Gamle Drammensvei, tidligere Kongeveien (Sølvveien) til Kongsberg
Omkring 1665 ble kjøreveien mellom Christiania og Drammen bygget ferdig, Dette var den gamle Kongeveien som ikke først og fremst skulle forbinde Christiania med Drammen, men som skulle være en forbindelse til Kongsberg, der man hadde funnet sølv.
Veien het Kongevei fordi Kongen var ensbetydende med staten, og dette var statens vei. Navnet kom ikke av at kongene reiste mye på denne veien.
Kongeveien følger det som i dag heter Gamle Drammensvei. (Noen steder har veien andre navn i dag). Gamle Drammensvei bærer på mange måter preg av å være en gammel vei, både når det gjelder bredde og plassering i terrenget. Noen steder, blant annet over Jongsåsen, er det noe usikkert hvor den eldste veien nøyaktig gikk.
Bøndene langs veien hadde plikt til å vedlikeholde den. Dette kunne være en krevende jobb, og det var strenge straffer hvis arbeidet ikke ble gjort.
Til tross for bøndenes vedlikehold kunne man neppe kjøre med hest og kjerre før år 1800. All transport den gangen gikk på hesteryggen med kløvsadel eller slep (lasten ble slept etter hestene).
Ferdselen var beskjeden til å begynne med. I 1818 ble det opprettet en rute med hester og vogn to ganger i uken hver vei. Denne var beregnet på passasjerer og fraktgods. Først i 1837 ble det regelmessig kjøring hele uken, og få år etter kunne avisene melde at selskapet "nå hadde fått en smakfull og bekvem vogn der i regelen bringer passasjerene frem til Drammen på 5 timer".
I 1843 ble omnibussen Løven, med plass til 20 passasjerer, satt inn på ruten. En omnibuss var en hestetrukken vogn for passasjerer. Disse vognene kjørte alle Gamle Drammensvei over Stabekk inntil den nye Drammensveien (nå Sandviksveien) ble ferdig i 1859. Da Drammenbanen ble åpnet i 1872, måtte selskapet innstille sin virksomhet. Omnibussen brukte 5 timer til Drammen mens toget brukte to timer. I dag bruker toget 30 minutter.
På nettsiden Sandvika kultursti står følgende om veien gjennom Sandvika (noe redigert):
"Utenfor Malmskrivergården gikk første generasjon Drammensvei som ble anlagt fra 1630-tallet. Veien ble åpnet i 1665 med navnet Den Drammenske Konge- og Postvey. Kongeveibetegnelsen innebærer offentlig vei som er kjørbar med hest og vogn mellom kjøpsteder og gjennom bygdene.
Fra Malmskrivergården fortsatte Drammensveien der gågaten, Rådmann Halmrasts vei, går i dag. Veien gikk videre over Rønne bro og Løkke bro. De gamle tregårdene langs gågaten er revet, men de nye murbygningene bærer fortsatt de gamle navnene; Ringi-, Bjerkås-, Moe-, Nafstad (Banken)-, Ekornrud-, og Aamodtgården. Rønne bro er erstattet av en bred kulvert (Willy Greiners vei). Løkke bro ble i 1977 flyttet oppover elven 75 meter og ble en gangbro.
Bærums Verk bar vedlikeholdskostnadene av ”Sandvigens Træbroer” til 1852. Det sier litt om hvem som sto for den største trafikken.
Fra Sandvika gikk transporten til og fra Bærums Verk langs to traseer:
Den vestre gikk over Hamang og fulgte trolig Sandvikselven til Vøyen.
Den østre fulgte Rønnebakken også kalt ”Obelbakken” og ”Politibakken” opp til kommunelokalet og ned til Leif Larsens vei (tidligere Brynsveien). Industriherren Donato Brambani fikk senere sprengt bort den nederste delen av Løkkeåsen slik at hestene slapp den tunge bakken oppom kommunelokalet. Veien gikk videre over Evje (Evjebakkene), Haugbakken og Rudsveien til Vøyen.
Fra Vøyen gikk begge veiene via Bryn til Bærums Verk. Transporten foregikk på sleder med tremeier. Fra ut på 1700-tallet begynte de å sko meiene med jern, som gjorde dem mer holdbare. Sommerstid ble det også tatt i bruk vogner til transporten.
Sandviksveien er andre generasjon Drammensvei. Den kom i 1934 og gikk forbi Herredshuset (Rådhuset), og over broen til der Kulturhuset ligger i dag.
Løkke bro var blitt for liten for den økende trafikken og man fant det hensiktsmessig å legge Drammensveien utenom sentrum. Traseen gjennom sentrum ble etter omleggingen kalt Ringeriksveien (senere Rådmann Halmrasts vei). Broen fra Rådhuset til Kulturhuset, Rådhusbroen, fikk på folkemunne navnet "Den nye broa".
E18 overtok som ny Drammensvei i 1964."
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Bærum kommune. Månedens kulturminne
Sandvika kultursti. Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen
Lønnå, Finn. (1986). Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum. Asker og Bærum historielag.
Pettersen, Thomas Beck. (2012). Jongsåsen vel 100 år. 1912−2012
