Om gårdsnavn
Navnene på gårdene kan fortelle mye om alderen:
Enkle naturnavn som Eik, Li, Ås og Nes er gamle navn, men kan ikke alltid knyttes til bestemte tidsperioder. Det enkle gårdsnavnet By betyr gården, og ble ryddet tidlig innerst i Lommedalen.
Heim-navnsom Fossum (foss og heim) og Bergheim er gjerne fra eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Heim-navn ble i gammel tid brukt for å betegne et større område slik vi bruker ordet bygd i dag.
Vin-navn som Stovi, Ringi, Dæli, Isi, Grini, Bryn, Østern, Økern, Løken, Vøyen og Grav (opprinnelig Gravvin) er også fra eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). "Vin" betyr gresslette/beite. Vi finner vanligvis ikke "vin"-stavelsen i navnene i dag. Men "i" i Stovi stammer fra "vin" og gårdsnavnet Bryn kommer av "bru" og "vin". Ordet "vin" har blitt redusert til "n". Løken het opprinnelig Leikvin, og kan ha vært et gammelt kultsted der man også møttes til leik og idrett.
Det er 14 vin-gårder i Bærum, hvorav bare tre i Østre Bærum.
Stad-navn som Ramstad, land-navn som Øverland og seter (set)-navn som Furuset er gjerne fra
yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.). Slike navn er det få av i Bærum. Kanskje det ikke ble etablert så mange gårder, og at det ikke var så stor økning i folketallet i denne tidsperioden.
Rud-navn som Burud og Nadderud kom først i forbindelse med befolkningsøkningen i begynnelsen av middelalderen (ca. 1050 evt.–1537 evt.), altså etter jernalderen. "Rud" betyr rydning.
Kilde: