Bærum 1980–2020
Se beskrivelse av denne perioden nedenfor tidslinjen.
Klikk på de røde knappene på tidslinjen for å se beskrivelser av andre perioder.

Bærum 1980–2020
Tilbake til Oversiktskart
over Bærum
Steinalder xxBronsealder
2000 fvt.
10 000 fvt.
E
u
r
o p
a
N
o
r
g
e
Jakt, fiske
og
sanking
,
xxxxxxxJernalder
Romertid

xxFolke-
xxvandringstid

Boligbygging og arealplanlegging
Som vi så under Bærum 18901980 ble man fra 1970-tallet stadig mer opptatt av å ta vare på dyrket mark og
"grønne lunger". I 1987 lanserte Brundtland-kommisjonens rapport, "Vår felles fremtid", begrepet "Bærekraftig utvikling", og miljøvern ble for alvor satt på dagsorden.
Akershus fylkeskommune mente Bærum burde dempe sin vekst til fordel for en sterkere vekst i Follo og på Romerike.

I 1987 fikk Bærum sin første kommuneplan. Dette var en overordnet plan for arealplanlegging og samfunnsutvikling generelt.
I arealplandelen ble mulige boligområder anvist, og et av de største var Bærums Verk. Her ble det på 1980-tallet bygget mer enn 2000 boliger, mest rekkehus og eneboliger, men også blokker.
I 1987 arrangerte foreningen Norske Boligutstillinger i samarbeid med kommunen og Løvenskiold-Vækerø boligutstillingen "Bygg for fremtiden" på Sleiverud ved Bærums Verk. Det ble en variert boligmasse, der det overordnede temaet var nærmiljø og fellesskap.
Et av husene som fikk stor oppmerksomhet var High-tech-boligen.

I kommuneplanen ble markagrensen definert for første gang. Se kart nedenfor. Marka skal avsettes til skogbruk, naturvern og friluftsformål. Boligbebyggelse, hyttebebyggelse, forretninger, industri og tekniske anlegg/inngrep (som ikke er knyttet til landbruk) bør ikke tillates.

Planleggerne i Bærum hadde et vanskelig arbeid. På den tiden kommuneplanen ble utarbeidet var det ikke avklart om Fornebulandet skulle inngå i en fremtidig flyplassløsning. Her kunne det bli frigjort store utbyggingsarealer hvis ny hovedflyplass ble bygget et annet sted på Østlandet. Stortinget vedtok ny lokalisering av hovedflyplass i 1992, men det tok lang tid før de første boligene ble bygget. Se under "Fornebu og flyplassen" lengre ned på siden.

En stor utbygging er planlagt på Hamang der den gamle industritomten til Franzefoss ligger. Her kan det bli minst 1200 boliger. De gamle kalkgruvene kan gjøres om spennende kultur- og aktivitetstilbud.

Flere av områdene som tidlig var planlagt for boliger, for eksempel Avtjernaområdet, Sæteren/Muren-området, Burudmarka og Tanumskogen, ble ikke bygget ut. Dette skyldtes delvis at det etter hvert ble mulig å bygge på Fornebulandet, men også at det kom protester fra lokalbefolkningen og miljøvernorganisasjoner. Avtjernaområdet har vært omtalt i mange planer, men det så i 2020 ut som at det ikke blir bebyggelse her. Da Jernbaneverket prosjekterte den nye Ringeriksbanen, droppet de stasjon ved Avtjerna.

Selv om noen store utbygginger ble droppet, skjedde det likevel boligbygging på enkelte små og inneklemte jordbruksarealer og i noen "grønne lunger" rundt om i bygda på 1980- og 1990-tallet. Det ble også en del "Eplehagefortetning" i de gamle villaområdene. Men disse områdene hadde ikke veier som var tilpasset større trafikk; de hadde for ekseksempel sjelden fortau. Dessuten var det få ledige tomter for barnehager, skoler og andre institusjoner.

På begynnelsen av 2000-tallet ble det for første gang vedtatt egne mål for miljøvern i kommunen. Det ble blant annet bestemt at man skulle lage en verneplan for Tanumplatået. På tross av miljøvernsmålene, ble det i 2008 vedtatt å bygge boliger på deler av Gjønnes. Dette mente man kunne forsvares fordi området lå nær Kolsåsbanen og Bekkestua senter.

Nasjonalisme vokser frem
Kommunisme
i noen land
Moderne tid

Kilder:

Mitt Bærum. (2020). Dinamo Forlag AS

barumhistorie.no

Rik på historie

Fornebubanen

vegvesen.no
Tilbake til startsiden for tidslinje

Landbruk
I kommuneplanen fra 1987 ønsket man å stoppe reduksjonen av dyrket mark. Likevel ble store arealer nord for Griniveien omregulert fra jordbruk til golf (Toppgolf/Nordhaug golf, Haga Golf og Grini Golfklubb). Golfbaner ble også etablert i Lommedalen (Bærum Golfklubb og Lommedalen Golfklubb) og på Ballerud (Ballerud Golf). En forutsetning for dette var at det skulle være mulig å gjøre om golfbanene til dyrket mark hvis nødvendig. Om vinteren kjøres det opp skiløyper på golfbanene.

I 2006 startet Øverland Andelslandsbruk (ØverlAndel) opp med økologisk bær-, urte- og grønnsaksdyrking på Øverlandsjordene. Andelslandbruket leide jorda av Norges Vel, som frem til 2022 eide Øverland.
På andelslandbrukets hjemmeside står det: "Andelslandbruk er kanskje det nærmeste du kan komme å være gårdbruker, uten å være det. Det spesielle med ordningen er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen, og deler risikoen for årsvariasjoner i avlingene."

