Tilbake til startsiden

Gommerud

Andressen er Gommerudveien 13 C. (Gårdsnr. 94, Bruksnr. 1)

Navnet Gommerud kommer antakelig av mannsnavnet Gudmund. Gommerud er kjelenavn for Gudmund. Navnet ble i 1666 skrevet Gudmundrud. Se også Om gårdsnavn

Gården er fra middelalderen (500 evt.−1500 evt.), kanskje ble den ryddet på
1200- eller 1300-tallet. Det er usikkert om gården lå øde etter svartedauden (1350).

I 1608 Fant Paul Smelter jernmalm i Eineåsen (Gommerudfjellet) som lå på gårdens grunn. Gården hadde også fossefall og skog som var nødvendig for å drive jernverk. Gommerud ble derfor kjøpt av det jernverket som Paul Smelter startet, og som ble Bærums Verk. Selger var den private eieren baker Jens Holm i Oslo. Se egen omtale av jernskjerpene i Eineåsen.

På Gommerud bodde i en periode Johan Krefting som var svakelig og lungesyk. Johan var sønnen til Hermann Krefting og Anna Krefting (født Vogt). De var eiere av Bærums Verk. Johan Krefting må ikke forveksles med Anna Kreftings svigerfar, som også het Johan, og som tidligere var eier av Bærums Verk.
Det ble bygget et lite hus til Johan. Dette ble av en senere eier av Bærums Verk,
Conrad Clausen
, utvidet og bygget om til lyst- og selskapshus.

Gården hadde på den tiden et flott parkanlegg med rosehekker, fiskedammer og fine søyler. På søndager fikk arbeiderne ved Verket lov å spasere i parken. Parken strakte seg under Gommerudåsen østover mot der Unicare Fram ligger i dag. I dag er det lite igjen av parken.

Gommerud ble etter hvert, gjennom oppstykking, salg og ombygging, redusert til et mindre bruk.

Kleven var en husmannsplass under Gommerud. Se Detaljkart

Nedenfor (syd for) Gommerud lå to store arbeiderboliger, Brakkene. Se nederste bilde og detaljkart

På slutten av 1800-tallet ble våningshuset gjort om til et hus for tre familier, senere til tomannsbolig.
Tunet ble restaurert til Kulturminneåret 2009. Da ble tomannsboligen gjort om til en moderne enebolig, men det utvendige, med tre innganger, ble bevart.

Store deler av Gommerud er nå utparsellert til boliger.

Fritz Johansen har skrevet en artikkel om livet på Gommerud i perioden fra år 1900 til 1923. Se referanse nedenfor.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Mer om Parker og hager: Se Rik på historie s. 104

Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek


Bærums Verk, i går, i dag, i morgen. Bærums Verk IF (Artikkel av Bjørn Høvik)

John Harry Olsen. Kjentmann og forfatter av flere artikler om lokalhistorie fra området

Elisabeth Høvås: En historie om Bærums Jernverk

Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening

Terje Gunnar Halvorsen. Beboer på Bærums Verk

Davidsen, Trygve M. (1971). Mer om livet i min barndoms dal. Eget forlag
Bærumskart

SEFRAK-registeret

Bernt Kristian Børresen. Forfatter

Olsen, John H. (2012). Gården Gommeruds historie. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 52
(Kan lånes på bibliotekene i Bærum)


Johansen, Fritz. (2012). Mine barne- og ungdomsår på Gommerud. Litt historie fra år 1900 til 1923. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 52
(Kan lånes på bibliotekene i Bærum)

 

Tunet på Gommerud 2017. Vi ser det restaurerte fjøset som er delvis bygget av slaggstein (som er laget av slagg fra jernproduksjonen på Bærums Verk). Fjøset er fra midten av 1800-tallet. Huset til venstre, som har vært våningshus og arbeiderboliger, er fra 1935. Huset til høyre er bryggerhus fra 1948. Bak dette ligger vognskjulet fra 1930.
Foto: Knut Erik Skarning
Våningshus, senere arbeiderboliger med tre leiligheter, 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Se også detaljkart med historiske navn
Det gamle fjøset på Gommerud før rehabilitering. Slaggsteinmuren har begynt å falle ned. Bildet er tatt i 2008. Sammenligne med øverste bilde. Kilde: Bærum bibliotek
På bildet ser vi de to store (grå) arbeiderboligene, Brakkene, som lå nedenfor Gommerud. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Utsikt fra Eineåsen mot Kolsås. Vi ser Gommerud nede litt til høyre for midten av bildet. Bildet er tatt før 1980. Antatt fotograf: Bjørn Alexander Halle