsviser, ”svisker”, musikk fra operetter, klassisk musikk av blant andre Mozart, Mendelssohn, Pucchini og Vivaldi, nyere klassisk musikk, julesanger, salmer og gospel.
Korleder er Bente Linderud.
På hjemmesiden (2023) står blant annet følgende:
Koret ble stiftet 6. februar 1938. Det ble oppløst i februar 1942, men senere samme år samlet noen ungdommer seg igjen med samme dirigent, Halvor Næsje, og tok etter hvert navnet Lommedalen sangkor. Koret skaffet seg hvite sangerluer i 1943, trolig av fallskjermsilke, til en samlet sum av 104 kroner.
I januar 1944 ble vår første flotte fane tegnet av kunstmaler Sigurd Eriksen, som leide hytte i dalen og malte fanen gratis. Den nye fanen er brodert av kormedlem Ole Gundersen til femtiårsjubileet i 1988. Motivet er det samme, dalen sett fra Toppenhaug mot nord.
Repertoaret er variert. Målene vi øver mot hvert halvår er en større konsert og et par uformelle minikonserter. Åpen allsangkveld på Lommedalen skole har vist seg å være svært populært. Hver vår arrangerer vi kortur over en langhelg for medlemmene med ledsagere for å pleie godt vennskap, og holder gjerne en liten konsert eller to i friluft.
75årsjubileet har vært markert med både jubileumsfest og jubileumstur. I Tallinn hadde vi felles konsert og sosialt samvær med et estisk kor, og opplevde igjen hvordan sangen binder folk sammen på tvers av nasjoner og kulturer.
I 2020 ble navnet endret til Lommedalskoret.
Kilder:
Johnsrud, Even Hebbe (1966). Lommedalen skole 1866 – 1966. Utgitt av Jubileumskomiteen
Lokalhistoriewiki
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek
lommedalenskolekorps.no
Koht, Halvdan. (1924). Bærum. En bygds historie 2. Utsendt fra Kommunehuset