I 2019 startet andelslaget "Dine røtter" på Vøyen.

Urbanisering og handel
I generalplanmeldingen av 1979 ble 13 steder i Bærum kalt sentra. Se Bærum 18901980. I kommuneplanen fra 1987 var inndelingen noe endret:

- Nærsentrene var Eiksmarka, Jar, Lysaker, Hosle, Haslum, Kolsås, Vøyenenga, Lommedalen og Snarøya.
- Lokalsentra var Østerås, Bærums Verk, Stabekk, Høvik og Rykkinn.
- Områdesenter for Østre Bærum var Bekkestua.
- Hovedsenter var Sandvika.

På 1990-tallet fikk butikkene i Sandvika stor konkurranse fra store sentre som Holmensenteret, Liertoppen og
Lysaker (CC Vest). I det som ble kalt Kommuneplan90 ble derfor utviklingen av Sandvika et satsingsområde.
Sandvika Storsenter åpnet i 1993. Kommunalministeren ville først ikke godta byggingen av dette senteret fordi de andre sentrene var bekymret for sin omsetning, men tillatelse ble gitt til slutt. Mange var også skeptiske til det nye senteret fordi man mente det ville gi dødsstøtet til butikkene i det gamle Sandvika på østsiden av elven. Det gikk bedre enn ventet med disse butikkene, kanskje fordi Sandvika Storsenter trakk nye mennesker til Sandvika.
Sandvika Storsenter ble i 1997 og i 2007 utvidet til å omfatte totalt 60 000 kvadratmeter med 190 butikker. Senteret var Nordens største i 2007, Norges største i 2016 og Norges tredje største i 2022 (etter Lagunen Storsenter i Bergen og Strømmen Storsenter i Strømmen).

I 1990 ble Kommunegården ferdigstilt i Sandvika Vest. Her fikk Bærum kommune samlet under ett tak de fleste av sine etater som før hadde holdt til forskjellige steder, og som ikke hadde tilhold i rådhuset. Kommunegården besto av to blokker som var forbundet med en glassoverdekket sentralhall. I den ene lå Sandvika bibliotek og i den andre var det blant annet kantine. Kommunegården ble ombygget i perioden 2019–2023.

Bærum kulturhus, som ligger mellom Kommunegården og Sandvika Kino, åpnet i 2003. Bygget har en fri modernistisk utforming med mange skjeve plan. Det ble bygget etter en arkitektkonkurranse som arkitektfirmaet Snøhetta vant.
Kulturhuset er et flerbrukshus. Store Sal har 502 plasser og kan romme alle slags produksjoner.
En foajéscene kan brukes til mindre arrangementer. Underhuset (åpnet i 2014) ligger i Kulturhusets underetasje og er en liten black box-scene. For øvrig finner vi grupperom og kafé i huset.
Bærum kulturhus er både en bygning og navnet på en kommunal virksomhet (Kulturarena Bærum) som programmerer og drifter scenene i bygningen Kulturhuset, scenene i Sandvika Teater (Kinoveien 2) og Lille Scene. I tillegg er kompetansesenteret for musikk, Tanken ved gamle Hamang papirfabrikk, og Kalkmølla kulturstasjon en del av Bærum Kulturhus sin virksomhet.

ODEON kino i Claude Monets allé åpnet i 1997. Kinoen var eid av SF Kino fra 2008. I mars 2017 ble SF Kino AS kjøpt av ODEON Cinemas Group, som igjen er en del av det amerikanske AMC Theaters.
Navnet ODEON går tilbake minst 2500 år, til antikkens Hellas, der en odeon var en bygning, eller et område med tak over, der en kunne fremføre musikk og dikt.
ODEON i Sandviks er en premierekino med åtte saler. Til sammen har kinoen 912 seter. Salene hadde tidligere navn etter planetene i solsystemet.

I Østre Sandvika ble den siste ledige tomten bebygget da Skattens hus kom i 2005. Skattens hus er bygningen rett ved siden av den gamle stasjonsbygningen og som fra 2019 rommet biblioteket.
I Victoriagården sto ca. 100 nye leiligheter ferdige i 2010/2011.
Politiet flyttet fra tinghuset til Norconsults lokaler på Kjørbo og Tinghuset kunne da rehabiliteres og utvides.

I 2010 ble kommuneplan for Sandvika vedtatt. Her ble det blant annet fastslått at det ikke skulle bygges høyere hus i Østre Sandvika enn det som var bygget i Vestre Sandvika. Men senere kom nye planer. Store deler av Østre Sandvika vil bli revet til fordel for nye høye bygg med butikker på gateplan, kontorer i mellometasjene og leiligheter på toppen.
En plan for utbyggingen ligger på sandvikaby.no.

I 2003 fikk Sandvika bystatus.

Mange bygninger i Sandvika er ikke omtalt her. Man kan finne mer detaljerte beskrivelser og bilder ved å klikke på markørene på Startsiden for Sandvika.

