Kattås
Kattås var en forholdsvis stor husmannsplass under Nordre Holo.
Plassen har samme navn som åsen bak. Trolig er Katt navnet på gaupe. Gaupa likte seg i det ville, bratte terrenget i Kattåsen.
Kattås og plassene omkring lå der seterveiene fra flere gårder møttes og forgrenet seg videre innover i marka. Området ble et slags senter. Vedlikehold av setrene ga arbeid til flere husmenn i sommerhalvåret.
I 1875 hadde de 1 ku, 1 kvige og 5 sauer. De sådde 3/8 tønne bygg, 3/4 tønne havre, og satte
2 tønner poteter.
Sopelimkroken
På vinterkveldene lagde de kanskje sopelimer og annet husgeråd for salg. Området syd for Kattåsen heter Sopelimkroken. I middeladeren ble det påstått at kvinner som ble misstenkt for hekseri red på sopelimer for å samles på spesielle steder der de moret seg med djevelen og andre onde ånder. Vestmarka hadde en egen heks, Anne Godtland, som på vei til Bloksberg skal ha falt av sopelimen og brukket lårhalsen. Hun ble ikke straffet som heks.
Spelimkroken er omtalt i Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 66 (2026).
Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Kattås og Sopelimkroken
Over: Slik så det ut ved Kattås under andre verdenskrig (1940−1945).
Vi ser kommunens vedstabler foran husene. Til høyre ser vi vedkapping.
Kilde: Vestmark-kalenderen 1987 og 1991. Laget av Harald Kolstad
