Gotland, også skrevet Godtland, var en husmannsplass under Bjørum.
Plassen ble trolig ryddet på 1600-tallet. De to første beboerne var innvandrede finner.
Navnet Gotland er et såkalt rosende navn.
Åker og eng lå spredd fra Svartvann til opp mot Kveåsen. Nedre Gotlandsløkka var et område som var dyrket den gang Gotland var bosatt. Jordet ligger nord for Svartvann. Øvre Gotlandsløkka var et jordstykke vest for plassen Gotland oppunder Kveåsen. Se Detaljkart
I 1780 slo Per Kristensen og kona Guro Hansdatter seg ned på plassen. I en 100-årsperiode bodde fire generasjoner av deres slekt på Gotland.
I 1865 hadde de 1 hest, 3 kyr og 6 sauer. De sådde ½ tønne bygg, ¾ tønne havre,
½ tønne blandkorn og satte 4 tønner poteter.
Høy ble høstet på de mange myrene omkring. Utenom bruket drev husmennene med trekullbrenning for Bærums Verk, senere drev de tømmerhugst og kjøring.
Peder Christensen var i 1851 husmann på Gotland. Han var medlem av Vestre Bærum arbeiderforening som var startet av Marcus Thrane. De fleste husmenn på Bjørumskogen var medlemmer. Det var trange og vanskelige tider, og husmennene forsøkte å stå sammen for å bedre levevilkårene. Det lyktes dårlig. Marcus Thranes arbeiderforeninger ble kjent ulovlig, og opphørte etter et par år. Lederne ble satt i fengsel.
I eldre tid var det lang og kronglet vei fra plassene på Bjørumskogen ned til bygda når de enkelte ganger hadde nødvendige gjøremål på Wøyen mølle eller i Sandvika. Det var lang vei til Tanum kirke til barnedåp, bryllup og begravelse.
Den siste brukeren ble på Gotland til 1892. Da ble husene revet og åker og eng tilplantet med skog. Tuftene etter husene er fortsatt godt synlige.
Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Moe, Liv Frøysaa. (2019). Kulturminner i Vestmarka. Bærum Turlag
Gotland
