Adressen er Ringeriksveien 400. (Gårdsnr. 67, Bruksnr. 9)
Bruket ble antakelig ryddet omkring år 1700. I 1760 kom Pål Person fra Burås og slo seg ned med konen Kari Evensdotter Tanberg. Pers far var antakelig finne.
Kanskje kommer navnet Bråtan av at plassen ble ryddet på en rugbråte der de hadde brent skog og dyrket rug.
Bråtan er nevnt i dokumenter fra 1766 som husmannsplass under Bjørum. Den ble så en leilendingsplass under Bærums Verk.
Etter at Pål Person døde i 1796, var det folk fra Lommedalen som drev Bråtan, og samme slekt holdt senere til her.
En av de første brukerne fra denne slekten, Ole (Ola) Bråtan, var med i krigen mot svenskene i 1808.
Først i 1932 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten (se bilde).
I 1939 var Bråtan på 350 dekar (mål), hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og
22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter
og 0,5 dekar nepe.
Under andre verdenskrig fikk en av Milorgs fem radiostasjoner, PIPIT, en base på Bråtan.
Se egen omtale.
Gården drev servering, "Bråtan servering", for skigåere i våningshuset. De startet denne serveringen på 1960-tallet, så var det stopp en periode før de starte opp igjen på 1990-tallet og drev frem til 1997.
I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.
Mer om finnene: Se Finneskauen og finnene.
Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Moe, Liv Frøysaa. (2019). Kulturminner i Vestmarka. Bærum Turlag
Bråtan
