Guriby ble ryddet i middelalderen (500 evt.–1500 evt.). Navnet har blitt skrevet Gudridubøle og Gurebye. Navnet kommer av kvinnenavnet Gudridr eller Guri (som betyr Gudevakker/Gud er vakker). Gården er muligens skilt ut fra By.
Gården var i 1398 kirkegods under bispestolen i Oslo. Etter 1697 har det vært mange eiere.
Guriby hadde kvern ved Sandbrufossen ved elven Lomma, 1,5 km nordvest for Guriby. Guribysaga ble bygget nedenfor denne fossen. Se detaljkart
En gang i siste halvdel av 1700-tallet ble gården delt i Søndre Guriby og Nordre Guriby.
Søndre Guriby
Adressen er Guribysagveien 10. (Gårdsnr. 104, Bruksnr. 1)
Anders Henriksen fikk skjøte på denne halvdelen av Guriby i 1768.
I 1875 hadde de 4 hester, 6 kyr, 2 kalver, 11 sauer og 2 griser. De sådde 1/2 tønne hvete,
3 tønner bygg og 9 tønner havre. De satte 3 1/2 tønne poteter.
Våningshuset på Søndre Guriby har en stor sal i annen etasje, som har vært leid ut til festlige anledninger. Ungdomslaget Lauvsprett hadde møter her før Solhaug ble bygget.
Nordre Guriby
Adressen er Guribysagveien 4. (Gårdsnr. 104, Bruksnr. 4)
Paul Henriksen fikk skjøte på denne halvdelen av Guriby i 1772, men overtok ikke før faren døde i 1990.
I 1875 hadde de 3 hester, 7 kyr, 2 kalver, 8 sauer og 1 gris. De sådde 2 tønner bygg og 7 tønner havre. De satte 4 tønne poteter.
Plasser som har lå under Guriby: Se detaljkart
Nordli
Se egen omtale
Aasen
Se detaljkart
Guribyenga
Se detaljkart
Braaten
Simensplassen
Stall Guriby Søndre holder til på Guriby (2022).
Stallen drives av Anne Sophie Smogeli og Thor Gunnar Mathisen som kjøpte gården Søndre Guriby i 2012. Begge har lang erfaring med hest, hestehold og drift. Anne Sophie har flere hester og driver med oppdrett i liten skala. Hun er styremedlem i Norsk Varmblod. Thor Gunnnar startet firmaet Stallmestern. Han er blant annet konsulent, rådgiver, skribent, foredragsholder.
Det er plass til 22 hester. Hestene som står her, har kort vei til Lommedalen Kjøre- og Rideklubbs anlegg med ridehall og utebane rett nord for Guriby.
Guribysaga: Se egen omtale
Ved Guribyvaet og Kloppvika var det tidlig ferdsel over elven for de som skulle til Åmot og By. Guribybrua, litt nedenfor, ble bygget i 1870-årene. Se detaljkart
Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt):
"På Nordre Guriby holdt’n Mauritz T. Jonsrud tel. Han gikk under navnet "Sparkongen". Han ligne så på den i kortleiken. … En gong var’n uheldig og kjørte i hæl ei merr i Kampekleivene. Lasset slang utfor og lass og hest fòr flere meter i lufta før dom tok bakken. Sjøl fekk’n hevd si’ ta i siste liten. Da dom kom ner tel hesten, spende dom’n laus fra lasset, fekk det på meia att og spente hesten føre. Den tok lasset fram til veien, et støkke på omtrent 10 meter, og datt dau i skjækene"
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget
Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget
Trulsrud, Halstein og A. Morgan Olsen. Foredraget "På kryss og tvers i Lommedalen". Holdt på Lommedalen og Bærums Verk seniorsenter 2008
Stall Guriby Søndre
SEFRAK-registeret
