Bærum Rådhus

Adressen til Rådhuset er i dag Rådhustorget 2 og 4, Brambanis vei 2 og Sandviksveien 165.
(Alle adresser: Gårdsnr. 7, Bruksnr. 4)

Sandvika har siden 1837 vært Bærums politiske og administrative senter. Da kom loven om kommunalt selvstyre, også kalt formannskapsloven.
De første årene fra 1837 holdt de folkevalgte og de forskjellige kommisjonene til i private eller leide lokaler. Fra 1873 til 1899 ble Ringigården benyttet. Det første herredshuset,
Kommunelokalet, ble reist i Løkkeåsveien 2 i 1899, etter tegninger av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Huset inneholdt kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. Kommunen hadde kontorer her helt frem til 1934.

Herredshuset fra 1899 ble snart for lite for en raskt voksende bygd, og allerede i 1915 hadde arkitekt Magnus Poulsson tegnet utkast til nytt herredshus på Kadettangen, men planene ble aldri realisert. I 1919 brant Walles hotell, kommune kjøpte branntomten og Magnus Poulsson fikk i oppdrag å utarbeide reguleringsplan for tomten og de nærmeste kvartalene.

Et nytt herredshus, som senere ble Bærum Rådhus, sto ferdig i 1927. Det var tegnet av Magnus Poulsson, og besto da av det som i dag er østfløyen og det 31 meter høye klokketårnet. I bygningen fantes blant annet herredsstyresal og kino.

Kinoen åpnet i 1927. Den første filmen som ble vist var "Men da fredsklokken kimte", og Sandvikens Mandskor sang. Det var 3 spilledager i uken. Filmene ble først akkompagnert av levende musikk eller musikk spilt på grammofonplater, men i 1931 kom lydfilmen til Sandvika.
Under andre verdenskrig (1940−1945) stoppet tilgangen på engelske, franske og etter hvert amerikanske filmer. Det ble vist mange tyske filmer, men det var de svenske som ble mest populære. Den filmen som ble sett av flest mennesker var den norske filmen "Vigdis". Den handlet om en vakker ung kvinne som prøver å løsrive seg fra sterkt religiøse foreldre, og som får barn hun ikke vil oppgi faren til.
Kinosalen i Rådhusets underetasje var ikke godt egnet til filmfremvisning. Gulvet var helt flatt og rett fordi salen også skulle benyttes til kommunestyremøter. Kinoen ble i 1959 flyttet til et eget bygg, Kinogården.

Magnus Poulsson var på studietur til Nord-Italia i 1926 og har sannsynligvis hentet mye inspirasjon til herredshuset der. Dette sees blant annet i det høyreiste tårnet i nygotisk stil med hyllningsbalkong, klokkespill og ur. Bygningen er oppført i hvitkalket teglstein med ornamenter i finhugget stein og i smijern. Ornamentikken har sine forbilder i middelaldergotikken, men er kraftigere og mer kantet enn sine forbilder.

Poulssons visjon var at Sandvika skulle bli "en hvit by”. Rådhuset, Brambanigården, Budstikkagården og Sandvika kino (i dag Sandvika teater) ble utformet i tråd med denne visjonen.

I 1930 ble Rådhuset og arkitekten tildelt Houens Fonds Diplom som var Norges fremste utmerkelse for god arkitektur.

Herresdshuset fikk status som rådhus og kalt Bærum Rådhus da fløyene mot syd og vest ble oppført i 1960. Arkitekter var Magnus og Anton Poulsson.

Sammen med østfløyen ble det nå tre fløyer som omgir den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en spesiell utforming med en svalgang i naturstein, dekorert med relieffer.
Munthe-rommet i vestfløyen inneholder syv malerier av Gerhard Munthe. Håkon Stenstadvold har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsiaarbeidene i panelet i kommunestyresalen. (Intarsia er en spesiell kunstform der man setter sammen 1 millimeter tynne finerark). Andre fremtredende kunstnere som er representert i Rådhuset, er malerne Harriet Backer, Johan Fredrik Eckersberg, Johannes Flintoe, Kitty Kielland, Eilif Peterssen, Axel Revold, Christian Skredsvig, Henrik Sørensen, Dagfin Werenskiold og Erik Werenskiold. De fleste av disse bodde også i Bærum. Arnold Haukeland har laget Rytterstatuen i rådhusparken (1953). Dette er Bærums offisielle minnesmerke over de falne i andre verdenskrig, med inskripsjonen "Frihet og liv er ett". Arnold Haukeland har også laget fontenen Elementene i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge.

Historien bak de syv maleriene av Gerhard Munthe er slik:
En periode bodde Gerhard Munthe hos Gustaf Svensen på Reistad gård i Lier og betalte for seg med sju malerier. Svensen tok med seg bildene da han kjøpte og flyttet til Valler. Senere kjøpte Bærum kommune maleriene.

Rådhuset har et automatisk klokkespill, et konsertklokkespill innviet i 2009, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Et spilleprogram som har vært benyttet er dette: Hver hele time fra kl. 09.00 og til og med kl. 21.00 slås timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som Geirr Tveitt har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halv time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene (timemelodiene) blir spilt etter timeslagene kl. 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.

Se også Mer om opprettelsen av Bærum kommune, styring av Norge generelt og styring av Bærum spesielt

Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie. Gå til s. 90 og s.112.

Mer om Magnus Poulsson nederst på siden om Gullia.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Bærum kommune - Månedens Kulturminne

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Disen, Ole H. P. (2017). Filmens og kinoens barndom i Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57