Belsetgårdene har gårdsnr. 93.
Nordre Belset har adresse Kirkegårdsveien 16.
Mellem Belset lå i Stigerbakken 8–10.
Søndre Belset lå litt lengre syd, inne på det som i dag (2020) er kirkegården til Bryn kirke.
Opphavet til navnet Belset er ukjent. Navnet ble uttalt med "tjukk l".
Navnet har blitt skrevet Bolhæsætre, Bersetter, Bellesetter og Belszedt. Etter 1723 har navnet vært Belset. Se også Om gårdsnavn
Gården ble ryddet i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.). Allerede i 1340 var gården delt i to bruk. 200 år senere var de to brukene på Belset slått sammen til ett.
Belset var kirkegods under Clemenskirken. Bjørn Hauger eide gården til 1604, da den etter kort tid kom under Kronen. Da Bærums Verk ble anlagt på 1600-tallet, var Belset en av de fire gårdene som jernverket fikk disposisjonsrett over. Eier av Bærums Verk var da Gabriel Marcelis (Marselis).
Belset ble igjen delt i 1739.
En av hovedinntektskildene for brukerne på Belset var kjøring av malm og jern for Bærums Verk.
Belset setret på Avtjernsetra sammen med Løken, Hauger, Kolsberg og Levre.
Belsetkvenna (gårdskverna) lå ved Lommedalselven til den ble skyllet bort under en flom i 1808.
Se Detaljkart
Belsethavna (stedet der dyr kunne beite) lå nordvest for gården. Se Detaljkart
Belsetgata var navnet på den gamle veien mellom Bryn og Gommerud og gikk gjennom Søndre Belset og vest for Mellem Belset og Nordre Belset. Den ble borte ved utvidelsen av kirkegården.
I 1828 hadde Belsetgårdene 200 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 15 sauer. De sådde 16 tønner korn og satte 11 tønner potet. Det året solgte Belsetgårdene 29 favner ved.
Nordre Belset
Da Belset ble delt i 1739, fikk Søren Pedersen skjøte på den delen som ble Nordre Belset.
Nordre Belset hadde i 1828 40 dekar innmark og en besetning på 3 kuer og 4 sauer. Det året solgte gården 7 favner ved. De sådde 3 tønner korn og satte 3 tønner poteter.
I 1939 var det skjedd sammenslåinger, og gården var på 487 dekar, hvorav 160 dekar var jordbruksareal og 325 dekar barskog. Bonden Johan Skollerud hadde 2 hester, 5 kalver, 2 okser, 2 kviger, 20 kyr og 9 høns. Gården dyrket 17 dekar vårhvete, 25 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, og 9 dekar kålrot. I hagen var det 60 frukttrær og 19 bærbusker.
Gården hadde lastebil.
Bærum kommune eksproprierte en del av gården, men husene fikk stå. Belset skole ble oppført på eiendommen i 1979.
Mellem Belset
Nordre Belset ble i 1810 delt i Nordre Belset og Mellem Belset.
I 1939 var Mellem Belset på 140 dekar, hvorav 39 dekar jordbruksareal og 100 dekar barskog. Bonden Rolf Johnsrud hadde 1 hest, 1 okse, 2 kalver, 3 kyr, 4 svin og 4 høns. Det ble dyrket 5 dekar høsthvete, 6 dekar havre og 6 dekar poteter. I hagen var det 23 frukttrær og 12 bærbusker.
Gården er i dag utparsellert til boliger.
Søndre Belset
Da Belset ble delt i 1739, fikk Halvor Pedersen skjøte på halve Belset (i 1744), og dette ble Søndre Belset. Det var senere flere delinger og sammenslåinger.
1828 hadde Søndre Belset 95 dekar innmark, og en besetning med hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved. Det ble sådd 10 tønner korn og de satte 6 tønner poteter.
I 1939 hadde det skjedd sammenslåinger og gården var på 305 dekar, hvorav 80 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Bonden Bernhard Skollerud hadde 2 hester, 2 kalver, 10 kyr og 25 høns. Han dyrket 5 dekar vårhvete, 24 dekar havre, 4 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter. I hagen var det 24 frukttrær og 12 ripsbusker.
På slutten av 1960-tallet ble det vest for Lommedalsveien oppført en boligbrakke som ble kalt Heimdal. Her bodde det krigsseilere. Huset ble senere revet. Se Detaljkart
Bærum kommune eksproprierte gården til utvidelse av kirkegården til Bryn kirke. Husene på gården ble revet.
Husmannsplasser under Belset og småbruk utskilt fra Belset
Brynsbakken
Se egen omtale
Langvari
Se egen omtale
Folkvang
Se egen omtale
Nyjordet
Nyjordet ligger i Gamle Lommedalsvei 115.
Her startet Brødrene Johnsrud bilverksted, bensinstasjon og salg av biler.
Senere drev Arne Øvergaard stedet.
Se Detaljkart
Belsetmoen
Se egen omtale
Solfeng (Bråten)
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på histories. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
Hope, Svein Ola. (2015). Vårt Rykkinn. Berger og Rykkinn Vel
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Nordre Belset, Mellem Belset og Søndre Belset
