22. mai 1874 ble masovnen "blåst ned" (slukket) for siste gang.
Bærums Jernverk fortsatte som jernstøperi og mekanisk verksted frem til 1964. Nå ble det benyttet utenlandsk jern og skrapjern.

Støpningen foregikk fra gammelt av ved at man først skar ut plater i tre med det mønsteret man ønsket. Dette var det egne bilthuggere (treskjærer) som gjorde. Disse treplatene ble så presset ned i fin sand, slik at det ble et avtrykk i sanden. Til slutt ledet man flytene jern over sanden. Slik kunne man støpe plater med ulike mønstre og så sette disse sammen til for eksempel ovner.
Tidligere sto det et høyt sandtårn på siden av støperibygningen ut mot Lommedalsveien, der man lagret sand til støpningen. Man kan se rester av dette i dag. Inne i tårnet er det nå (2017) vareheis.
Sanden man brukte var meget fin og blandet med noe leire og rust. Det var viktig at sanden ble hard nok når treformene ble presset ned i den. Jernet som kom flytende, måtte ikke rive med seg noe av sanden.

Jernet mann fikk fra masovnen, kaltes rujern (nå sier vi råjern). Noe ble brukt direkte til støpning av ferdige produkter som ovner, men det kunne også behandles videre med en stangjernshammer, slik at man fikk smibart (formbart) jern.

På Ovnsmuseet på Bærums Verk, rett nord for den gamle støperibygningen, kan man se antikke støpejernovner og andre gjenstander av støpjern som ble laget på Bærums Verk.

I 1936 ble den gamle støperibygningen ombygget, utvidet og modernisert (til venstre på øverste bilde). I den forbindelse rev man også toppen av den gamle masovnen, og den gjenstående delen ble fylt med stein og skrot. En av de tidligere forvaltere brente dessverre da også blant annet en del gamle tremodeller til ovnsplater.

Det kom nytt støperi (til høyre på øverste bilde) med elektrisk smelting i 1957. Dette ga bedre kvalitet på produktene. Maskindeler var nå et viktig produkt. Støperiet ble nedlagt i 1964, og driften lagt om til trevareindustri, blant annet produksjon av dører. Dette hadde sammenheng med at det ble mindre behov for støpte jernovner etter at elektrisiteten slo gjennom, og at strømmen til driften av støperiet var dyr.

Dørfabrikken som Harald Løvenskiold startet i 1952/1953, benyttet delvis støperibygningen både til produksjon og lager. Fabrikken vokste jevnt. Den var Bærums viktigste arbeidsplass frem til den ble flyttet til Telemark i 1977/1978.

Fra 1985 har det vært handelssenter i Støperibygningen på Bærums Verk. Innerst i lokalet til Verket Interiør står det igjen murvegger som hørte til den gamle jernhytten omkring masovnen.

Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Tore Sandem. Løvenskiold-Vækerø

Hauge, Yngvar. (1953). Bærums verks historie. H. Aschehoug & Co.

John H. Olsen. Tidligere funksjonær ved støperiet ved Bærums Verk