Næringsveier
Det ble stadig færre arbeidsplasser i jordbruk, skogbruk og tradisjonell industri. I 1987 var bare 0,6 % av arbeidstagerne i Bærum sysselsatt i primærnæringen. Men det totale antall arbeidsplasser økte likevel mer enn befolkningsveksten. I 1980 var det 30 000 arbeidsplasser, mens det i 1990 var 45 000. De nye arbeidsplassene kom i handel, bank, forsikring og konsulenttjenester innen olje- og gassvirksomheten og innen planlegging og bygg og anlegg. Det ble også etablert mange bilforretninger i denne perioden.

Eksempler på nye bedrifter er Braathens SAFE ("Diamenten" på Fornebu 1985), Umoe (Lysaker 1989),
Norconsult
(til Kjørbo 1981), Telenor (til Fornebu 2002), Statoil (senere Equinor, til Fornebu 2012), Aker Solutions
(til Fornebu 2015) og Teleplan. Under "Fornebu og flyplassen" lengre ned på siden er IT Fornebu omtalt. Dette var bedrifter med stort internasjonalt kontaktnett, og de ble viktige motorer for næringslivet.

Selv om det kom mange nye arbeidsplasser, var det fortsatt flere som reiste fra Bærum på arbeid i andre kommuner enn det kom arbeidspendlere motsatt vei.

I 1980 var folketallet i Bærum nesten 80 000. Deretter vokste befolkningen med i gjennomsnitt ca. 1 000 mennesker for hvert år og passerte 100 000 omkring år 2000.
Det var både stor innflytting og utflytting, men det var flest som flyttet inn. I tillegg kom den naturlige tilveksten, fødselstall minus dødstall, slik at den totale veksten ble 1 000. Veksten fra 1980 til 1990 var nær 12%. Dette var høyere enn i de fleste andre kommuner i landet.
Befolkningsveksten skapte utfordringer når det gjaldt boligbygging, infrastruktur og næringsutvikling. Dessuten endret alderssammensetningen seg. Det ble etter hvert færre i yrkesaktiv alder og flere eldre, og man så starten på en eldrebølge.

I 2004 og 2007 ble EU utvidet østover. Det ble flere arbeidsinnvandrere fra blant annet Polen og de baltiske landene, og dette merket også Bærum. Bærum var én av ti kommuner som var med i "Ny sjanse-programmet" som blant annet innebar norskopplæring og yrkesrettede kurs for innvandrerne.

Skoler og barnehager

Skoler
Mange skoler ble bygget på 1960- og 1970-tallet, og skolekapasiteten ble betydelig bedre. Planleggerne tenkte at veksten i barnetallet etter hvert ville avta, og at det burde være mulig å benytte ledig kapasitet på endel av de etablerte skolene som hadde fått mindre søkning. Man forsøkte blant annet å busse elever fra Lommedalen, Bærums Verk og Snarøya til Hosletoppen skole. Men planleggerne hadde ikke regnet med at stadig flere familien fikk tre og fire barn, og at alderen på førstegangsfødende økte. Som vi har sett ovenfor hadde Bærum fortsatt stor befolkningsøkning. Behovet for nye skoler ble større enn ventet, og det ble derfor bygget flere nye skoler. Vi fikk Hammarbakken barneskole (1981), Bærums Verk skole (1985), Lesterud skole (1990), Mølladammen skole (1995), Gullhaug skole (2000), Rykkinn skole (2006), Vøyenenga skole (2007) og Hundsund skole (2007). Mange av de eldre skolene ble dessuten bygget om, påbygget eller fikk helt nye bygninger.

Skarva skole som startet på plassen Skarva i 1986, er en alternativ skole for elever på ungdomstrinnet.
Senere ble den flyttet til Skollerud.
Glassverket skole
som ble etablert i 1991, er en alternativ skole for elever på barnetrinnet.
Sandviksbukta skole er en annen alternativ skole for elever på ungdomstrinnet. Skolen ble opprettet i år 2000.

Norges Realfagsgymnas Ungdomsskole (NRG-U) startet i 2017.

Fra 2006 til 2016 ble det 1700 flere barn i skolealder i Bærum. Prognosene forteller at det trengs plass til ytterligere 1300 barn frem til 2026. Behovet for skoler øker. Nye Eineåsen skole skal stå ferdig i 2024.

Skolene hadde stort fokus på kulturaktiviteter og på internasjonalt samarbeid. Flere av barneskolene hadde blant annet vennskapsskoler i andre land. For eksempel hadde Høvik Verk skole vennskapsskole i Zambia. Bryn og Hammerbakken skoler samlet inn penger til å bygge og drive skolen "Lille Bryn" i Gambia.

Skolefritidsordningen (SFO) ble innført på 1990-tallet i forbindelse med skolereformen Reform-94. SFO er et frivillig, kommunalt tilbud for elever på første til fjerde årstrinn i barneskolen. Foresatte som trenger tilsyn for barna lengre enn skoletid kan la barna gå på SFO før og etter vanlig skoletid, ofte fra kl. 07 til skolestart og fra skoleslutt til kl.17 hver skoledag. 

Sandvika videregåendeskole (2006) var den eneste videregående skolen som kom etter 1980. Her lå tidligere Handelshøyskolen BI.

