Nesøygodset og Knud Frantzen
Nesøygodset var en godssamling som fra 1350 til 1600 tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens hovedgård var Nesøya setegård i Asker. Godssamlingen omfattet ellers mange gårder i Asker, Bærum, Drammen og tilgrensende bygder. I en periode hørte over 100 gårder i Asker og Bærum til godset. Det omfattet 30% av all jord i Bærum, og 50% av jorda i Lommedalen.
Ved giftermål økte godssamlingens størrelse − blant annet kom det på 1400-tallet inn en godskomponent med Fossnes i Arnadal. Andre godskomponenter var fra områdene rundt Lekum i Eidsberg og Stumberg i Idd.
Første oppførte eier var Guttorm Eiriksson (1280–1349) som overlot eiendommen til sin datter Gudrun. Godset gikk deretter videre til datteren Elin og deretter til hennes sønn riksråd Olav Håkonssøn.
Olav Håkonssøn (død 1458) overlot eiendommen til sin datter Gudrun som gav den videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommen gikk i arv i familien og tilhørte blant annet adelsslekten Rosenkrantz.
Stattholder Christopher Urne (1593–1663) kjøpte i 1639 Nesøya hovedgård med "tilligende jordegods".
Urne eide et stort antall gårder i Asker og Bærum, herunder Kjørbo. I 1639 kjøpte Urne også gården Lysaker, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for Nesøygodset. En setegård var en adelsmanns hovedgård, der han hadde fast sete eller bopel.
Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til Knud Frantzen (se nedenfor). Han bosatte seg senere på Kjørbo. Kjørbos betydning i forhold til Nesøygodset er diskutert i artikkelen Nesøygodset og Kjørbo av Helge Karlsen i Asker og Bærum historielags skrifter nr. 55.
Senere tilhørte Nesøygodset slektene Krefting, Leuch og Vogt.
Nesøygodset, og rester man kan finne i dag på Nesøya, er grundig omtalt på sidene til Nesøya Eldres Vel.
Knud Frantzen (Knut Frantsen, Knud Fransen, Knud Frandsen)
Knud Frantzen var født i København i 1624. Hans far var fattighusdirektør.
Han reiste til Norge og fikk her ulike verv i kommuneadministrasjon og i statstjenesten.
I 1659 giftet han seg med Elise Ambjørnsdatter, en rik rådmannsdatter fra Tønsberg. Hun brakte store verdier inn i fellesboet.
I begynnelsen av 1660-årene startet Knud Frantzen å skape et godskomleks. Han kjøpte pantobligasjoner i mange store gårder som Abilsø, Skøyen, Opsal, Braaten, Manglerud og Rødveit. Han investerte gjerne i gårder med eiere han visste satt hardt i det. Når disse gårdene kom på tvangsauksjon, kunne han som kreditor overta gårdene til en rimelig pris.
Da Nesøygodset kom på salg slo Knud Frantzen til og kjøpte dette (eller deler av dette) i 1663. Han ble fortsatt sittende med gårdene han eide i Østre Aker. Året etter kjøpte han Snarøya, og han fortsatte å kjøpe gårder i Bærum, vesentlig klostergods. Han eide etter hvert mange skogrike eiendommer, og han drev det stort innen trelasthandel.
Knud Frantzen bosatte seg på Kjørbo, Kjørbos betydning i forhold til Nesøygodset er diskutert i artikkelen Nesøygodset og Kjørbo av Helge Karlsen i Asker og Bærum historielags skrifter nr. 55.
I Tanum kirke hadde Knud Frantzen egen stol, Kiørbo stol, lengst fremme på sydsiden.
Han nøyde seg ikke med bare å være Knut Frantzen som bodde på Kjørbu. Han kalte seg selv Knut Frantzen til Kiørboholm.
Knud Frantzen bidro i stor grad til den industrielle utviklingen i Asker og Bærum og sørget for mange nye arbeidsplasser. Han bygget ut elver og fosser, drev sagbruk, drev kalkproduksjon i stor stil og sørget for at produktene ble omsatt.
På 1670-tallet begynte Knud Frantzen, av uklare årsaker, å selge eiendommer. I 1674 solgte han deler av Nesøygodset til Anna Felber Krefting på Bærums Verk. Hun hadde mottatt store summer fra danskekongen for levering av krigsmateriell fra jernverket.
I 1682 kjøpte Herman Krefting, som da var eier av Bærums Verk, flere gårder som lå under Nesøygodset. Da var det ikke Knud Frantzen som solgte, men Jacob Didriksen. Jacob Didriksen hadde overtatt mye av verdiene til Knud Frantzen.
(Opplysningene ovenfor er hentet fra
Schjander d.e., Fredrik. Knud Fransen. Et tidsbilde fra Asker og Bærum i 1600-årene. Vest for byen (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1968−1973)
I boka Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget. står det at det var Johan Krefting som kjøpte Nesøygodset i 1674 og at det var Anna Krefting som kjøpte i 1682. Det var Anna Krefting som eide jernverket i 1682, og det tyder på at det siste er riktig. Dette må oppklares).
Samme år kjøpte Knud Frantzen Oustøya. Han var tydeligvis fortsatt en velholden mann, og han og hans kone donerte blant annet to praktfulle alterstaker til Tanum kirke.
Knud Frantzen døde i 1687 og ble bisatt i Haslum kirke. Han ble først lagt i et murt gravkammer under kirkegulvet foran korbuen, men ble senere flyttet til kirkegården. Samtidig med denne flyttingen ble det i gulvet over det stedet gravkammeret lå, nedfelt en stenplate. Fra kisten er blant annet dekorasjoner bevart. Se bildene nedenfor.
Kilder:
Schjander d.e., Fredrik. Knud Fransen. Et tidsbilde fra Asker og Bærum i 1600-årene. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1968−1973)
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Karlsen, Helge. (2015). Nesøygodset og Kjørbo. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 55
