Tilbake til startsiden

Libakke, øvre og nedre, var to gamle husmannsplasser under Horni. Plassene ble aldri utskilt fra Horni.

Det står en interessant opplysning om Libakke i et skifte fra 1786. Av løsøre er nevnt "en slump potatis". Dette forteller oss at potetdyrking på husmannsplassene må ha startet ganske tidlig. Poteten kom til Norge på 1750-tallet.

Det er uklart nøyaktig hvor de to Libakkeplassene lå.

Før og etter andre verdenskrig (1940−1945) var det to mye brukte hoppbakker på jordene ved Libakkeplassene.


Nedre Libakke
Nedre Libakke er eldst og er nevnt i husmannsmanntallet for 1771.
Niks Christensen bodde i Nedre Libakke i 1801.
I 1865 hadde de på Nedre Libakke 1 ku og 4 sauer. De sådde 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre, og de satte 1 tønne poteter.
Da husmannstida var over, ble husmannsstua leid ut som sportshytte for byfolk. På 1960-tallet ble stua revet.


Øvre Libakke
Erich Andersen var husmann her i 1801.
I 1875 var Øvre Libakke ikke lenger noen husmannsplass, men en arbeiderbolig. På 1890-tallet ble husene revet og erstattet av en relativt stort laftet høylåve for Horni. Låven ble kalt Libakklaet og er for lengst revet.


Tuftene etter husene er godt synlige i terrenget. I senere år har området vært brukt som beitemark for hester og har åpen og fin blomstereng.


Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Harald Kolstad

Skui Vel Årbok 2014

 

 

 



 

Hester på beite ved Libakke. Vi ser Stovivannet bak. Kilde: Bærum bibliotek

Libakke

På dette bildet ser vi Nordre Stovi i forgrunnen og Libakke i bakgrunnen, på den andre siden av Stovivann. Kilde: Vestmark-kalenderen 1986. Laget av Harald Kolstad
Ovenfor: Ved Libakke lå hoppbakker som ble kalt Libakkene. Bildet er fra et diplomrenn 9. februar 1927. Vi ser utlåven i bakgrunnen.
Kilde: Harald Kolstads bildesamling


Til høyre: Premie som ble vunnet av lokalhistorikeren Harald Kolstad (i et annet renn).
Midt i bildet kan man se steinrekker som kan være tufter etter utlåven.
Sett fra syd.
Foto: Knut Erik Skarning
Slik så det ut i 2020 der Libakke lå. Til venstre i bildet lå en utlåve, og nede til høyre, nærmere vannet, lå bolighus. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Over: Flere steder kan man se store rydningsrøyser.

Til høyre: Det er flere styvingstrær på Libakk. Dette er trær der greinene regelmessig er blitt kappet av, for å utnytte løvet som vinterfôr til husdyra. Her finnes det 510 styvingstrær av ask, som måler mellom
1 og 2 meter i diameter ved brysthøyde. Bærums største styvningsask, 6,3 meter i omkrets, står på Nedre Libakk (ikke vist på bildet).

Foto: Knut Erik Skarning

 

Se også detaljkart