Bærum Montessoriskole kom i 1996. Skolen bygger på montessoripedagogikken. Maria Montessori var Italias første kvinnelige lege og arbeidet med psykologi, pedagogikk og antropologi. Hun så at barn har en indre drivkraft mot å utforske og lære, og at alle barn søker mot å bli selvstendige. Hun så at barn har en fantastisk evne til å konsentrere seg når forholdene er lagt til rette, og de får holde på med noe som interesserer dem.
Grunnprinsippene i montessoripedagogikken er:
- trygghet, delaktighet og oppmuntring til selvstendighet
- et nøye forberedt miljø i barnehagen og på skolen
- materiell som stimulerer sansene og som er basert på hjernens mest effektive måte å tilegne seg kunnskap på
- læreren som veileder og inspirator
- individualisering, frihet under ansvar og uforstyrrede arbeidssykluser
- "Hjelp til å hjelpe meg selv"

Norges Toppidrettsgymnas Bærum (NTG Bærum) ble opprettet i 1981 av Roger Elstad. Det har hatt flere navn: Norsk Alpingymnas (1981−1985), Norsk Skigymnas (1985−1992) og Norges Toppidrettsgymnas (1992− ). Skolen leide lokaler flere steder i Bærum og flyttet inn i sine nåværende lokaler i på Nadderud i 2003.
Skolen startet som et rent alpingymnas og utviklet seg videre til et skigymnas med flere vinteridretter. Av 15 idretter som i 2020 var representert i Bærum NTG, var kun to vinteridretter, mens de 13 andre var både lag- og individuelle sommeridretter.
I tillegg til sitt toppidrettstilbud har skolen studiespesialiserende program.
Skolen hadde 367 elever i skoleåret 2021/2022.
OL-vinnerne Finn Christian Jagge, Lasse Kjus og Hans Petter Burås har vært elever ved NTG.

Kunnskapssenteret i Sandvika er et kurs- og konferansesenter med fokus på opplæring og kunnskapsformidling.
OsloMet Avdeling Sandvika lå i Kunnskapssenteret. OsloMet−storbyuniversitetet ble grunnlagt som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i 2011, da Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus ble slått sammen. Institusjonen fikk status som universitet. Det er avdelinger i Oslo, i Sandvika (inntil 2021) og på Kjeller.
Studietilbudet i Sandvika startet i 2014, og OsloMet var da det eneste tilbudet om høyere utdanning i Asker og Bærum.
Opptak av studenter høsten 2018 var slik: Vernepleie (50 plasser), Praktisk pedagogisk utdanning (30 plasser) og Sykepleie (30 plasser).
OsloMet Avdeling Sandvika ble nedlagt i 2021, og stedet ble overtatt av
Studiested Sandvika som er en privat, vitenskapelig høgskole.


Barnehager
I 2005 var det ca. 6000 barnehageplasser i Bærum. Halvparten var kommunale, og halvparten var private.
Det var stor satsing på barnehagebygging i perioden.

Transport og kommunikasjon
I 1977 var firefelts motorveistandard fullført på hele E18 fra Oslo gjennom Bærum og Asker til Drammen.
E18 (Europavei 18) er en betegnelse Drammensveien har hatt siden innføring av nytt veinummersystem på riksveinettet og opprettelse av europaveier i 1967. Firefeltsveien er den fjerde traséen for Drammensveien gjennom Asker og Bærum siden den ble bygget som Kongevei på 1600-tallet.
E18 starter i Craigavon i Nord-Irland og har sitt endepunkt i St. Petersburg i Russland. Underveis er den innom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland. Veiens lengde er ca. 1 890 km.

Ny E18 Lysaker − Ramstadsletta er planlagt ferdig i 1028/2029.

I perioden 1987–1989 la Bærum kommune ut 102 millioner kroner for statlige veiprosjekter i Sandvika Vest og andre riksveiutbygginger i Vestre Bærum. Mye av dette gikk med til bygging av ny E16 og riksvei 164 mellom Kjørbo og Hamang.
Bærum bevilget pengene fordi de mente det var svært viktige veiprosjekter, men det tok lang tid før Bærum fikk tilbake penger fra staten. Bærum måtte også vente lenge på å få penger fra Akershus fylke for nødvendige oppgraderinger av fylkesveier.

Status for E16 Sandvika–Skaret er slik: Strekningen Sandvika–Vøyen ble åpnet for trafikk i 2019, mens lokalveisystemet rundt Sandvika (Sandvika ring) stod ferdig august 2021. Strekningen Vøyen–Bjørum ble åpnet i 2009. 
byggingen av strekningen mellom Bjørum i Bærum og Skaret i Hole på Ringerike var i 2024 godt i gang. Strekningen er
8,4 km og bygges som firefelts motorvei med fartsgrense 100-110 km/t. Strekningen er prioritert i Nasjonal Transportplan for perioden 2018–2029 og finansieres med 53 % statlige midler og resten bompenger.

Se kart nedenfor

På 1990-tallet startet planlegging av nytt dobbeltspor for jernbanen mellom Lysaker og Asker. Det endte med at det ble lagt en tunnel, Bærumstunnelen, parallelt med Drammensbanens eksisterende dobbeltspor. Det er ingen stopp mellom Lysaker og Sandvika. Den nye banen ble åpnet i 2011. Dette løste mange kapasitetsproblem som Drammensbanen etter hvert fikk. Bærumstunnelen er 5,5 km lang. Tunnelen starter ved Marstranderveien og går fram til Engervannet. På det dypeste ligger tunnelen 14,85 meter under havoverflaten, og dette er det laveste punktet på den norske jernbanen. Grunnforholdene gjorde at den måtte legges så dypt. Askerbanen som den nye jernbanestrekningen kalles, er dimensjonert for 160 km/t som toppfart.

