Øvre Bjerke (Bjørke) og Nedre Bjerke (Bjørke)
Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a. på plasser under Bjerke.

Øvre Bjerke (Bjørke) har i dag adresse Bjerkeveien 28 og 30. (Gårdsnr. 100, Bruksnr. 2)

Nedre Bjerke (Bjørke) har i dag adresse Kirkebyveien 7 og 5. (Gårdsnr. 100, Bruksnr. 7)

Bjerke ble ryddet i middelalderen (ca. 500 evt.−1500 evt.). Navnet, som også har vært skrevet Bierche og Bjørke, kommer av tresorten bjørk.

Gården har vært eid av blant andre Peder Nielsen Leuch som var eier av Bogstad gård.

Den opprinnelige Øvre Bjerke (Gårdsnr. 100, Bruksnr. 1) ble delt. Detaljer finnes i
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek
(s. 41).
I 1939 var Øvre Bjerkes totalareal 250 dekar (mål), hvorav 50 dekar var til jordbruk og 200 dekar var barskog. Besetningen var på 2 hester, 2 kalver, 7 kyr, 2 smågriser og 20 høns. Det ble dyrket 21 dekar havre, 1 dekar grønnfór og 2 dekar poteter. I hagen var det 16 frukttrær og 4 ripsbusker.

Nedre Bjerke ble fradelt Bjerke i 1786. Nedre Bjerke (Løkka) var antakelig husmannsplass under Bjerke før gården ble delt. Navnet Løkka kan tyde på det.
I 1939 hadde gården et areal på 290 dekar, hvorav 40 dekar var jordbruksareal og 250 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 5 kyr, 2 småstuter og 1 kalv. Det ble dyrket
10 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 3 vinterepletrær og 8 bærbusker.


Flere gårder i Bærum har navnet Bjerke. Vi har Bjerke ved Tanum og vi har Bjerke (Diket) ved Gliredammen.

Plasser under Bjerke. Se også detaljkart og kart med historiske navn
Engebråten
Se egen omtale

Knutsløkka
Se egen omtale

Idrettsplass ble anlagt på Bjerkes grunn øst for Gamleveien. Den er nedlagt og ny idrettsplass er bygget på Nedre Trulsruds grunn.

Lommedalen skole
De tre første årene etter 1966, holdt skolen til på Nedre Bjerke, med 90 skolepliktige barn. Det ble snart for trangt i disse lokalene, og i 1869 ble det bygget skole med lærerbolig på skolens nåværende område som er en del av Trulsrud. Se egen omtale

Lommedalen Trævarefabrikk lå på en parsell utskilt fra Bjerke og en parsell utskilt fra Trulsrud.
Se egen omtale

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt)
om Torvald Skomaker som bodde ved Bjerke:
"Han Torvald Skomaker var en ivrig og flink jeger. Ein gong dro’n ei spekesild etter si’ tvers over Krokskauen. Da ville bikkjene til de andre jegera følje den skarpeste lukta dom kjente, og så fekk’n sjøl resten av skauen aleine!"

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

SEFRAK-registeret

Trulsrud, Halstein og A. Morgan Olsen. Foredraget "På kryss og tvers i Lommedalen". Holdt på Lommedalen og Bærums Verk seniorsenter 2008


 

Nedre Bjerke (Løkka) 2017. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Øvre Bjerke sett fra sydøst 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Nedre Bjerke (Løkka) 1925. Sett fra nordvest. Huset vi ser her er det opprinnelige våningshuset fra 1716, og er huset til venstre på bildet ovenfor. Her holdt Lommedalen skole til da den startet opp i årene 1866−1869. Kilde: Bærum bibliotek
Nedre Bjerke (Løkka) 1910. Sett fra sydvest. Det store hvite huset bakerst til høyre er Øvre Kirkeby. På høyden til venstre ser vi Solhaug (mørkt hus). Ned til venstre for Solhaug ser vi Ulverud. Helt til venstre ser vi den tidligere husmannsplassen Åsen/Sagåsen. Se kart med historiske navn (nederst på siden man kommer til).
Kilde: Bærum bibliotek
Øvre Bjerke 1950. Sett fra sydvest. Vi ser driftsbygningen fra første del av 1900-tallet og våningshus fra siste del av 1700-tallet. Stabburet til venstre for våningshuset (bak et tre) har samme alder. Bakerst ser vi bryggerhus fra første del av 1800-tallet og grisehus med vedbod fra 1920. Kilde: Bærum bibliotek
Potetopptaking med hest på Øvre Bjerke i 1974. Kilde: Bærum bibliotek
Tilbake til startsiden