Coop Norge var i 2019 Norges nest største dagligvareaktør (når det gjelder markedsandel). Bare NorgesGruppen var større.

Alle samvirkelag i Norge har felles historisk bakgrunn i den såkalte Rochdaletradisjonen, som har navn etter byen Rochdale ved Manchester i England, der det første samvirkeforetaket av denne typen ble grunnlagt av byens vevere i 1844, og der prinsippene for samvirkelaget først ble nedfelt.

Forbrukersamvirkelagene i Norge starter midt på 1800-tallet. I Bærum ble Østre Bærum Kooperative Selskap stiftet i 1904. Den første forretningen lå på Bekkestua. Se egen omtale. Denne forretningen startet med kundegrunnlag fra Egne hjem. 70 typografer herfra var de første medlemmene.
Vestre Bærum Samvirkelag ble stiftet i 1920. Bærum Samvirkelag ble etablert i 1972 ved sammenslåing av Østre Bærum Samvirkelag og Vestre Bærum Samvirkelag. Samvirkelaget endret i 2001 navn til Coop Bærum, og etter sammenslåing med Geilo Samvirkelag, Røa Handelsforening, Coop Sunhov (Sunnhovd) og Coop Nedre Buskerud, endret selskapet navn til Coop Vestviken BA. Administrasjonen ligger på Bekkestua. Coop Vestviken er underlagt Coop Norge.

Coop i Bærum var først ute med å etablere kjedekonsepter. Mange husker matvarekjeden
S-laget. Domus var Norges første kjøpesenterkjede. Coop var også først ute med å etablere selvbetjente butikker (1947) og fikk tidlig egne varemerker for bedriften, de "blå-hvite" varene.

Gjennom medlemskap i et samvirkelag er det Coops omkring 1,9 millioner medlemmer som eier virksomheten. Medeierskapet gir mulighet til å påvirke, og til å få en del av det overskuddet som skapes. En viktig målsetning for samvirkelagene har alltid vært å skaffe medlemmene varer til fornuftige priser. Organisasjonen har også ønsket å ta et samfunnsansvar. Se lengre ned.

De fleste samvirkelagene er tilsluttet Coop NKL, som er en landsomfattende sammenslutning av forbruksforeninger, dannet i 1906.

 

Generelt om samvirkelagenes utvikling og stilling i Norge
Espen Ekberg har i sin doktorgrad (2008) skrevet blant annet dette (noe redigert):

I de fleste land har samvirkelagene som oppsto på 1800-tallet kollapset totalt eller mistet fotfestet. Norge er et av de få landene hvor ordningen derimot ble en suksesshistorie som fortsatt lever i beste velgående. I Norge var det samvirkelagene som sto i spissen for sentrale innovasjoner som selvbetjeningsbutikker, supermarkeder, hypermarkeder (har blant annet også fritidsrelaterte varer), standardisert nasjonal markedsføring, integrert kjededrift (her til lands hadde vi fram til 1950 en lov som forbød personer å eie mer enn én butikk, og dermed hadde ingen store matvarekjeder hatt reelle muligheter til å etablere seg før det) og elektroniske lojalitetsprogrammer (program som belønner kundene).
I for eksempel Storbritannia var det de store private matvarekjeder som sto for denne utviklingen.

Samvirkelagene, gjennom fellesforeningen Norges Kooperative Landsforening (NKL), gjorde noen viktige valg i Norge etter 1945, og dette gjorde dem til en drivkraft i moderniseringen av norsk dagligvarehandel. De lokale samvirkelagene måtte da ofre noe. For å effektivisere og modernisere samvirkelagene, valgte mange av butikkene å gå på akkord med grunnprinsippene om demokrati og makt til medlemmene. De ble med på NKL sine planer om at innkjøp til alle butikkene skulle gjøres sentralt av NKL. Dermed ble innkjøpspartiene store og prisene følgelig lavere. Etter hvert så flere og flere butikker fordeler ved ordningen, fordi de nå kunne tjene mer og dermed gi mer overskudd ut til medlemmene sine.

I Norge opplevde ikke samvirkelagene noen stor konkurranse fra private dagligvarehandlere før utover på 1980- og 1990-tallet, da Rema og Rimi ble lansert. Mange tenker at dette var fordi nordmenn var så politisk bevisste og antikapitalistiske i holdningene sine, at de for enhver pris støttet opp om samvirkelagene. Det var nok i større grad en politisk handling å gå på samvirkelaget midt på 1900-tallet, men den aller viktigste grunnen til samvirkelagenes oppslutning har alltid vært at det lønte seg – man fikk utbetalt en liten pengesum i året.

Men hvorfor kunne ikke de private kjøpmennene gi samvirkelagene konkurranse slik som de britiske, etter at loven fra 1950 var opphevet? Det kan være flere grunner til dette. Den nye trenden om å effektivisere butikkene innebar blant annet selvbetjening, større lokaler og flere varer. Kjøpmennenes ideal om selvstendighet og mulighet til å velge sine egne varer, sto sterkt, og dessuten hadde mange kjøpmenn ikke råd til å bygge ut butikkene slik at de passet en slik modernisering. De var rett og slett en del av en gammel kultur.

Samfunnsansvar
Teksten er basert på en artikkel på Wikipedia som ble oppdatert i 2022.

