Adressen er Isiveien 105.
Navnet kommer av ås og -vin. "Vin", som betyr gresslette, er blitt til bare "i". Navnet betyr "gården på sletta under åsen". Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder.
Navnet har tidligere vært skrevet Esin, Eizinne, Eizienn, Isze og Iissi.
Gården ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Den er trolig skilt ut fra sentrumsgården
Berger. I 1398 tilhørte det meste av gården Nonneseter kloster i Oslo, mens en mindre del tilhørte Tanum kirke.
Isi ble delt i første halvdel av 1600-tallet.
I middelalderen lå hoveddelen av gården under Nesøygodset. Gården var deretter eid av familien Krefting på Bærums Verk. Johan Krefting solgte i 1716 Nordre Isi til brukeren, som da ble selveier. I 1721 solgte Paul Krefting Søndre Isi til brukeren der.
Mellom Isi ble utskilt fra Søndre Isi i 1808.
En kjøpmann på Bærums Verk, Helge Ellingsen Enger, kjøpte alle tre Isigårdene rundt 1880. Hans etterkommere har senere eid alle tre Isigårdene som er blitt drevet sammen.
I 1939, da alle de tre Isigårdene var samlet, var totalarealet på 4945 dekar (mål), hvorav 445 dekar var til jordbruk, 3600 dekar var barskog og 400 dekar var løvskog. Besetningen var på
7 hester, 10 kalver, 7 okser, 1 kvige, 33 kyr og 2 svin. Bonden Erling Enger sådde hvete på
27 dekar, havre på 87 dekar, grønnfôr på 5 dekar, poteter på 15 dekar, fôrnepe på 4 dekar,
kålrot på 8 dekar og fôrmargkål på 2 dekar. I hagen var det 48 frukttrær og 52 bærbusker.
Gården hadde sag tidlig på 1600-tallet. Isi sag lå ved Brubråtabekken, nord for tunet. Først ble sagen drevet med vannkraft, senere med damp og diesel. Se egen omtale
I Brubråtabekken hadde gården også kvern. Se detaljkart
Fra 1674 hadde Isi tinglyst rett til laksefiske i Isielven.
Gårdens smie lå rett øst for tunet.
På Nyjordet, ned mot Isielven, lå en ulvegrav, en ulvestue. Den er restaurert.
Se startsiden (nestøverste kart) og egen omtale.
På husmannsplassen Grinda som lå under Isi, er det funnet en buttnakket trinnøks av grå stein. Se egen omtale.
Gården har setret på Isivollen, som lå 1500 m rett nord for Isi (se detaljkart) og på Svarveseteren (se detaljkart). Aspelund skal også ha vært seter for gården. Videre skal de ha setret på Kullebunden (Hellesbunn).
Deler av gården leies ut til det kommunale avfallsanlegget Isi Gjenvinningsstasjon.
De tre Isigårdene drives som nevnt i dag (2020) som ett bruk. Nedenfor står det litt om de tre delgårdene for nesten 200 år siden:
Nordre Isi
Adressen er Isiveien 105. (Gårdsnr. 71, Bruksnr. 1)
Nordre Isi hadde i 1826 145 dekar (mål) innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og
12 sauer. Utsæden var hele 12 tønner korn og 10 tønner poteter. Det året solgte gården
10 tylfter sagtømmer (1 tylft er 12 stokker) og 70 favner ved, og hadde en utsæd på
12 tønner korn og 10 tønner poteter.
Søndre Isi
Adressen er Isiveien 105. (Gårdsnr. 71, Bruksnr. 4)
Søndre Isi hadde i 1826 70 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer.
Det året solgte gården 5 tylfter sagtømmer og 35 favner ved.
Mellom Isi
Adressen er Isiveien 105. (Gårdsnr. 71, Bruksnr. 9)
Mellom Isi hadde i 1826 65 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 8 sauer.
Det året solgte gården 5 tylfter sagtømmer og 34 favner ved.
Husmannsplasser under Isi
Isi hadde 16 husmannsplasser. Nedenfor er de fleste av disse nevnt.
Grinda
Se egen omtale
Bakken (Isibakken)
Se egen omtale
Åsjordet
Se egen omtale
Markebekk (Øvre Markebekk, Roligløkken eller Haugen)
Se egen omtale
Nedre Markebekk
Se egen omtale
Engebråtan
Se egen omtale
Roli
Se egen omtale
Aspelund
Se egen omtale
Nordre Aspelund
Se egen omtale
Nedre Aspelund
Se egen omtale
Braaten (Nordbråtan eller Gjertrudsløkka)
Se egen omtale
Isibråtan (Bækken)
Se egen omtale
Løvsbråten (Lausbråtan)
Se egen omtale
Kullebunden (Hellaasbunden, Hellåsbonn eller Hellesbånn)
Se egen omtale
Brubråtan (Springer)
Se egen omtale
Stuteflauet.
Se egen omtale
Kjaglienga (Isienga)
Se egen omtale
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget
Isi
