Adressen er Gamle Lommedalsvei 84 og 86. (Gårdsnr. 92, Bruksnr. 1)
Gårdsnavnet Bryn kommer av bru og vin. Ordet Vin har blitt redusert til n. Vin betyr gresslette eller beite. Navnet betyr altså gården som ble anlagt på beitemarka ved broen. Broen er broen over Lommedalselven. Vingårdene ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.
Navnet har tidligere vært skrevet Bryy, Bryen og Brynd. Se også Om gårdsnavn
Bryn kan ha blitt skilt ut fra sentrumsgården Berger.
Bygdeborgen Lille Kolsås er orientert mot Bryn.
Omkring år 1400 tilhørte Bryn Tanum kirke og Nonneseter kloster. Det jordet som Bryn kirke senere ble bygget på, het Klosterjordet. I 1604 eide den rike jordeieren Bjørn Hauger gården. Senere ble gården kjøpt av en annen rik jordeier, Knud Frantzen som eide Nesøygodset. Han solgte Bryn til Johan Krefting på Bærums Verk i 1674, og gården lå under Bærums Verk frem til 1766.
Fra 1766 var Bryn delt i to bruk inntil Ole Hansen samlet gården igjen omkring 1833. Hans etterkommere eier og driver fremdeles gården.
Gårdbruker Olaf Bryn (1872–1948) var ordfører i Bærum i årene 1910−1916, stortingsmann for Høyre i 8 år fra 1921, og han satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med Østre Rud som hadde vært i familiens eie siden 1829. Østre Rud måtte Imidlertid selges i mellomkrigstiden (1918−1940) på grunn av trange økonomiske tider.
Olaf Bryn har gitt navn til Olaf Bryns vei. Brynsveien har navn etter Bryn gård.
Bryn sag ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo, som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene som kom i 1616, men ble snart startet opp igjen. Forordningene i 1616 dreide seg om betingelsene for å få rett til å drive sagbruk, og ble gitt i et kongebrev. Se egen omtale av sagbrukdriften i Bærum.
Bryn setret på Øvre Mastekastet (Kvernhusdalen) i Kjaglidalen, hvor gården har sin skog. Senere setret gården på Avtjernsetra.
Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i jernverkstiden en viktig næringsvei for gården.
På 1700- og 1800-tallet knyttet ekteskapelige forbindelser mellom Levre og Bryn de to gårdene sammen.
Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn.
I 1826 hadde Bryn, med Kullebundsbråten, 238 dekar (mål) innmark, og en besetning på
4 hester, 12 kuer og 19 sauer. Det året solgte gården 30 favner ved. De sådde 19 tønner korn og satte 17 tønner poteter.
I 1939 var Ragnhild og Erling Holmen eiere og brukere. Det ble da dyrket 50 dekar vårhvete, 43 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 12 dekar poteter, 18 dekar kålrot, 1 dekar kål og 2,2 dekar jordbær. Det var 111 dekar eng til slått. Totalt var det 145 dekar jordbruksareal og 580 dekar barskog. Gårdens samlete areal var på 986,5 dekar. I hagen var det 295 frukttrær og 126 bærbusker. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 1 okse, 6 kviger og 27 kyr. Det var også
5 grisunger, 100 høns og 45 kyllinger på Kullebundsbråten.
I dag (2023) driver gården med mye korndyrking og har et gartneri, Bryn gartneri, som Ragnhild Holmen startet.
Olaf Bryn Røkholt, som er 6. generasjon i slekta (siden 1829), driver gården.
7. generasjon,
Erik Røkholt, er klar til å overta.
Gårdsdriften består av 27 sauer, 12 hester, rundt 300 dekar gress og 1.400 dekar korn.
I tillegg til Bryn gård driver far og sønn Røkholt ti andre gårder i Asker og Bærum. De fleste i Vestre Bærum, men også noe på Nesøya i Asker. De praktiserer blant annet presisjonsgjødsling som reduserer avrenning.
De produserer såkorn for Felleskjøpet, og de produserer en del høy som enten går til egne sauer og hester, eller selges til staller i Asker og Bærum. De forsøker å ha et variert vekstskifte med hvete, bygg og havre som hovedvekter. De siste årene har de hatt en del raps og gress. Nytt de siste årene er et forsøk med åkerbønner og fangvekster.
På de bratteste jordene dyrkes gress, det binder jorda og hindrer avrenning. De siste årene har de gått mer og mer bort fra plogen og bruker heller skålharv til jordarbeid. Det tar kortere tid og øker kapasiteten. Skålharv har to rekker med glattkantede eller takkete skåler som kan stilles på skrå i forhold til kjøreretningen. Skålene skjærer seg ned i jorda, som velter over og smuldrer.
Det er laget en video om våronn på Bryn.
Bruk og plasser under Bryn
Kullebundsbråten
Se egen omtale
Bryndspladsen (Brynsplassen)
Denne husmannsplassen
lå nordvest for Bryn ved gårdsveien til Kullebundsbråten.
Den er avmerket på kart fra 1825. Den ble nedlagt på slutten av 1800-tallet og er ikke avmerket på senere kart.
Hella
Denne husmannsplassen
lå vest for Bryn. Den ble tidlig nedlagt, og det ble senere kulturbeite på området.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv Bryn, Bærum i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Budstikka 18. mars 2023
Bryn
