Mellom Løken og Søndre Løken har adresse Brynsveien 140.
(Opprinnelig: Gårdsnr. 91, Bruksnr. 1)
Nordre Løken har adresse Brynsveien 141. (Opprinnelig: Gårdsnr. 91, Bruksnr. 4 og 5)
De tre Løkengårdene var tidligere én gård som ble delt og så samlet igjen.
Navnet Løken kommer av Løykvin, sammensatt av Leikr og vin, og betyr leikvollen. Vin er blitt til n i Løken. Gårder med vin i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.
Se også Om gårdsnavn
Jordet syd for tunet heter Leikarvollen. Se Detaljkart. Det antas at Løken var et gammelt religiøst kultsted der den lokale idrettsarena lå.
En skafthulløks og et hengesmykke av skifer fra yngre jernalder (ca. 550 evt.−1050 evt.) er funnet på Løken.
Løken kan være skilt ut fra en opphavsgård, Bergheim, på sydsiden av Kolsås.
På 1300-tallet var Løken kirkegods og ble senere krongods.
Bygdekaksen Bjørn Hauger eide Løken til sin død i 1604. Gården gikk snart tilbake til kronen. Løken var en av de fire gårdene som Bærums Verk fikk disponere av kronen like etter oppstarten av jernverket. Verkets hester og kjørere ble innkvartert på Løken og to andre gårder.
Da Kreftingfamilien overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med.
I 1737 ble gården delt i to.
I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høybråtan og Åsbråtan.
I 1865 var Peder Eriksen fra Haug i Lommedalen eier av det meste av Løken.
I 1903 eide Bærums Verk det meste av Løken.
Bonden på Nordre Løken, Kristian Kirkerud, kjøpte i 1907 Mellom Løken og i 1916 Søndre Løken. Siden har gården hatt én eier.
Lomma renner langs Løkens grunn, og det har fra tidligere tider vært en trebro, Løken bro, for ferdsel til Bryn og Bærums Verk. Denne ble i 1904 erstattet med en hvelvbro som ble lagt litt ovenfor der den gamle broen lå.
Løken kvern lå rett nedenfor Løken bro. Se Detaljkart
Det kan ha ligget en vanndrevet sag ved fossen, men senere hadde Løken en sag på elvebakken rett vest for tunet. Denne var i drift i mange år, og ble drevet av både damp og diesel.
Se Detaljkart
Løken setret på Avtjernsetra sammen med Belset, Hauger, Kolsberg og Levre. Det står fortsatt seterhus på vollen.
Den delen av gården som lå på nordsiden av Brynsveien, er nå utparsellert til boliger, herunder Løkenhavna. Store arealer har også gått med til veibygging. Elvebakken langs Lomma er lagt ut til friområde, og skogen på Kolsås er solgt til kommunen.
I 1999 ble det observert såkalte kornsirkler på Løken. Se bildet ovenfor. Noen hevder disse har overnaturlige forklaringer, mens de fleste mener de er menneskeskapte.
Løken (mellom Løken)
Nils Pedersen fikk denne delen av Løken i 1738 etter delingen av gården.
Søndre Løken
Søndre Løken ble skilt ut fra Mellom Løken i 1822 da den 30 år gamle Guttorm Christensen fikk overdratt Mellom Løken fra sin far Christen Guttormsen som eide hele Løken.
Søndre Løken hadde i 1826 155 dekar (mål) innmark og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. De sådde 12 tønner korn og satte 6 tønner poteter.
I 1939 var blant annet Kolsberg kjøpt opp av Søndre Løken, slik at gården da var på 1227 dekar, hvorav 363 dekar var til jordbruk og 853 dekar var barskog. Bonden Kristian Kirkerud hadde da 13 hester, 1 okse, 6 kviger, 38 kyr, 1 lam, 40 griser, 3 purker og 22 høns. Det ble dyrket 32 dekar hvete, 4 dekar bygg, 36 dekar havre og 24 dekar poteter. I hagen var det 159 frukttrær og
47 bærbusker.
Nordre (Øvre) Løken
Nordre Løken ble skilt ut fra Mellom Løken i 1806 da Tore Pedersen fikk skjøte på Mellom Løken av sin far, Peder Nilsen. Peder satt på Mellom Løken, som han hadde fått overdratt fra sin far i 1766. Peder Nilsen tok opphold på gården, og bodde der til sin død.
Gården hadde i 1826 100 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Gården solgte det året 8 favner ved. Det ble sådd 6 tønner korn og satt 4 tønner poteter.
I 1939 var gården på 176 dekar totalt, hvorav 56 dekar var jordbruksareal og 90 dekar barskog. Bonden Ole Aamodt hadde da 1 hest, 3 kalver og 4 kyr. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 10 dekar havre og 5 dekar poteter. I hagen var det 77 frukttrær og 90 bærbusker.
Småbruk utskilt fra Løken og husmannsplasser under Løken
Glitre (Glitterud)
Se egen omtale
Høybråtan
Se egen omtale
Hammarbakken
Se egen omtale
Åsbråtan
Se egen omtale
Kastet
Se egen omtale
Vesle Løken (Lille løken)
Se egen omtale
Tillesbråtan
Se Detaljkart
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Flaten i Bærum. Flaten Vel. (1953)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Budstikka 25. september 2014
kornsirkler.org
Løken
