Adressen er Persbråten 85. (Opprinnelig: Gårdsnr. 66, Bruksnr. 2 og 3)
I 1829 kjøpte husmannen Anders Johannesen ca. 50 mål udyrket mark fra Nedre Sand.
Parsellen lå nord for Urdselva ved foten av Risfjellet. Der begynt han å rydde en gård, men døde året etter. Skomakeren Even Olsen Skuikleiva var neste eier og gårdens rydningsmann. Evens datter Anne giftet seg med tømmermannen Johan Larsen fra Hvile, som utviklet gården videre. Deres etterkommere har siden eid gården.
Gården ble senere utvidet ved oppkjøp fra Hagabråtan, Kveise og Horni.
I 1918 overtok Ludvik Persbråten gården. På vinteren året etter giftet han seg med Sigrun Sætern. I løpet av 9 år satte de unge eierne 5 nye borgere til verden. En av disse var Erling som blant annet har skrevet artikkelen mye av opplysningene på denne siden er hentet fra.
En brannulykke nyttårsaften 1930 fikk stor betydning for gåren. Brannen oppsto i høylåven i driftsbygningen om morgenen etter melketid. En helt ny parafinlykt som var utstyrt med feil dimensjonert veke var årsaken. Alle dyra ble berget, men den gamle driftsbygningen ble lagt i aske. Ny driftsbygning ble snart reist. Låven på Kveise ble revet og materialene herfra dannet grunnlaget for den nye bygningen. Stallen fikk plass til 4 hester, fjøset fikk 14 båsplasser, og det ble laget egen avdeling for sauer og griser.
I 1939 dyrket Ludvik Persbråten 12 dekar (mål) hvete, 32 dekar havre, 3 dekar grønnfôr,
4 dekar poteter, og 8 dekar kålrot. Av totalarealet på 465 dekar var 300 dekar barskog og
155 dekar jordbruksareal. I hagen var det 11 frukttrær og 1 ripsbusker. Besetningen var på
4 hester,
4 kalver, 2 okser, 3 kviger, 10 kyr og 4 svin.
I 1943 ble det bygget stabbur. I 1951 fikk hovedbygningen en omfattende restaurering innvendig og utvendig. Ikke lenge etterpå ble elektrisk ledningsnett ført inn i Urdsdalen og gården fikk elektrisk strøm.
En kortere periode på 1940-tallet og på begynnelsen av 1950-tallet ble gården forpaktet bort.
Eiendommen ble overdratt til Arne Persbråten i 1960. Han drev etter den tradisjonelle driftsformen med kubesetning og melkeproduksjon i noen år. På 1960-tallet var imidlertid norsk jordbruk inne i en radikal omstilling, og det medførte at Arne solgte besetningen og la om til kornproduksjon ved hjelp av det nye tekniske vidunderet, skurtreskeren. Traktoren gjorde hesten overflødig, og det husdyrløse gårdsbruk var en realitet også her.
Slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet var ingen god periode for norsk landbruk på grunn av lave produktpriser og usikkerhet om politikernes veivalg. Optimismen vendte tilbake i 1975 da Stortinget vedtok klare mål og prisgarantier knyttet til en jordbruksavtale. For å skape klare drifts- og eierforhold overdro Arne gården til sønnen Johan i 1976. Johan hadde gjennomgått landbruksskole og kunne ta fatt på sin driftsperiode med ungdommelig pågangsmot, 27 år gammel. Johan var 5. generasjon av samme slekt på Persbråten og eide i 2023 Persbråtan.
Gården har i senere tid drevet tradisjonelt og økologisk med sauer, hesteavl og oksekjøttproduksjon.
På sommerstid har Persbråtens dyr ofte vært benyttet til å holde landskapet åpent, blant annet på Lindøya, Borøya, Sætern og Holen.
Under andre verdenskrig (1940−1945) ble Persbråtan et sentralt sted for Milorgs aktiviteter.
Se egen omtale.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Persbråten, Erling. Persbråten, en gård vest i Bærum. Vest for byen (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1993−1997)
Persbråtan