Coop har etablert Coop Solidaritetsfond, som støtter prosjekter drevet av Norsk Folkehjelp. Coop Solidaritetsfond har til formål å samle inn og forvalte pengemidler som skal nyttes til solidaritetsarbeid og kooperative tiltak i utviklingsland og i Norge, for gjennom dette å fremme den sosiale og økonomiske utvikling på vedkommende sted.

Coop støtter prosjekter i Mosambik, Kambodsja, Bolivia, Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Fondet samler inn penger gjennom Coops panteautomater.

I 2000 var Coop med å etablere stiftelsen Initiativ for etisk handel (IEH). Stiftelsens mål er å legge til rette for at norsk import bidrar til en sunn sosial og økonomisk utvikling i opprinnelseslandene.

Coop Norge støtter Frelsesarmeens humanitære arbeid, blant annet gjennom butikkinnsamlinger. I tillegg har Coop Norge Kaffe en samarbeidsavtale med Sally Ann, som er Frelsesarmeens enhet for utvikling av lønnsom, rettferdig handel mellom u-land og i-land.

Coop er hovedsponsor for Rosa sløyfe. Dette er Kreftforeningens årlige aksjon, der formålet er å spre informasjon og kunnskap om brystkreft, og samle inn midler til forskning og bedre behandlingsmetoder.

Ifølge egne opplysninger stiller Coop etiske krav til sine leverandører med hensyn til alle typer innkjøp, og kravene omhandler arbeidsforhold, menneskerettigheter, miljø og dyrevelferd, og forbud mot korrupsjon. Kravene ble revidert i 2017. Endringen innebærer at alle produksjonssteder i høyrisikoland hvor Coops varer produseres skal kontrolleres av en uavhengig instans.

I 2016 vedtok Coop en null-visjon for kasting av mat. Butikkene står for ca. 20 prosent av matsvinnet i Norge. 60 prosent kastes av forbrukerne. Totalt ble det kastet 350 000 tonn spiselig mat i Norge i 2015.

Våren 2018 arrangerte Coop ryddeaksjonen «Coop rydder Norge» i samarbeid med organisasjonen Hold Norge Rent.

 

Dagligvarekjeder
EXTRA (tidligere Coop extra) er et supermarked med lavpris som hovedfokus.

Obs (tidligere Coop obs! Hypermarked) er et hypermarked med ekstra store butikker og med varer fra flere bransjer under samme tak. Kjedens 30 butikker (2012) er først og fremst lokalisert i de større byområdene i Norge.

Coop mega er supermarked med middagsvarer og ferskvaredisk. Kjeden er etablert på større tettsteder og i de fleste norske byer.

Coop prix er en lavpriskjede med begrenset utvalg.

Coop marked er små nærbutikker og den minste dagligvarebutikken i porteføljen. Den har preg av å være landhandelbasert med det mest nødvendige av dagligvarer, og er sjelden å finne i sentrumstrøk.

Matkroken var tidligere eid av ICA Norge, som ble kjøpt opp av Coop Norge i oktober 2014. Matkroken fortsatte i samme form med et unntak av at varesortiment er Coops. Matkroken driver mindre nærbutikker med utvalg av ferskvarer, gourmetmat og gatekjøkkenmat.

Tidligere kjedekonsepter i Coop Norge SA
DOMUS var dagligvare/supermarked/altmuligbutikk/varehus som eksisterte fra 1950 til det opphørte i 1997, med unntak av noen få butikker som ble omprofilert til DOMUS Klær og Sko for Damer og Herrer. Noen få andre DOMUS varehus ble gjort om til DOMUS kjøpesentre.
DOMUS Klær og Sko for Damer og Herrer fikk drive videre privat gjennom Coop (mer eller mindre kjøpmannseid), noe som varte til 2012.

DOMUS Stormarked, ble omprofilert til Obs! Stormarked i 1975.

EXTRA BYGG (tidligere Coop extra bygg). Dette var byggevarebutikker.

IDEEL (S-Elektro fra oppstarten i 1975 og frem til 1991), solgte brune- og hvitevarer. Flere IDEEL butikker ble omprofilert til Power Coop i 2000 gjennom handel med Coop i Sverige. I 2002 ble de gjenværende IDEEL butikkene omprofilert til Coop elektro, mens alle gjenværende
Power Coop-butikkene med unntak av 2 butikker (omprofilert til Coop elektro) ble solgt til Expert.

Power Coop, var en elektronikkjede. Power Coop ble åpnet i 2000 som et prøveprosjekt og samarbeid med svenske Coop Elektro AB og med norske Coop NKL
(fremtidige Coop Norden AB). I 2002, etter 2 år med underskudd og lite fortjeneste, ble alle de gjenværende Power Coop-butikkene med unntak av 2 butikker (omprofilert til norske Coop elektro) solgt til norske Expert.

Smart Club varehuskjede ble etablert i 1995 av Atle Brynestad, og kjøpt opp av Coop Norge SA i 2008. Smart Club hadde fire varehus i Norge (Alnabru, Råde, Slependen og Tiller). I november 2013 åpnet Obs! og Obs! Bygg i Smart Clubs gamle lokaler på Alnabru, og EXTRA ble åpnet på Slependen. Smart Club i Råde er stengt. Smart Clubs mindre forretninger på Bislett, Skedsmokorset og Sofiemyr er også omprofilert til Coop.

Se også Samvirkemuseet og Samvirkeskolen.

Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Bærum Samvirkelag)

Wikipedia

Vårt Bærum (2020). Dinamo Forlag

forskning.no

E24