Ringeriksbanen er en planlagt jernbanestrekning mellom Sandvika og Hønefoss. Strekningen er en av InterCity-strekningene. Den ble omtalt i Nasjonal transportplan 2014–2023 og bekreftet i den påfølgende planen for 2018–2029. Banestrekningen er 40 km, og 2/3 av strekningen vil være tunnel.
Når den nye banen står ferdig, vil det forkorte Bergensbanen med ca. 60 km og forkorte reisetiden mellom Oslo og Bergen med ca. 50 minutter. I dag kjører tog på Bergensbanen enten via Drammen på Randsfjordbanen og Drammensbanen, eller via Roa på Roa–Hønefosslinjen og Gjøvikbanen.
Det er ikke gjort endelig vedtak om igangsettelse av prosjektet.

Se kart nedenfor

Etter år 2000 ble det en turbulent tid for Kolsåsbanen. I 2003–2004 var trafikken midlertidig innstilt på strekningen
Bekkestua-Kolsås, og i 2006 ble banen stengt for oppgradering. Det ble gjenåpning med T-banestandard til Åsjordet i 2008, til Bjørnsletta og Jar i 2010, til Bekkestua i 2011, til Gjønnes i 2012, til Avløs i 2013 og endelig til Kolsås i 2014.

Ny Gjønnes stasjon sto ferdig i 2012.

Fornebubanen ble planlagt. Se mer om dette under "Fornebu og flyplassen" lengre ned på siden.

Helsestell
Det nye Bærum sykehus ble tatt i bruk i 1980. Det gamle sykehuset var fra 1924 og var både umoderne og for lite. Fylkeskommunen hadde overtatt ansvaret for sykehusene, og Bærum slapp å finansiere byggingen av det nye sykehuset.
Sykehuset hadde ved innvielsen 387 sengeplasser. De foreløpige siste utvidelsene av sykehuset skjedde i 2004 og i 2006. Utvidelsene omfattet oppføringen av nordfløyen mot parkeringsplassen, ny ambulansestasjon, felles akuttmottak for den kommunale legevakten og sykehusets innleggelsesavdeling, isolater, kantine og ny åpen hovedvestibyle.
Bærum sykehus var i 2020 en del av Vestre Viken helseforetak.
Asker og Bærum legevakt ligger i tilknytning til sykehuset, men eies og driftes av Bærum kommune.

Kommunen fikk store utfordringer med å ivareta innbyggernes behov for omsorg og pleie. Som vi har sett ovenfor, startet eldrebølgen omkring 1980. Kommunen hadde overtatt ansvaret for sykehjem fra fylkeskommunen. Samtidig var ansvaret for psykisk utviklingshemmede overført til kommunen som ledd i nedleggelsen av institusjoner som Emma Hjorths hjem.

Nedenfor er det listet opp en del av sykehjemmene og andre helseinstitusjonene som kom i Bærum etter 1980. Mange av sykehjemmene kaltes opprinnelig bo- og behandlingshjem:
Berger bo- og behandlingssenter (1984), Eikstunet sykehjem (1985), Stabekk helsehus (1986),
Lønnås bo- og behandlingssenter (1990), Gullhaug sykehjem (1994), Stabæktunet sykehjem (1995),
Hospice Stabekk (2003) ombygget i 2016, Nordraaks vei sykehjem (2008), Mariehaven bo og behandlingssenter (2009),
Solvik bo- og behandlingssenter avdeling Henie Onstad (het i 2022 Henie Onstad korttids- og trygghetsavdeling) og Carpe Diem som sto ferdig i 2020.

Aldershjemmet på Valler ble rehabilitert og utbygget i 1992. Senere ble navnet Valler bo- og behandlingssenter. I 2019 ble så navnet endret til Valler sykehjem. Institusjonen ble flyttet til Carpe Diem i 2020.

Bærum kommune overlot i 1960 en eiendom øst for Solvikbukta til stiftelsen Solvik Alders- og Sykehjem. Senere har stedet blitt utvidet og ombygget. Fra 1961 het det Solvik bo- og behandlingssenter. Bygningen vi ser i dag sto ferdig i 2015.

Solbakken sykehjem. I 2008 ble beboerne fra sykehjemmet på Capralhaugen overført til Solbakken bo- og behandlingssenter som sykehjemmet het den gangen.

Rykkinn bo- og behandlingssenter ble etablert i 1971 og 1974, opprinnelig som to små sykehjem. I 2008 ble det besluttet å legge ned senteret, og driften ble flyttet til Mariehaven bo og behandlingssenter på Dønski.

Bærum Røde Kors Sykehjem på Østerås ble etablert i 1973 etter initiativ fra Bærum Røde Kors, som sto for innsamling av penger til byggingen. I 1995 overtok Bærum kommune eieransvaret, og samme år ble navnet endret til Østerås bo- og behandlingssenter. Hele Østerås sykehjem som det senere het, ble flyttet til Lindelia sykehjem (åpnet 2021) på Gjettum.

Fra slutten av 1980-tallet var Storenga sykehjem blitt psykiatrisk bo- og behandlingssenter (Distriktspsykiatrisk senter, DPS) og tilknyttet Blakstad sykehus. I 2007 ble dette senteret flyttet til Samvirkeskolen på Gjettum.

