Budstikkagården og Budstikka

Adressen til Budstikkagården er i dag Rådhustorget 1. (Gårdsnr. 7, Bruksnr. 47)

Budstikka, tidligere Asker og Bærums Budstikke, har sin opprinnelse i Aktieselskabet Concordia, etablert i Sandvika i 1898 av boktrykkeren Jørgen Christian Kanitz. Første utgave av Asker og Bærums Budstikke kom lørdag 10. desember 1898. Avisen kom ut hver onsdag og lørdag.

Trykkeriet lå i etasjen over bakeriet til Thomas Andersen i den gamle skysstasjonen, senere Sandvika Gjestgiveri. Etter et års tid flyttet virksomheten over i Wallegården.

I 1925 kjøpte Asker og Bærums Budstikke den gamle Brambanigården, som var en trebygning. Huset ble omtalt som den gamle Budstikkagården.

Første byggetrinn av den nye Budstikkegården ble tegnet av arkitekt Magnus Poulsson, og oppført i 1935. Bygningen er tegnet i samme stil som Rådhuset, og er en del av "Den hvite byen ved sjøen" som Magnus Poulsson planla at Sandvika skulle bli. Mer om Magnus Poulsson står nederst på siden om Gullia.

Mesteparten av bygningen ble etter hvert tatt i bruk av avisen, men til å begynne med var det leiligheter i tredje etasje mot Rådhuset, og en del kontorer var leid ut til blant annet en lege og en jurist. En filial av Bærum Sparebank lå i bygningen fra 1935.
Sportsforretningen Bærum Sport ble etablert av Willy Falck og Odd Stefferud i Budstikkagården i 1936.

Andre byggetrinn av den nye Budstikkegården sto ferdig i 1961.

Budstikka flyttet til nytt avishus på Billingstadsletta i Asker i 1983, og gården i Sandvika ble solgt til Bærum Sparebank.

Under andre verdenskrig, i 1944, var det en sabotasjeaksjon for å fjerne arkivkort som var lagret i Budstikkagården.

Mer om Budstikka
Avisen ble grunnlagt som Asker og Bærums Budstikke i 1898 og fikk sitt nåværende navn, Budstikka, som offisiell tittel i 2004.

Budstikka spilte en viktig rolle for det politiske liv i Asker og Bærum gjennom å åpne spaltene for informasjon og debatt. Avisen var en solid støttespiller for de konservative kreftene. Arbeiderledere ble regelmessig utskjelt, og arbeidere ble omtalt som dovne og drikkfeldige. Først på 1930-tallet ble tonen mer forsonlig.

15. oktober 1913 ble det holdt konstituerende generalforsamling i det nye selskapet AS Asker og Bærums Budstikke. Vel 300 aksjonærer deltok, blant andre konsul Magnus Blikstad, enkefru Marie Plahte, mangeårig Bærumordfører og senere utenriksminister Christian Fredrik Michelet og tidligere statsminister og eier av Bærums Verk, Carl Otto Løvenskiold. Jørgen Christian Kanitz var selskapets største aksjonær.

Avisen ble rendyrket som lokalavis under redaktør Johannes Løkens ledelse. Trykkeriet med maskiner og mannskap ble overtatt fra Kanitz i 1923. Samme år gikk avisen over til tre utgivelser i uken (mandag, onsdag og fredag). Opplaget nådde 3600 eksemplarer.

Avisens opplag passerte 10 000 etter andre verdenskrig (1940−1945).

Overgangen fra flattrykk til rotasjon fant sted i 1954.

I 1957 overtok redaksjonssekretær Henry Arthur Herstrøm som redaktør. Den gamle Brambanigården ble revet i 1960, for å gi plass til andre byggetrinn av Budstikkegården, som ble åpnet i 1961. Samme år døde redaktør Herstrøm. Han ble etterfulgt av redaksjonssekretær Rolf Kluge, mens forretningsfører Sverre Bruun Knudsen ble ansatt som disponent.

En ny rotasjonspresse ble plassert i en underjordisk hall under Budstikkegården i 1964.

Kluge startet en prosess med å markere større åpenhet og slippe til andre politiske partier i spaltene. I 1969 ble det besluttet å utgi avisen fire ganger i uken, og da Aftenposten i 1971 lanserte "Vestsiden" i konkurranse med Budstikka, svarte lokalavisen med å komme ut fem dager i uken. Opplaget passerte 20 000.

En ny epoke ble innledet i 1974 med anskaffelsen av en settemaskin for fotosats og en offsetpresse for 32 siders aviser. Offset er en trykkemåte hvor det som skal trykkes først overføres på en gummiduk fastspent rundt en sylinder, og derfra på det endelige materiale (papiret).

