Det eldste navnet man kjenner på Bjørum var Biarefni, som betyr gårdemne, en plass som kunne bli til en gård. Senere har navnet vært skrevet Biaræfni, Biaræmpnno, Bierum og Biorum.
Gården ble ryddet i yngre jernalder (750 evt.–1050 evt.) mellom Frogner og Isi.
Bjørum tilhørte Tanum kirke og Nonneseter kloster, senere var også Asker kirke eier. Etter reformasjonen på 1500-tallet ble gården krongods. I 1668 kjøpte Knud Frantzen Bjørum, og Bjørum ble da en del av Nesøygodset. Fra 1674 kom gården under Kreftingfamilien på
Bærums Verk da Anna Krefting (født Felber) kjøpte den etter at Knud Frantzen gikk konkurs. Etter 1783 har gården vært eiet av bønder, bortsett fra den vestre delen av Bjørumskogen som Bærums Verk beholdt.
Bjørum hadde to brukere i middelalderen, men etter svartedauden (1350) bare én.
I 1804 ble gården delt i Østre Bjørum og Vestre Bjørum.
Bjørum var en skogsgård, hvor kullbrenning var viktig mens jernverket (Bærums Verk) var i drift.
.
I 1610 hadde gården sag, sannsynligvis ved fossen der Bjørum Sag senere ble bygget.
Fra 1674 hadde Bjørum tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven.
Bjørum setret på Gotland, Burås og Toverudseter i Vestmarka.
Vestre Bjørum
Adressen er Bjørumveien 12. (Gårdsnr. 67, Bruksnr. 1)
På Vestre Bjørum lå det en skolestue som fortsatt står. Skolen her var i bruk fra 1866 til 1880 da Bjørum skole sto klar.
Vestre Bjørum hadde i 1826 70 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og
10 sauer. Gården solgte det året 30 favner ved.
I 1939 hadde gården et samlet areal på 546 dekar, hvorav 146 dekar var til jordbruk og
400 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 2 kalver, 2 unge okser, 4 kviger, 10 kyr, 6 smågris, 2 purker og 40 høns. Det ble dyrket 11 dekar vårhvete, 14 dekar bygg, 20 dekar havre,
2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 1 dekar fôrnepe, 1 dekar kålrot og 6 dekar fôrbete. I hagen var det 86 frukttrær og 15 bærbusker.
Våningshuset ble bygget i 1835 og ble restaurert av Riksantikvaren på slutten av 1900-tallet.
Gården driver i dag (2020) med gress- og kornproduksjon.
Vestre Bjørum har tidligere vært besøksgård. Gården har hatt høner, geiter, sau, minigris, påfugl, kaniner og hester.
Østre Bjørum
Adressen er Bjørumveien 10. (Gårdsnr. 67, Bruksnr. 2)
Østre Bjørum hadde i 1826 85 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 30 favner ved. De sådde 13 tønner korn og satte 14 tønner poteter.
I 1939 var gården på 648 dekar, hvorav 128 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 1 kalv, 2 okser, 3 kviger, 14 kyr, 10 svin, 7 smågris og 16 høns. Brukeren John Hansen dyrket 18 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 2 dekar grønnfôr,
18 dekar poteter og 12 dekar fôrbete. I hagen var det 12 sommerepletrær, 4 pæretrær,
7 plommetrær, 12 ripsbusker, 9 stikkelsbærbusker og 3 solbærbusker.
Hovedbygningen fra omkring 1716 og bryggerhuset fra midten av 1800-tallet er satt i stand av Riksantikvaren og er fredet.
Husmannsplasser under Bjørum og bruk fradelt Bjørum.
Flere av disse plassene ble utvidet ved nybrott. De ble drevet som separate leilendingsgårder under Bærums Verk (som i en periode eide Bjørum) og senere kjøpt av brukerne.
Hvile
Se egen omtale.
Bjørum Sag
Se egen omtale.
Solstad (tidligere Nordre Jammerdal)
Se egen omtale.
Nordre Ullbråtan
Se egen omtale.
Søndre Ullbråtan
Se egen omtale.
Bakken (Brynsbakken)
Se egen omtale.
Gotland
Se egen omtale.
Øvre Burås
Se egen omtale.
Rustan og Gamle Rustan
Se egen omtale.
Brenna.
Se egen omtale.
Plassene nedenfor lå under Brenna.
Brennenga
Se egen omtale.
Bråtan
Se egen omtale.
Øverløkken
Se egen omtale.
Nedre Løkkene
Se egen omtale.
Sagåsen
Bjørumsbråtan
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Østre og Vestre Bjørum