Fornebu og flyplassen
Trafikken på flyplassen på Fornebu økte sterkt, og i 1983 ble all chartertrafikk overført til Gardermoen. Men trafikken fortsatte å øke, og en del annen trafikk måtte også overføres til Gardermoen. Både på grunn av sprengt kapasitet og på grunn av støyproblemene og andre problemer som fulgte med den store trafikken, ble behovet for ny storflyplass prekært. Det ble svært mye diskusjon om plasseringen, men høsten 1992 falt valget på Gardermoen, i skarp konkurranse med Hurum.
Dette var en lettelse for mange. En del næringsdrivende som var bortskjemte med kort avstand til en flyplass, var mindre fornøyd, og det kom et ganske urealistisk forslag om at man fortsatt kunne ha en liten City-flyplass på Fornebu.

Gamle avtaler medførte at halvparten av Fornebulandet ble overført til Oslo kommune og staten etter nedleggelsen av flyplassen. Men det var Bærum kommune som ifølge loven var planmyndighet og som derfor hadde planleggingsansvar. Statsbygg ønsket å overta planarbeidet, men lykkes ikke med det. Forhandlingene om dette var vanskelige. Trolig ønsket heller ikke Oslo kommune at statsbygg skulle styre for mye av planleggingen. Men planleggingen måtte følge rikspolitiske bestemmelser som blant annet innebar at strandsonen skulle bevares for friluftsliv, og næringsutbygging skulle foregå langs Lysakerfjorden der det allerede var bebyggelse. Det ble planlagt en stor sentral park med grønne korridorer ut fra sentrum og med en variert bebyggelse rundt parken.
Store deler av området langs Koksabukta og Storøykilen var blitt innlemmet i et fuglereservat. Her var det observert 250 fuglearter som hekket eller som brukte området som rasteplass under trekket. Tidligere hadde støyen fra flyplassen holdt folk unna dette området, og fuglen kunne leve med støyen. Planleggerne måtte også ta hensyn til at reservatene måtte ha en buffersone mellom seg og planlagte boligområder.

Fornebu hadde tidligere vært fyllplass for søppel og bygningsavfall fra Oslo kommune. Man måtte derfor grave opp store jordmasser som delvis ble renset og delvis sendt til deponier. Asfalt og betong ble knust og brukt til blant annet nye veier. Dermed unngikk man transport av masse.

Vern av natur
650 dekar (mål) av grøntområdene på Fornebu ble i 2004 overført til Direktoratet for naturforvaltning. Naturen skulle bevares med sitt biologisk mangfold. Et revegeteringsprosjekt ble gjennomført på Storøya, Koksa og i Sentralparken. Mange fagfolk var kritiske til vernetiltakene. Blant annet ble planting av fremmede arter kritisert. Statsbygg ble anmeldt for miljøkriminalitet i 2007, men saken ble henlagt.
Fra 2005 ble eierskapet til huset på Lilløyplassen overført til Direktoratet for naturforvaltning (DN), og samtidig overtok Bærum kommune forvaltningsansvaret for det som kalles Lilløyplassen Naturhus (LPN). Lilløyplassen Naturhus ble åpnet våren 2003 av ordfører Odd Reinsfelt, og skulle være et tilholdssted for naturvernorganisasjoner og andre. Her ble det drevet undervisning for barnehager, skoler og bedrifter. I 2009 fikk Jonny R. Pedersen Bærum kommunes miljøvernpris for sitt arbeide med og sitt engasjement for Naturhuset.

Etablering av bedrifter
Men hva skulle man ha på Fornebu foruten boliger og tilhørende infrastruktur? Det kom mange mer eller mindre realistiske forslag. Noen tenkte at Norsk Film kunne etablere seg og skape et norsk Hollywood, andre ønsket å flytte Øvrevoll galoppbane og Bjerkebanene til Fornebu og atter andre ville ha NRK dit.

Et konsern som etablerte seg tidlig, var Norske Skog ASA som i 1999 flyttet inn i ny bygning på Oksenøen Bruk. Bygningen fikk Bærum kommunes estetiske pris. Men Norske Skog fikk økonomisk problemer, og måtte selge bygningen til Aspelin Ramm og Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) i 2008.
I 2023 hadde OBOS planer om å bygge ca. 220 leiligheter og rekkehus på området rundt de gamle bygningene. De gamle bygningene skal bevares og får nabolagsfunksjoner.

Det ble tidlig satsing på teknologibedrifter på Fornebu:
I 1999 startet byggingen av Telenors 140 000 kvadratmeter store bygg og åpning skjedde i 2002. Bygget rommet 7500 ansatte.
Statoil
(senere Equinor) etablerte seg på Fornebu i 2012.
Aker Solutions etablerte seg i 2015.

I 1995 startet Fred. Olsen og Norsk Investorforum arbeidet med å etablere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Dersom oljebransjen skulle gå dårligere, kunne satsing på IT være en god ide. I 1997 ble eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS stiftet av Fred. Olsen-relaterte selskaper. 
Regjeringen Jagland og Stortinget støttet planen om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen Bondevik utlyste nasjonalt og internasjonalt en konkurranse om deltakelse i utviklingen av kunnskapssenteret. I år 2000 ble IT Fornebu Technoport (sammenslåing av Fornebu Technoport og IT Fornebu Eiendom) valgt som statens samarbeidspartner. Store deler av statens eiendom på Fornebu ble overført til IT Fornebu Eiendom AS.
Mer informasjon står på siden IT-Fornebu.