Trykkeribestyrer Odd A. Brevik etterfulgte Bruun Knudsen som disponent i 1982. Budstikka vokste stadig, men det var ingen utvidelsesmuligheter i Sandvika. Etter flere års tomtejakt falt valget på Billingstad, der det nye avishuset sto klart i april 1983. Budstikkegården i Sandvika ble solgt til Bærum Sparebank.

TV-Stikka fikk konsesjon for lokalfjernsyn, med ukentlige sendinger fra oktober 1984. Sendingene ble innstilt etter en treårs prøveperiode, grunnet manglende adgang til reklamefinansiering.
I 1987 solgte Budstikkas største aksjonær, Armin Skotvedt, 400 av sine aksjer i selskapet. Salget resulterte i at investeringsselskapet Media Invest AS kunne få tilgang til 40 % av Budstikkas aksjekapital. En dramatisk maktkamp oppsto mellom Media Invest og Budstikkas styre, ledelse og ansatte, sammen med en kjøpergruppe av aksjonærer som ønsket å opprettholde Budstikkas uavhengighet. Media Invest tapte kampen, og Budstikka fikk mange nye eiere. Budstikkas egne ansatte hadde for eksempel over 10 % eierandel. Budstikkas datterselskap Asker og Bærums Informasjons-Senter (ABIS) har tilbudt tjenester innen markedsføring og kommunikasjon fra 1987/1988.

Andreas Gjølme overtok som ansvarlig redaktør etter Kluge i 1991. Gjølme gikk også inn i stillingen som administrerende direktør, da disponent Brevik gikk av i 1994. Orkla Media AS kjøpte 27,5 % av aksjene i Budstikka i 1991, mens Schibsted ASA kjøpte 10,1 % året etter. Styret godkjente transaksjonene, men gjorde det klart at ingen av mediekonsernene ville få aksept for ytterligere aksjekjøp. For å bevare den redaksjonelle uavhengigheten og beskytte avisens formålsparagraf og kjerneverdier, ble Stiftelsen Asker og Bærums Budstikke opprettet i 1993. Stiftelsen skal godkjenne ansettelsen av ansvarlig redaktør, og har vetorett ved endringer av avisens formålsparagraf. (Stiftelser er selveiende institusjoner. Det vil si at de ikke har eiere. Dette skiller stiftelser fra selskaper, hvor selskapsdeltakerne eier en andel av selskapets formue, har rett til en andel av selskapets overskudd og styrer selskapet i kraft av sine eierposisjoner.)

Produktutvikling
17. februar 1996 utkom Budstikka med sin første lørdagsutgave. Samme år engasjerte selskapet seg på nytt i lokal-tv, gjennom kjøp av 49 % av aksjene i Asker og Bærum Lokal TV (ABTV). Budstikkas første nettavis ble lansert høsten 1997. I 1999 ble trykkingen av avisen overført til Orkla Trykk i Sande i Vestfold. Distribusjonen ble overført til Aftenposten i 2001, og 1. mars 2002 gikk avisen over til tabloidformat. Samme år ble resten av ABTV kjøpt opp og lagt inn som et heleid datterselskap av Budstikka.

I 2004 ble hovedkontoret bygget om til et moderne mediehus, Budstikka Media, bestående av avisen Budstikka, lokal-tv-kanalen TV.Budstikka og nettavisen Budstikka.no.
Dette innledet en periode med bred satsning på utvikling av nye redaksjonelle produkter: Lørdagsmagasinet Budstikka Pluss, flere trend- og spesialmagasiner (slik som Budstikka Fornebu), ukebilaget Ung Sport og gratisavisen Ikke Stikka.

Samme år ble Ung Sport, Ikke Stikka og stoff fra trendmagasinene integrert i avisen, og TV. Budstikka lansert på Budstikka.no. Noen av disse har overlevd som faste innslag, som Ung Sport og Botrend, mens andre som Ikke Stikka har forsvunnet.

budstikka.no er Budstikkas nettsted, med nettutgave av avisa og andre tjenester. I 2007 og 2008 ble budstikka.no kåret til Årets lokale nettsted av Mediebedriftenes Landsforbund.

Høsten 2006 ble Orkla Media solgt til det engelske investeringsselskapet Mecom, som ble Budstikkas største aksjonær med 31,5 % gjennom datterselskapet Edda Media AS. Budstikkas nest største aksjonær, Schibsted, solgte sine aksjer i 2007.

TV.Budstikka AS og Gratisavisen Budstikka.Media AS ble etter hvert fusjonert med morselskapet.

I 2016 var opplagstallet 18 496, hvorav rundt 1 500 var digitale abonnenter.

Redaktører

1898–1913: Jørgen Chr. Kanitz

1913–1915: Chr. Sangesland

1913–1917: Audun Hierman

1917–1918: Anton B. Onstad

1918–1958: Johs. Løken

1958–1961: Henry Arthur Herstrøm

1961–1991: Rolf Kluge

1991–2013: Andreas Gjølme

2013– : Kjersti Sortland