Adressen til Kampen er i dag Kampeveien 150 og 151. (Gårdsnr. 107, Bruksnr. 2)

Jonsudkampen har i dag Gårdsnr. 107 og Bruksnr. 1.

I området lå opprinnelig gården Danielsbråten. Trolig stammer navnet fra skogfinnen Daniel Paulsen, som, sammen med Paul Madsen, skal ha kommet fra Sverige, og ulovlig ha ryddet plassen på 1660-tallet i "kongelig majestets allmenning".

På 1800-tallet, etter utskiftinger (omfordelinger av jord og skog mellom gårdene), var gården delt. Den bestod da av Thomasrud, som lå der Kampen ligger i dag, og Østre og Vestre Kampen, som lå der Jonsrudkampen ligger i dag. Se detaljkart. Navnet Kampen er altså blitt brukt om flere steder. Østre og Vestre Kampen ble senere kjøpt av Øvre Jonsrud, derav det nåværende navnet Jonsrudkampen. Se også kommentar om navnproblemer lengre ned på siden.

Navnet Kampen kan komme av den bratte fjellveggen i østhellingen mot Åmotkollen.
På 1700-tallet skal stedet ha blitt kalt Kampenhaug etter en kar som het Kristoffer Henriksen Kampenhaug som bodde der. Det er uklart når navnet ble kortet ned til bare Kampen.

Mange dyktige jegere har bodd på Kampen. I 1793 kom Ole Nilsen til Kampen. Hans store interesse var jakt, spesielt bjørnejakt, og han var en viden kjent jeger. Byfolk og andre søkte hans selskap, og Ole ble en læremester i kunsten å jakte. Jakt på bjørn foregikk med utlagt åte eller med selvskudd. Jakten ga også inntekter for gården. Det var gode priser både på bjørnekjøtt og bjørnepels.

Thore Eriksen kjøpte Thomasrud (nå Kampen) i 1852. Han og hans kone Maren Larsdatter ryddet og dyrket mer jord, og gården kunne fø 10−12 kuer og en hest. Deres sønn Martin overtok på begynnelsen av 1900-tallet. Med Martin og søsteren Mathilde begynte en ny æra i gårdens historie. Kampen, som tidligere hadde vært samlingssted for jegere, ble et senter for skiløpere og skiturister. Martin giftet seg med Olga og de fikk tvillingdøtrene Marit og Åse.

Mixklubben, med toppskiløperne Thorleif Haug og Thoralf Strømstad som sentrale medlemmer, hadde tilhold på Kampen i mellomkrigstiden (1918−1940). De kokte sin egen skismøring som blant annet bestod av bivoks, kvae, sykkelslanger og grammofonplater. Klubben arrangerte også det kjente nyttårsrennet med langrenn og hopprenn i Kampenbakken i perioden 1918−1936.
Ved hopprennet 1924 var det, ifølge protokollen, 500 tilskuere. Kampenpokalen for lengste stående hopp står utstilt på skimuseet i Holmenkollen (se bilder).
Mixklubben hadde tilhold i Mixhytta rett øst for Kampen. Den ble bygget i 1929 og hadde Kampebakken som nærmeste nabo. Se detaljkart
Sentralt i det spesielle skimiljøet på Kampen sto Martin Kampen. Han var en stor inspirator og miljøskaper. Han ryddet løyper og vedlikeholdt hoppbakken. Han var også en dyktig skiløper. I 1923 deltok han i Holmenkollens 50-km. Da gikk han først på ski fra Kampen til Holmenkollen. Der deltok han i løpet som hadde en runde innover Krokskogen og passerte Kampen. Etter løpet gikk han hjem igjen. Da hadde han krysset Sørkedalen fire ganger!

Kampen var et kjent serveringssted i perioden 1929–2000, drevet av flere generasjoner Kampen: Mathilde, Martin, Olga og Marit Kampen.

Familien på Kampen var sterkt engasjert i motstandsarbeidet under andre verdenskrig
(1940−1945). De holdt ofte ettersøkte folk i skjul, blant annet norske og russiske flyktninger. Under pløying fant Martin Kampen en gang to konteinere i åkeren. Innholdet ble levert til motstandsfolk, konteinerne ble senket i Setervann, og fallskjermene ble farget og sydd om til kjoler til barna.

Kommentar om navnproblemer
Det har vært vanskelig å finne ut nøyaktig når betegnelsene Danielsbråten, Tomasrud og Kampen har vært brukt, hvor disse plassene lå i ulike tidsperioder og hvordan eierforholdene har vært. Innledningen øverst på siden bygger på kildene nedenfor. I tillegg kan følgende nevnes:
Det ligger et område rett syd for dagens Kampen som ifølge Bærumskart (2023) kalles Tomasrud. Dette skal i en periode ha vært en husmannsplass under Kampen. Tomas var husmann omkring 1830. Se detaljkart.

Det ligger et område nordvest for, og et område øst for dagens Kampen som ifølge Bærumskart (2023) begge kalles Danielsbråten. Her skal det finnes hustufter, men disse er det vanskelig å finne. Se detaljkart.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Mer om finnene: Se Barlinddalen og finnene.

Kilder:

Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Olsen, John H. (2007). Danielsbråten/Kampen − en finneplass, fra jaktsenter til Norges første skisenter. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 47.

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek. Martinsen, Liv. (1983)

Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag

Grimestad, Sverre (2013). Nordmarka i nord. Dreyers forlag, Oslo

Odd Joachim Olsen. Beboer i Kampeveien 48 i Lommedalen

SEFRAK-registeret

Bærumskart

Bård Mostveit. Lokalhistoriker.
Belsetveien 119. Mobil: 936 97 762
E-post: bmostvei@online.no