Boligbyggingen
Det tok lang tid før bygging av boliger startet på Fornebu. En grunn var at det ikke var endelig avgjort noe om bygging av en bane ut til området og heller ikke noe om annen offentlig infrastruktur. Bærum kommune var hele tiden redd for at den kostbare utbyggingen skulle gå utover tjenestetilbudet til resten av kommunens innbyggere. Etter lange forhandlinger mellom Bærum kommune, Oslo kommune og Fornebu Boligspar ble det i 2003 enighet om en utbyggingsavtale som Bærum kommune kunne behandle. Det ble bestemt at når man gjorde avtaler med en utbygger for et område, kunne man kreve at utbygger skulle bygge offentlig infrastruktur som skoler og barnehager. Slike krav hadde egentlig staten i 2007 vedtatt at ikke skulle være lov å stille.
Først i 2008 sto det nye grendesenteret, med skole, barnehage, svømmehall og idrettsanlegg, ferdig på Hundsund. Da kunne boligbyggingen på Fornbu starte. Med OBOS i førersetet ble det bygget boliger for mange småbarnsfamilier fra Oslo, for seniorer fra Bærum og for mange andre. I 2018 var det bygget 2 200 boliger.
I kommuneplan 3 fra 2019 ble det vedtatt en ramme på 11 000 boliger og anslagsvis 25 000 innbyggere på Fornebu. Trolig blir tallene høyere.

OBOS startet tidlig med prøvdrift av selvgående busser på Fornebu. Se bilde nedenfor.

Fornebubanen
Det tok lang tid før arbeidet med fornebubanen kunne starte. Ikke minst var det strid om finansieringen. Først i 2019 bekreftet regjeringen at staten ville betale halvparten av sluttregningen. Resten skal komme fra bompenger og utbyggerne på Fornebu.

Banen fra Majorstua blir ca. 8 km lang, og har seks underjordiske stasjoner med (foreløpig) navnene Skøyen, Vækerø, Lysaker, Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu. Banen skal bedre kollektivbetjeningen til Fornebuområdet, og med en kapasitet på ca. 8000 reisende i timen og en reisetid for hele strekningen på 12 minutter, vil Fornebubanen bli en effektiv avlastning for veinettet.
Byggestart for Fornebubanen var desember 2020. Byggetiden er anslått til om lag åtte år. Banen er beregnet å stå klar for åpning i 2029.
Ved Majorstuen skal banen koples sammen med det eksisterende T-banenettet, og vil bidra til styrking av det øvrige kollektivtilbudet i Osloområdet. På Fornebu skal det bygges stasjon og driftsbase for togmateriell, inkludert hensettingsspor, vaskehall, verksted og kontorfasiliteter.

For å se mer lokalhistorie om Fornebu og Snarøya kan man åpne Startsiden for Fornebu og Snarøya og klikke på de enkelte markørene.

Idrett
Bærum idrettspark er et 70 dekar (mål) stort område med utendørs og innendørs anlegg for ulike idretter. Dette var i 2019 landets største idrettsanlegg. Anlegget domineres av den store flerbrukshallen som åpnet 25. april 2013. I forbindelse med denne åpningen skiftet hele anlegget navn fra Hauger idrettspark til Bærum idrettspark.
Friidrettshallen er innendørs trenings- og konkurransearena for friidretten i Bærum kommune, samt hovedanlegg for friidretten på Østlandet. Flerbrukshallen er primært treningshall for håndball, basket, volleyball, badminton, innebandy og tennis. Fotballhallen er en 9’er-treningshall (der man kan spille 9 mot 9 spillere).
I tilknytning til den store idrettshallen, finner vi også Bærum Ishall fra 1993 for ishockey og kunstløp. Mellom disse hallene ligger Hauger kunstisbane for bandy fra 1987.
I forbindelse med byggingen av den store hallen, ble det også etablert utearealer som var tilrettelagt for flere idretter.

På slutten av 1990-tallet gjennomførte kommunen en omfattende renovasjon av Nadderudhallen.

Den opprinnelige Rykkinnhallen var en provisorisk plastkonstruksjon som ble satt opp i 1970. Senere tok Bærum Verk Idrettsforening (BVIF) initiativ til å bygge en stålhall som senere gikk under navnet Dugnadshallen. Men da BVIFs basket herrer begynte å hevde seg helt i norgestoppen, holdt denne hallen ikke lenger ønsket standard. I desember 1989 fattet kommunestyret vedtak om at ny hall skulle bygges for tippemidler, kommunalt tilskudd og penger fra BVIF.
29. august 1993 hadde Rykkinn fått sin nye "storstue".

Hundsund grendesenter som ble åpnet i 2008 hadde foruten skoler også svømmehall, kunstfrossen isflate og oppvarmet gressflate for vinterfotball.

På begynnelsen av 1990-tallet gjorde Bærum Sportsklubb det bra i fotball, men det var Stabæk Fotball som drev det lengst da herrene i 1998 slo Rosenborg og ble norgesmestre. De ble seriemestre i 2008.
I 2010 ble kvinnene i Stabæk seriemestre, og i 2011 vant Stabæk Fotball cupfinalen for kvinner ved å slå Røa 7-6.

