Adressen er Brenna Gårdsvei 98, 100 og 102. (Gårdsnr. 68, Bruksnr. 1)
Navnet har tidligere blitt skrevet Brende.
Navnet kan komme fra finnekulturens driftsform som gikk ut på å brenne skogen før det ble sådd rug i asken.
På gården er det funnet en tykknakket flintøks og en meisel av rød sandstein fra steinalderen (før 1800 fvt.).
I 1672 hørte Brenna til Bjørum som igjen var eid av Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Krefting (født Felber) kjøpte den. I 1785 ble gården solgt fra Bærums Verk.
I 1828 hadde Brenna 40 dekar (mål) innmark og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 4 sauer. Samme år ble det solgt 8 favner ved.
I 1939 var Brenna på 357 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Nils Brenna hadde 2 gamle hester og 3 yngre, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 7 kyr og
25 høns. Det ble dyrket 5 dekar vårrug, 11 dekar havre, 4 dekar grønnfôr, 2,5 dekar poteter,
0,5 dekar fôrbete og 1,5 dekar fôrmargkål. I hagen var det 33 frukttrær og 6 ripsbusker.
Husmannsplasser under Brenna
Brennenga
Se egen omtale.
Øvreløkken
Se egen omtale.
Nedre Løkkene
Se egen omtale.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Brenna
