Adressen er Gamle Jarenvei 105. (Gårdsnr. 65, Bruksnr. 1)
Tunet er et firkanttun som består av hovedbygning, bryggerhus/drengestue, stabbur og en driftsbygning som er sammenføyet med det tidligere grise- og hønsehuset.
Kveise ble skilt ut og ryddet i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.) mellom Skui og Horni. Gården lå tidligere på en høyde 200 meter vest for dagens gårdstun.
Navnet kommer av det gamle ordet kveisa som betyr byll, altså en forhøyning. Tidligere har navnet vært skrevet Kveisze, Quessze og Qvesse.
Gården ble antakelig avfolket under svartedauden (1350).
I 1661 var det to brukere på gården. Størstedelen av Kveise lå under Nesøygodset. I 1663 kjøpte Knud Frantzen Nesøygodset og Kveise. Han solgte gården i 1674 til Johan Krefting på
Bærums Verk. Gården ble en selveiergård i 1726. Kveise har senere vært solgt flere ganger.
I 1924 kjøpte Ole Aulie gården, og i dag (2020) drives den av tredje generasjon Aulie.
Det dyrkes vekselvis hvete, havre og oljevekster på åkrene.
Den delen av gården som ligger ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger.
Fra 1674 hadde Kveise tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven.
Kveise setret på Ringivollen og senere på Stovivollen (Ståvisetra).
I 1828 hadde Kveise 220 dekar (mål) innmark med en besetning på 3 hester, 12 kuer og
10 sauer. Det året solgte gården 25 favner ved. Bonden Arne Hågensen Kveise dyrket opp
130 dekar jord mellom 1847 og 1883.
I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer,
2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og
6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker.
Omkring år 2000 hadde gården på 140 dekar dyrket jord og 175 dekar skog.
Kveisemarka og skogen under Ramsåsen ble solgt til Persbråtan en gang etter 1945.
Fra Gamle Jarenvei leder en allé av askekaller inn til tunet på Kveise. Askekaller er asketrær det har vært skåret løv av i mange år slik at de er blitt tykke og klumpete øverst. Løvet ble bruk som tilleggsfor til dyra.
På den andre siden av Gamle Jarenvei ser vi en nyplantet allé som går vestover med asketrær langs veien. Dette var tidligere hovedveien til husmannsplassen Kveisebråtan. Bærum kommune ga tilskudd til nyplanting av alleen etter at almesyken ødela den gamle alleen.
Eiendommer utskilt fra Kveise og husmannsplasser under Kveise
Kveisebråtan
Se egen omtale
Bærums Meieri og Handelsforening
Se egen omtale
Kveiseenga
Se egen omtale
Tunheim
Se egen omtale
Kveise Kultur Fjøs
Kveise Kultur Produksjon åpnet Kveise Kultur Fjøs i 2013.
Kveise Kultur Fjøs er et klubb- og konsertlokale i det som tidligere var fjøset.
Omgjøring fra fjøs til konsert- og klubblokale er støttet av Innovasjon Norge, og selv om lokalet har mange tekniske fasiliteter, vil lokalet stadig utvikles i tråd med bruk og ønsker.
Kveise gård og Kveise Kultur Produksjon er "Inn på tunet"-medlem.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Bærum kommune - Månedens kulturminne
Facebook
Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Kveise
