Villa Søven, også kalt Sørvendt og bare Søven, var Anthon Walles privatbolig omkring år 1900. Anthon Walle var en gårdeier og hotelleier, også kalt "proprietær". Han eide blant annet Walles hotel i Sandvika, og har fått en vei, Anton Walles vei, oppkalt etter seg.
I år 1900 bygget Walle en fire tonns "kjørebrovegt" (til å veie biler med), som sto på torget og utgjorde en viktig del av bybildet frem til den ble revet i 1931.
Etter Walles død i 1912, kjøpte kommunen området ved Villa Søven.
Villa Søven ble brannstasjon i 1927. Se nedenfor
Etter andre verdenskrig (1940−1945) ble det anlagt en kontorbrakke ved Villa Søven.
Da den nye E18-broen over Kadettangen ble anlagt i 1970, måtte husene rives, og det kom parkeringsplass på stedet.
Brannstasjonen
I boka Jacobsen, Jacob. (1979). Sandvika − i Bærum. Kulturutvalget står følgende:
"Allerede i 1876 hadde Sandvika et frivillig brannvern, men det var meget enkelt utstyrt. Alt slukningsmateriellet fikk plass under det stabburet som de militære eide på Kadettangen. Lederen av det frivillige brannvernet hadde tittel av branndirektør. I et veiledende notat fra
1880/1890-tallet het det "§ 1. Hensigt: Det frivillige Brandværn er en Forening af sunde og kraftige Mænd der paatager sig den Ærespligt at tilegne sig ved, regelmessige Øvelser med militær Disiplin den Færdighed, det Mod og den Ro, der er nødvendig for at kunde bringe Hjelp i Brandtilfælde, eller i en anden Fare og Nød paa den hurtigste og hensigtsmæsigste Maade."
I År 1900 tiltrådte Johannes Brambani (sønnen til Caspar Donato Brambani) ved
Sandvikens Blikvarefabrik som branndirektør. Ved samme anledning ble den nye brannsprøyten prøvet. Nå ble det også foreslått at alle menn mellom 16 og 60 år skulle ha plikt til å gjøre tjeneste ved brannvernet i Sandvika. Til slutt i redegjørelsen står det at enhver huseier "haver at frembringe til Brandstedet sine Brandspande. Enhver der have Hest, Vandkar eller Sejl er paa Branddirektørens Forlangende pligtig til at bistaa dermed til Ildens Slukning mod Ret til Erstatning for Ødelægelser eller Tab". Samtidig bestemte man at de som deltok i slukningen skulle ha 40 øre timen for arbeidet.
I 1908 bestemte myndighetene at kommuneingeniøren i Bærum skulle være brannsjef i Sandvika.
1910 fikk Sandvika brannvesen godseier Harald Løvenskiolds tillatelse til å sette opp "et lidet Hus" for slukningsmateriellet på tomten bak Malmskrivergården mot en årlig avgift på 10 kroner.
I 1917 fikk Bærum et brannvern som skulle dekke hele kommunen. Da Sandvika i 1927 fikk egen brannstasjon, ble den lagt i Villa Søven.
I 1935 kom er ny brannbil som kunne kjøre i 85 km/t.
Ansatte ved vannverket, som var i tjeneste ved brannvesenet, bodde også på Villa Søven.
Brannvesenet disponerte garasjene ved Rådhuset til brannbilene.
Det har vært flere branner i Sandvika, noen ganske store: Walles Hotel ble totalskadet av brann i 1919, Nilsens Limfabrikk brant ned i 1927 og Randersgården ble ødelagt av brann i 1937.
Sandvika brannstasjon ble nedlagt 1. mai 1970 da den nye stasjonen på Gjettum ble tatt i bruk. Den dekker også Sandvikas behov."
Jacobsen, Jacob. (1979). Sandvika − i Bærum. Kulturutvalget
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.
Nettum, Rolf Nyboe (red). (1994). Det Sandvika som forsvant
Villa Søven. Walles bolig og Brannstasjonen
