Navnet Rustan kommer av rydning.
Rustan er sannsynligvis den eldste plassen i Finneskogområdet som lå under Bjørum. Den skal være ryddet i middelalderen (ca. 500 evt.−1500 evt.). I 1451 ble Rustan gitt til Nonneseter kloster.
På 1700-tallet var Rustan delt i Store Rustan og Lille Rustan. Lille Rustan heter i dag
Søndre Ullbråtan. Store Rustan ble delt i to i 1820 og ble da til Nordre Ullbråtan og Rustan (gjenværende del av den opprinnelige Rustangården). Rustan lå like nord for Nordre Ullbråtan, omtrent der Ringeriksveien 346 ligger i dag. Her ble de gamle husene revet omkring første verdenskrig (1914−1918), og nye hus ble bygget i mellomkrigsårene som bolig til skogbestyreren for Bjørumskogen og Løvenskiolds skog i Asker.
I 1939, da Nordre og Søndre Ullbråtan ble skilt ut fra Bærums Verk, ble det meste av jorden som da hørte til Rustan lagt til Nordre Ullbråtan. Et lite areal omkring skogbestyrerboligen ble holdt tilbake. Dessuten et areal langs Rustanelven til sag og velteplass for tømmer.
På slutten av 1970-tallet solgte Bærums Verk skogbestyrerboligen på Rustan. Arealet omkring ble delt til boligtomter. Omlegging av Ringeriksveien, den gangen E68 (nå E16), tok også et areal som hørte til Rustan.
Gamle Rustan var en husmannsplass som lå nord for Rustan, og som er nevnt på kart fra 1825. Denne plassen er revet. Se detaljkart.
I kildene som er nevnt nedenfor er det en del uklarheter omkring tidspunkt for hendelser og navnsetting.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Rustan