Adressen er Sopelimkroken 28 og 30. (Gårdsnr. 59, Bruksnr. 1)
Navnet kommer trolig av elvenavnet Bjarka som igjen kommer av trenavnet bjerk.
Bjerke ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.) på jord som ble utskilt fra Ringi og fra Tanum. Gården tilhørte opprinnelig Tanum kirke.
Bjerke lå øde etter svartedauden (1350) til utpå 1600-tallet, da den ble ryddet og bygget opp igjen.
På Lokalhistoriewiki står det at gården ble delt i 1661, men ikke når den eventuelt ble samlet.
På Asker museum står det en 1600-talls kiste fra Bjerke.
Bjerke var kapellangård under Asker kirke fra 1755 til 1873. En kapellan var en prest som var administrativt underlagt sognepresten. Det var altså Bjerke som var prestegård, ikke Tanum som mange tror. På Bjerke har det sittet mang en prest og forberedt søndagens preken i Tanum kirke.
I 1815 var presten på Bjerke også forlikskommissær (medlem i forligelses- eller forlikskommisjonen, nå forliksrådet).
Residerende kapellan Johan Jørgen Lange eide gården fra 1782 til 1792. Han foretok den første store modernisering og fikk bygget nytt våningshus og et
eget bibliotek.
Kornmagasinet for Bærum ble opprettet på Bjerke i 1809. Det ble flyttet til Bærums Verk og senere revet. Se Detaljkart
I 1828 hadde gården 185 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer.
Asker Seminar, starten på lærerutdannelsen i Norge, lå på Bjerketun, en parsell utskilt fra Bjerke, fra 1839 til 1898. I 1898 ble Asker Seminar flyttet til Holmestrand.
Senere ble det blant annet etablert barnehjem på Bjerketun. Se Institusjonen Bjerketun.
Ragni Cappelen kjøpte Bjerke gård i 1929. Senere har familien Cappelen eid gården.
På slutten av 1980-tallet ble driften lagt om fra korn til høyproduksjon og stalldrift. I 1987 ble det bygget ny driftsbygning, og galopphester fra Øvrevoll ble oppstallet og trent på gården. Flere av disse hestene var blant Skandinavias storløpsvinnere.
På 1990-tallet fortsatte gården produksjon av høy, og det ble startet rideskole. Det ble bygget en stor innendørs ridehall (se detaljkart), ny stall og utebane. Tanum Ridesenter ble snart et populært sted hvor barn og ungdom fikk lære å ri, og det utviklet seg et ryttermiljø med dresurryttere i norgeseliten.
Der ridehallen ligger, ble det I 1987 etablert et stort flyktningmottak. Mottaket ble nedlagt i 2008.
På Bjerke bor og arbeider i dag (2020) ekteparet Marianne og Jørgen Cappelen. Hun driver gårdsbutikk, og han driver bokantikvariat og auksjonsforretning.
Gårdsbutikken Bjerke Gård interiør holder til i låven (2020). Her finnes møbler, gave- og interiørartikler i moderne og klassisk landstil. Her er fransk, svensk og norsk design.
Fjerde generasjon Cappelen driver brøyte- og anleggsbedrift på gården med traktorer, gravemaskiner og andre anleggsmaskiner.
Moltemyra var er Husmannsplass under Bjerke.
Se egen omtale
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Bjerke
