Haug (også skrevet Houg) var en sentrumsgård for bosetningen i nedre Lommedalen. En sentrumsgård var en gård andre gårder ble skilt ut fra. Krysby ble trolig skilt ut fra Haug. Naturnavnet Haug forteller at gården er gammel, og den er blant de eldste i Lommedalen. Gården ble kanskje ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Da resten av dalen lå øde etter Svartedauen (1350), kan det se ut til at Øvre Haug var av de få gårdene det bodde folk.

Det er gjort funn av en flintøks på Nedre Haug.

Den bergenske kongevei oppover Lommedalen til Ringerike gikk over Haug.

I 1395 var gården delt.


Øvre Haug
Adressen er i dag Gamleveien 72 og 73. (Gårdsnr. 96, Bruksnr. 1)

Øvre Haug har vært eid av blant andre Nesøygodset og Bærums Verk. Brukeren kjøpte i 1717 gården av verkseier Anna Krefting, og han ble da selveier. Øvre Haug var dermed blant de første gårdene som ble selveiergårder i Lommedalen. I 1750 kjøpte riktignok Anna Krefting gården tilbake og beholdt den til 1766. Da ble den solgt til Anders Pedersen som ble selveier.

I 1771 var det vertshus på Haug. På vertshuset myrdet Mattis Erikson fra Mattisplassen Lars Monsen fra Damplassen. Morderen stakk av og ble aldri tatt.

I 1826 hadde gården 85 dekar (mål) innmark og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 6 sauer. De sådde 6 tønner korn og satte 4 tønner potet. Det året solgte gården 20 favner ved. Senere har gården hatt ca. 110 dekar dyrket mark og ca. 800 dekar skog.
I 1939 var Øvre Haug på 749 dekar, hvorav 149 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Bonden Kåre Haug hadde 4 hester, 6 kalver, 1 okse, 3 kviger, 13 kyr og 10 griser. Han dyrket
6 dekar hvete, 8 dekar bygg, 32 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter og
4 dekar fôrnepe. I hagen var det 98 frukttrær og 10 ripsbusker.

Store deler av gårdens nordvestre del er nå utbygget med boliger.

En av husmannsplassene under Øvre Haug vas Salmakerstua som lå på Storjordet, øst for Gamleveien, omtrent rett nedenfor oppkjøringen til Eine. Se detaljkart. Plassen ble trolig fraflyttet på slutten av 1800-tallet.
Salmakerstua har gitt navn til bekken som går forbi på sørsiden. Salmakerbekken danner dele mellom Øvre Haug og Eine.
Fra sadelmaker Ole Hansen som bodde i Salmakerstua i 1825 stammer en stor sadelmakerslekt,
i alt 12 sadelmakere gjennom 6 generasjoner.


Nedre Haug (LilleHaug)
Adressen er i dag Gamleveien 75, 77 og 79. (Gårdsnr. 97)

Nedre Haug har vært eiet av Kongen. Senere har det vært flere eiere, blant andre Bærums Verk og Knut Franzen. Gården har vært delt.

I 1875 hadde de 2 hester, 8 kyr, 1 kalv, 8 sauer og 1 gris. De sådde 1/4 tønne hvete,
1/2 tønne bygg og 7 tønner havre. De satte 3 tønner poteter.

Nordre Haug
Adressen er i dag Børjelia 1B og 1C og Gamleveien 84. (Gårdsnr. 96, Bruksnr. 4)

Nordre Haug ble også kalt Stærkestua etter Stærke Johan som bodde her.
Nordre Haug var opprinnelig en husmannsplass under Øvre Haug og ble selveierplass på slutten av 1800-tallet.
Her startet Lommedalen Handelsforening med et utsalg i perioden 1876–1879, før den ble flyttet ned til Lommedalsveien.


Plasser som har ligget under Haug: Se detaljkart
Noen av stedene som ligger på områder utskilt fra Haug er:

Lommedalen Handelsforening
Se egen omtale

Lommedalen Meieri
Se egen omtale

Solberg gård
Se egen omtale

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt fra Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt) om en salmaker, Olaves Kristiansen Salmaker, som kjøpte Haug gård. Han var en dyktig salmaker, men ikke noen bonde:
"Salmaker’n slo ned graset og vendte det i regnvær og kjørte det inn. "Nå har je gjort mitt, nå får vår herre gjøre resten" sa’n. Han måtte hjelpe vår herre den gången. Høyet gikk var’t (varmt), så han måtte høgge høl i la-gølvet og gafle opp høy tel det blei gjennomtrekk".

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum.

Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget

Bærum bibliotek

SEFRAK-registeret