Horni ble trolig ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Gården kan være skilt ut fra sentrumsgården Berger. Den er en av de tre yngre vin-gårdene på Jaren vest for Isielven.
Navnet kan komme av horn, eller hjørne, som kan komme av at grensebekken mot syd, Ståvibekken, gjør en bøy på seg. Endelsen "i" stammer fra vin som betyr beitemark. Horni kan derfor bety "gården ved den bøyde bekken". Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder.
Navnet har også vært skrevet Honini, Honene, Hornenn og Horne.
Allerede på 1400-tallet var gården delt i Nedre og Øvre Horni.
Gården lå først under Tanum kirke. I 1575 lå den under presteskapet i Asker. Omkring 1625 lå den under Nesøygodset og ble solgt til Knud Frantzen i 1663. I 1674 kjøpte Johan Krefting på Bærums Verk Horni, og gården lå under Bærums Verk i nærmere 100 år. I 1766, da gården ble solgt på auksjon fra Anna Krefting på Bærums Verk, ble gården delt i tre selveierbruk. I 1916 hadde Bestyrer Hans Lien på Høvik Verk kjøpt opp både Øvre, Mellom og Nedre Horni. De tre gårdene var dermed samlet igjen.
De delene som hadde vært Nedre og Mellom Horni ble solgt til Bærum kommune på 1960-tallet. Også Hornis skog i Vestmarka ble solgt til Bærum kommune.
Ved Jordbru er det bygget en lysløype og skytebaner på Hornis grunn.
Fra 1674 hadde Horni tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven. Gården hadde også fiskerett i Stovivannet, og fisken herfra var en viktig matkilde.
Fra tidlig på 1600-tallet hadde Horni oppgangssag, sannsynligvis i Stovibekken.
Se startsiden (nederste kart). I Stovibekken lå også en mølle. Se nederste bilde.
Horni setret fra ca. 1775 på Hornivollen ved Svartvann i Vestmarka.
Gårdssmia lå ved Hornigata ca. 100 meter vest for gårdstunet på Øvre Horni.
Under Hornienga er det nevnt at Horni kunne ha hatt smie der.
Horni hadde ca. 3500 dekar (mål) skog på Ramsås i Vestmarka. Trekullproduksjon var derfor viktig for gården i den tiden den lå under Bærums Verk.
Den eldste dokumenterte potetdyrkingen i Bærum er fra et arveskifte i 1786 etter enken Ingeborg Andersdatter på husmannsplassen Libakke under Horni.
Den oppdyrkede utmarka til Horni lå syd for husmannsplassen Jordbru i dalsenkningen mellom Ringsås og Ramsås. Se detaljkart
Nyttårsaften 1944 kom det ved en feiltagelse "slipp" på Stovivannet med våpen og mat fra England. De engelske flyverne trodde utelyset på Horni var markeringslys. Ved riktig lav vannstand kan container-rester fremdeles sees ved nordenden av vannet.
Øvre Horni
Adressen er i dag Gamle Jarenvei 90. (Opprinnelig: Gårdsnr. 64, Bruksnr. 3)
Øvre Horni hadde i 1826 100 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og
10 sauer. Gården solgte det året 4 tylfter sagtømmer (1 tylft er 12 stokker) og 22 favner ved.
I 1939 var Oleif Bolstad eier og bruker. Han dyrket 11 dekar hvete, 20 dekar havre,
10 dekar poteter og 10 dekar fôrbete. Av gårdens totale areal på 204 dekar var
100 dekar jordbruksareal og 100 dekar barskog på Ringiåsen. 45 dekar var eng til slått. I hagen var det
36 frukttrær og 31 bærbusker. Besetningen var på 2 hester, 7 kalver, 4 okser, 7 kviger,
12 kyr og 4 svin.
På gården var der den gangen også 2 bikuber.
I dag er jorder fra Nedre-, og Mellom Horni samlet under Øvre Horni, slik at Øvre Horni har
170 dekar dyrket mark.
Gården var i 2019 eid av Knut Bolstad.
Mellom Horni
Adressen er i dag Gamle Jarenvei 88. (Opprinnelig: Gårdsnr. 64, Bruksnr. 9)
Mellom Horni hadde i 1826 115 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 9 kuer og 10 sauer. Gården solgte det året 4 tylfter sagtømmer og 22 favner ved. Utsæden var på 9 tønner korn og
4 tønner poteter.