Stabæks nye hjemmebane, Telenor Arena på Fornebu, sto klar til sesongen 2009. Dette var Norges første innendørs Tippeliga-arena. Telenor Arena er en multibruksarena som kan huse over 15 000 mennesker på fotballkamper og andre sportsarrangement, og inntil 23 000 mennesker på konserter. 
Den nye arenaen ble aldri utsolgt i løpet av det første året. Dette sto i sterk kontrast til Nadderud stadion, som året før var utsolgt til tolv av tretten seriekamper. Med sin betydelig større tilskuerkapasitet sørget Telenor Arena likevel for en kraftig økning i tilskuerantallet for Stabæk, fra ca. 5 800 i 2008 til ca. 9 500 i 2009. I 2010 gikk imidlertid tallene ned igjen til rundt 8000, og foran 2011-sesongen var det lenge usikkert om Stabæk i det hele tatt ville spille på Telenor Arena, etter krangel om leiepriser og eierrettigheter.
Mange supportere uttrykte stor skepsis til den nye arenaen, og mente den ble for stor og kunstig. De ønsket seg et nytt stadion eller et utbygget Nadderud stadion. Etter 2011-sesongen ble det bestemt at Stabæk skulle vende tilbake til Nadderud stadion på Bekkestua.
På slutten av 2021 ble det vedtatt at det skal bygges nytt Nadderud stadion. Det vil ligge nærmere Gamle Ringeriksvei og vil romme ca. 8000 tilskuere. Hvis alt går etter planene, kan nytt stadion stå klart i 2025.

Etablering av nye golfbaner er omtalt under "Landbruk" lengre opp på siden.

Vi har tidligere sett at Bærum fikk et Toppidrettsgymnas (NTG). Se under "Skoler og Barnehaver"lengre opp på siden.

Magnus Carlsen (født 1990) fra Lommedalen ble en verdenskjent sjakkspiller. Han ble for første gang verdensmester i sjakk 22. november 2013 og forsvarte mestertittelen i 2014, 2016, 2018 og 2021. Han mistet tittelen da han valgte å ikke stille til VM-kampen i 2023. Han har (2023) vunnet VM i lynsjakk syv ganger og VM i hurtigsjakk fem ganger.

Under Bærum 18901980 står et kart med lenker til de enkelte idrettsklubbene, og her kan man gå inn på hver klubb og finne eksempler på utøvere som har gjort store prestasjoner.

 

Noen av husene som ble bygget på Bærums Verk på 1980-tallet. Husene vi ser ligger på Helset. Foto: Knut Erik Skarning
High-tech-boligen som var et av husene på boligutstillingen "Bygg for fremtiden" på Sleiverud.
Foto: Knut Erik Skarning
Golfbaner ble tillatt å etablere på dyrket mark.
Her ser vi banen til Grini Golfklubb.
Foto: Knut Erik Skarning
Sandvika Storsenter 2019.
Foto: Knut Erik Skarning
Kinoen ODEON Sandvika 2019.
Foto: Knut Erik Skarning
Victoria Linoleumsfabrikk A/S lå midt i bildet, til høyre for Andenæsgården. I 2010/2011 kom det boligblokker her. Foto: Knut Erik Skarning
Vi ser den gamle Kommunegården til venstre og Kulturhuset til høyre. 
Bildet er tatt i 2009. Kilde: Bærum bibliotek 
Norconsult holder til i bygningen til høyre og i den brune bygningen vi ser litt av til venstre i bakgrunnen. Foto: Knut Erik Skarning
Telenors bygninger 2018. Kilde: Google Maps
IT Fornebu (foran til venstre) og Equinor-bygningen (bak til høyre) 2018.
Kilde: Google Maps
Aker Solutions i Fornebuporten 2018.
Foto: Knut Erik Skarning
Vøyenenga skole var en av de mange nye skolene. Foto: Knut Erik Skarning
Norges Toppidrettsgymnas (NTG)
Foto: Knut Erik Skarning
Kunnskapssenteret er den grå bygningen til høyre for midten. Sandvika bibliotek er den hvite bygningen til venstre. I venstre billedkant ser vi litt av stasjonsbygningen. Bildet er tatt i 2019.
Foto: Knut Erik Skarning
Bærum sykehus 2019. Vi ser inngangspartiet på det nye sykehuset. Kilde: Bærum bibliotek 
Eikstunet sykehjem var et av alle de nye sykehjemmene. Foto: Knut Erik Skarning
Ny E18. Anleggsområdet ved Strand februar 2024.
Kilde: vegvesen.no. (Foto: Skanska Norge)
Kart over ny E16 på strekningen Bjørum-Skaret. Kilde: vegvesen.no
Ringeriksbanen. Utkast fra 2016, fra Nasjonal transportplan. Kilde: Wikipedia
Den planlagt Fornebubanen. Kilde: Fornebubanen
Oksenøen Bruk 2018. Vi ser den nye bygningen til Norske Skog nederst i bildet. Kilde: kart.1881
Hundsund grendesenter. Kilde: Google Earth
IT Fornebu (foran til venstre) og Equinor-bygningen (bak til høyre) 2018. Kilde: Google Maps
Oversikt over Bærum idrettspark 2023 (midt i bildet). Sett fra nordøst, fra Kolsåstoppen.
Foto: Knut Erik Skarning
Telenor Arena. Slik så det ut da finalen i Eurovision Song Contest i 2010 ble gjennomført.
Kilde: digitalmusum.no
Rykkinnhallen 2020. Vi ser A-hallen som er den nyeste delen fra 1993. Til venstre ser vi også litt av B-hallen, Stålhallen, som er den eldste delen fra 1974. Foto: Knut Erik Skarning
Stabæk Fotball feiret seriegull på Nadderud i 2008. Kilde: Lokalhistoriewiki
Magnus Carlsen
Kilde: Wikipedia
Markagrensen (2024). Kilde: Kommunekart
Til toppen
Selvkjørende buss.
Bildet er tatt i 2018.
Foto: Kjell Hernes

 

Vensås
Guriby

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vensås
Vensås
Vensås