Walles Hotel ble grunnlagt i 1875 av enkemadam Haagine Christoffersen Walle, enken etter
Erik Walle. Hotellet holdt i de første årene til i en av de gamle bygningene på gården Sandvigen (Sandviksbukta/Sandviksgrunnene?). Men da madam Walles sønn Anthon Walle overtok driften i 1881, reiste han en ny toetasjes hotellbygning med valmtak, som lå der det lille parkanlegget med rytterstatuen foran Rådhuset ligger i dag.
Hotellet var bygget i sveitserstil. Det var verandaer i flere etasjer, og disse vendte mot fjorden, fikk mye sol og hadde flott utsikt.
Sveitserstilen har sitt utspring i romantikken og samtidens interesse for det ekte og naturlige. Den kom til Norge gjennom norske arkitekter som hadde studert ved tyske universiteter, og spredte seg raskt til de delene av landet som fikk jernbane med stasjonsbygninger i den nye stilen.
Haagine Christoffersen Walle drev hotellet godt til hun døde i 1890. Hotellet baserte sin virksomhet i stor grad på gjester som kom fra Christiania (senere Kristiania) på dags- eller helgeutflukter. Reisen foregikk enten med jernbane på den nyåpnede Drammenbanen, eller med et av de mange dampskip som gikk på fjorden fra 1860-tallet og utover. Av andre gjester var det ofte handelsreisende, som leide egne rom, utpakningsværelser, for å vise frem sine varekolleksjoner til lokale butikkeiere. Om vinteren bodde ofte travkjørere her mens de kjørte konkurranser på isen i Sandviksbukten. Hotellet var i perioder også tilholdssted for kunstnere, Malerkunstneren Harriet Backer bodde mye på Walles hotell de første årene etter hun kom hjem fra Paris. Hulda Grønneberg foreviget stedet på sine bilder. Se nederste bilde ovenfor.
Hotellet fikk skjenkerett i 1879. Det var kjent for å servere god mat, og det var særlig Sandvikstorsken gjestene satte pris på.
Etter noen år leide Walle ut hotellet til fru Maren Todderud, og fra omkring 1895 til Anders Bjørnstad som tidligere hadde vært fullmektig ved Bærums Verk og som drev skysstasjon i Sandvika. Bjørnstad overlot driften av hotellet til sine sønner Hans Luytkis og Fredrik Bjørnstad. Fra 1898 var frøken Gina Lindahl ansatt som hotellbestyrerinne. Frøken Lindahl ble etter hvert fru Luytkis, og ekteparet eide og drev hotellet fra 1905 til 1914. Sandvikas første kino ble i en periode fra 1912 drevet i hotellets kjeller.
Fra 1914 ble hotellet i noen år drevet av direktør M. Schwartzbach-Jensen, som fra 1917 også drev Sollihøgda Hotel. I 1918 solgte fru Luytkis Walles Hotel til Bærums Haandværkerforening, men før salget kunne gjennomføres, ble hotellet 1. april 1919 totalskadet i en dramatisk brann som visstnok oppstod i vinkjelleren. Ingen av hotellets gjester kom til skade i brannen, og naboeiendommene ble heller ikke berørt. Hotellbygningen brant ned til grunnen og ble aldri gjenreist. Året etter brannen kjøpte kommunen tomten og la den ut til park.
Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum
Jacobsen, Jacob. (1979). Sandvika − i Bærum. Kulturutvalget
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Kulturminner i Sandvika. (2005). Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen
Kostveit, Eva Holo. (2023). Sandvikas sterke kvinner. Årbok for Asker og Bærum historielag
nr. 64.
Kan lånes på bibliotekene i Bærum
Walles Hotel