Gården hadde i 1939 et jordbruksareal på 140 dekar. Det ble dyrket
10 dekar hvete, 20 dekar havre, 3,5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter og 6 dekar fôrnepe.
På gården var det 140 frukttrær og 19 bærbusker. Besetningen var på 4 hester, 3 kalver, 4 okser, 1 kvige og 10 kyr. På gården var det også 4 griser og 30 høns.
Bærum kommune kjøpte gården i 1981.
Låven er bygget av tømmer og er sannsynligvis verneverdig.
Nedre Horni.
Adressen er i dag Gamle Jarenvei 81–85. (Opprinnelig: Gårdsnr. 64, Bruksnr. 1 og 2)
Nedre Horni hadde i 1826 165 dekar innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 12 sauer. Gården solgte det året 8 tylfter sagtømmer og 90 favner ved.
I 1939 dyrket gården 15 dekar hvete, 9 dekar bygg, 50 dekar havre, 1 dekar grønnfôr,
20 dekar poteter, 16 dekar kålrot og 4 dekar fôrbete. Gårdens samlede areal var på 4280 dekar, hvorav 4000 dekar var barskog og 270 dekar var jordbruksareal. I hagen var det 50 frukttrær og 15 bærbusker. Besetningen var på 3 hester og 1 føll, 2 kalver, 1 okse, 14 kyr og 9 griser.
Da Aagot Stordahl og ektemannen Per Stordahl flyttet inn på Nedre Horni i 1957, satset de på travhester. Nedre Horni har i dag (2020) en av Norges ledende og mest kjente travstaller. Den ble etablert i 1967 og har 47 kårede avlshingster.
På gården kan man trene sin egen hest, eller la andre stå for treningen.
Horni har fast veterinær og smed, og de har faste ansatte som tar seg av det daglige stell og trening.
I 2015 hadde Horni en seiersandel på 35% av startende hester og en trippelandel (hester blant de tre beste) på 53%. I 2016 hadde de en seiersandel på 27% og en trippelandel på 45% av startende hester.
Aagot Stordal fikk hedersprisens hederspris i 2011 for sitt livslange arbeid for norsk hestesport. Hun har også kjempet kvinnenes kamp innen hestesporten. I mange år søkte hun om opptak på Norsk travtrenerskole, men også der var hennes kjønn uønsket. Til slutt vant hun den kampen, men valgte da selv ikke å ta utdannelsen.
I 1978 gjenopplivet hun Asker og Bærum travklubb, og hun var leder der i mange år.
Aagots sønn Alf Stordal, driver fortsatt med travhester som holder høyt nivå. Tirsdag 5. november 2020 skrev avisen "Trav og galoppnytt" følgende, etter en løpsseier:
"Alf Stordal (53) holder til på Horni gård på Vøyenenga i Bærum. Han overtok familiegården i 1994. Der har det fra 1960-tallet blitt trent mange topp-travere. som for eksempel Korbest, Ul-frigg. Lundfrigg, Sagi Knut, Golan, Tod-dy. Dublan, Storelan, Remi, Tordenfly, Tom Toddy, Jahnuar og Jahn Sjur. Alf har opplevd mange store triumfer sammen med sine foreldre, men kan fortsatt glede seg over en seier i hverdagstravet"
Bærum kommune kjøpte gården på 1960-tallet av Arne Lien som hadde eid gården fra 1916. Bygningene rundt gårdstunet er i dag (2020) i privat eie. Jordveien ble delt mellom andre gårder.
Småbruk utskilt fra Horni
Rønningen (Nyrydningen)
Se egen omtale
Hornienga (Engen)
Se egen omtale
Husmannsplasser under Horni:
Kalveløkka
Se egen omtale
Jordbru
Se egen omtale
Bakken
Se egen omtale
Øvre og Nedre Libakke
Se egen omtale
Gamle Rønningen
Se detaljkart
Hansebakken.
Se egen omtale
Askelia
Se egen omtale
Grønli (Horniveien 113)
Se startsiden (nederste kart) og bilde ovenfor
Granli (Stoviveien 24)
Se startsiden (nederste kart) og bilde ovenfor
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Wikipedia
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Budstikka 23. januar 2011
Harald Kolstad i Skui Vel Årbok 2013
Horni
