Øvre Vensås
Gården ble antakelig ryddet i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.) og er blant de eldste i Lommedalen.
Navnet ble skrevet Wendelsaas, senere Wensaas og nå Vensås. Navnet kan stamme fra ordet vendill eller vindill som betyr kroket eller bøyet. Dette kan ha sammenheng med at en bekk har en krumming sør for gården, eller at gården ligger ved en slakt buet høyde.
Se også Om gårdsnavn
Gården var krongods (eiet av kongen). Senere har den blant annet vært eid av kirken (Maria prosti) og av Bærums Verk. Gården ble solgt til brukeren i 1711.
Det er funnet en pilspiss av jern til armbrøst på jordet vest for gården.
Vensås hadde egen sag og kvern nede ved Lomma. Se detaljkart
Øvre Vensås ble delt i to omkring år 1800:
Øvre Vensås (vestre).
Adressen er Vensåsveien 26. (Gårdsnr. 108, Bruksnr. 1)
Gården hadde i 1826 70 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 7 kuer og 10 sauer. De sådde 11 tønner korn og satte 5 tønner poteter. Det året solgte gården 60 favner ved.
I 1939 var gården på 1145 dekar totalt, hvorav 125 dekar var jordbruksareal og 1000 dekar var barskog. Besetningen var på 5 hester, 2 kalver, 1 okse, 2 kviger, 10 kyr og 3 gris. Det ble dyrket 5 dekar hvete, 10 dekar bygg, 30 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter og 6 dekar kålrot.
Vensåsbakken lå ved Øvre Vensås (vestre).
Se egen omtale
Tolverud er en gammel husmannsplass under Øvre Vensås (vestre).
Se egen omtale
Det ligger en gravhaug på gården.
Øvre Vensås (østre).
Adressen er Vensåsveien 28. (Gårdsnr. 108, Bruksnr. 3)
Gården hadde i 1826 80 dekar innmark og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer.
De sådde 11 tønner korn og satte 4 tønner poteter. Det året solgte gården 40 favner ved.
I 1939 var gården på 1287 dekar totalt, hvorav 187 dekar var jordbruksareal og 1100 dekar barskog. Besetningen var på 4 hester, 2 kalver, 1 okse, 1 kvige, 11 kyr, 4 svin, 17 høns og
8 kyllinger. Det ble dyrket 6 dekar hvete, 15 dekar bygg, 35 dekar havre, 2 dekar poteter,
3 dekar fôrnepe, 3 dekar kålrot og 3 dekar fôrnepe.
Nedre Vensås
Nedre Vensås ble antagelig også ryddet i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.).
Gården var trolig blant de få som ikke ble avfolket ved svartedauden (1350).
Gården har vært eid av kongen (krongods) og av kirken (Maria prosti).
Bærums Verk eide gården fra 1661. Senere har det vært flere eiere, blant andre den store eiendomsbesitteren Nils Toller. Gården ble solgt til brukeren Bent Jansen i 1730.
Nedre Vensås ble i 1763 delt i to:
Nedre Vensås (nordre).
Adressen er Vensåsveien 25. (Gårdsnr. 109, Bruksnr. 3)
Gården hadde i 1826 65 dekar innmark, med en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer.
De sådde 10 tønner korn og satte 10 tønner poteter. Det året solgte Paul Hansen 10 favner ved.
I 1939 var gårdens areal 734 dekar, hvorav 97 dekar var til jordbruk og 610 dekar var barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 2 kviger, 12 kyr og 4 svin. Bonden Mauritz Wensås dyrket 7,5 dekar hvete, 7,5 dekar bygg, 18 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 3,5 dekar poteter, 1,5 dekar fôrnepe, 4 dekar kålrot og 1 dekar gulrot. I hagen var det 22 frukttrær og 11 bærbusker.
Bonna var husmannsplass under Nedre Vensås (nordre).
Se egen omtale
Tasserud lå også under Nedre Vensås (nordre).
Se egen omtale
Nedre Vensås (søndre).
Adressen er Vensåsveien 27. (Gårdsnr. 109, Bruksnr. 1)
Gården hadde i 1826 80 dekar innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer.
De sådde 9 tønner korn og satte 3 tønner poteter. Det året solgte gården 10 favner ved.
I 1939 var gårdens totalareal på 694 dekar, hvorav 110 dekar var til jordbruk og 500 dekar var barskog. Besetningen var på 3 hester, 2 kalver, 1 kvige, 9 kyr 2 fetesvin og 12 høns. På gården dyrket Jørgen Vensås 5 dekar vårhvete, 8 dekar bygg, 20 dekar havre, 15 dekar grønnfôr,
4 dekar poteter, og 5 dekar fôrnepe. I frukthagen var det 8 sommerepletrær, 5 kirsebærtrær,
15 ripsbusker og 1 solbærbusk.
Andre plasser som har ligget under Nedre Vensås:
Se detaljkart.
Vensåsseter
Nedre Vensås eide Vensåsseter sammen med Kirkeby og Muserud. Se egen omtale
Vensåsmyra
I 1981 ble deler av Vensåsmyra (se detaljkart) fredet. Formålet med fredningen er å bevare en av de få gjenværende rikmyrer i området omkring den indre delen av Oslofjorden. Rikmyrer er myrer med kalkrikt vann og med arter som kan være utrydningstruet.
Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt) om Jon Pedersen (født i 1801) fra Nedre Vensås:
"Han fekk den farefulle stillinga som postmann over Krokskauen. Dersom han tok det arbe i 5 år, slapp'n militærtjeneste. Det går ennå ord om hvor snill og kjempesterk han var. En gong var'n innom Langebru og hvilte. Han hadde mye penger med si', og så kom det en å røsk'n i skjegget og ville ta fra'n veska. Men da tent'n Jon. Han tok kar'n i hue og ræva og hevd'n tvers over veien og langt ner i seterløkka på andre sia".
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek
Martinsen, Liv. (1983) Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget
Lovdata
SEFRAK-registeret
Vensåsgårdene 1969. Sett fra sydvest. Øverst ser vi Øvre Vensås som ble delt i vestre (til venstre) og østre (til høyre). På Øvre Vensås (Østre) er våningshuset fra omkring 1765.
Nederst ser vi Nedre Vensås som ble delt i søndre (nærmest) og nordre (bak). På Nedre Vesås (Nordre) er våningshuset fra omkring 1815. På Nedre Vesås (Søndre) er våningshuset fra omkring 1715.
Kilde: Bærum bibliotek
