Holo ble ryddet i yngre jernalder (550 evt.−1050 evt.).
Navnet kan komme av "hulning i terrenget". Navnet har tidligere vært skrevet Holle og Hoelle.
På Holo er det funnet en spissnakket steinøks fra yngre steinalder (4 000 fvt.−1800 fvt.) og en øks fra vikingtid (800 evt.−1050 evt.). Se bildene.
Gården tilhørte lagstolen i Christiania til omkring 1762. Da ble den delt i Nordre Holo og Søndre Holo og kom på private hender.
Holo hadde i 1686 en flomkvern, Holokvenna, ved Holokulpen i Skustadelven ved Nedre Søengen. Se detaljkart
Holosaga skal på 1600- og 1700-tallet ha ligget ved Stokkerelven. Se bildet ovenfor og detaljkart
Asker Seminar, begynnelsen på lærerutdannelsen i Norge, startet i 1834 i lokaler på Holo og ble flyttet til Bjerke i 1839.
På en utskilt tomt bygget sykepleierne ved Bærum sykehus en tømmerhytte, Søsterhytta, til rekreasjon. Eiendommen ble senere kjøpt tilbake til Holo. Se bildet ovenfor og detaljkart
Nordre Holo
Adressen til våningshuset er i dag Vestmarkveien 108. (Opprinnelig Gårdsnr. 58, Bruksnr. 1)
Nordre Holo hadde i 1826 75 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og
6 sauer. Det året solgte gården 28 favner ved.
I 1939 var Nordre Holo på 900 dekar, hvorav 175 dekar var jordbruksareal og 680 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 2 kalver, 1 okse, 1 kvige, 2 kyr og 9 høns. Det ble dyrket
15 dekar hvete, 55 dekar havre, 6 dekar poteter, 0,5 dekar gulrot, 0,1 dekar purre,
0,1 dekar selleri, 0,1 dekar persille, 0,1 dekar agurk og 0,1 dekar rabarbra. I hagen var det
25 frukttrær.
Nordre Holo ble overtatt av Jørgen W. Cappelen og senere, i 1956, av Peder Cappelen. Eier i dag (2019) er hans sønn som også heter Peder Cappelen. Han har solgt alle bygningene på gården, men beholdt jordveien hvor det dyrkes gress.
Peder Cappelen (sønnen til Jørgen W. Cappelen) har bygget en laftet tømmerbygning i skogen syd for Gamle Gupuvei. Den er godkjent som "Hovedbygning" for Nordre Holo. Se detaljkart
Småbruk skilt ut fra Nordre Holo og Husmannsplasser under Nordre Holo
Sørli
Se egen omtale
Kattås
Se egen omtale
Kattåsbråtan
Se egen omtale
Sagbakken
Se egen omtale
Sæterbråtan
Se egen omtale
Søndre Holo
Adressen til våningshuset er i dag Holoveien 7. (Opprinnelig Gårdsnr. 58, Bruksnr. 2)
Søndre Holo hadde i 1826 60 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer.
De sådde 6 tønner korn og satte 5 tønner poteter. Det året solgte bonden Hans Larsen
28 favner ved.
I 1939 hadde bonden Sigurd Holo kjøpt til noen jorder, slik at totalarealet var 979 dekar. Av dette var 75 dekar jordbruksareal og 877 dekar barskog. Besetningen var 1 føll, 1 hest, 9 kyr og
22 høns. Det ble dyrket 5 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 0,5 dekar grønnfôr, 6,5 dekar poteter, 4 dekar fôrnepe og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 98 frukttrær og 41 bærbusker.
Søndre Holo hadde 10 utleiehytter i Vestmarka.
I 1937 ble Vestmarksetra bygget. Dette var ingen seter, men en sportskafé som lå på et flott utsiktspunkt i Holo gårds skog.
Under andre verdenskrig (1940–1945) hadde gården stor produksjon av tobakk.
Melkeproduksjonen tok slutt i 1954. I mange år ble det drevet planteskole for produksjon av prydbusker til hagesentre og anleggsgartnere.
I dag (2020) eier Kristian Holo gården. Gården driver høyproduksjon til egne og oppstallede hester. Skogen er også en viktig inntektskilde.
Småbruk utskilt fra Søndre Holo og husmannsplass under Søndre Holo
Nordli
Se egen omtale
Løkka
Se egen omtale
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Holo
