Trulsrud ble ryddet i høymiddelalderen (1050 evt.–1350 evt.) mellom de eldre gårdene Krysby og Bjerke. Navnet har vært skrevet Truelszrud og Trugelsrud. Navnet betyr gården som Truls ryddet. Se også Om gårdsnavn
Gården har vært eiet av blant andre Nesøygodset og Bærums Verk (som da var eid av Johan krefting).
Trulsrud ble allerede i 1698 solgt til brukeren på gården som da ble selveier.
Gården ble delt i Øvre Trulsrud og Nedre Trulsrud i 1767. Nedre Trulsud ble senere delt.
Det har blitt utskilt flere mindre plasser fra Trulsrudgårdene. Se detaljkart.
Detaljer om eierforhold på gårdene og plassene kan studeres på s. 30−40 i Mohus, Arne (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.
Øvre Trulsrud
Adressen er i dag Gamleveien 120. (Opprinnelig: Gårdsnr. 99, Bruksnr. 6 og 18)
I 1830 ble gården delt.
I 1826 hadde gården 70 dekar (mål) innmark og en besetning på 1,5 hest, 6 kuer og 8 sauer.
De sådde 6 tønner korn og satte 3 tønner poteter. Det året solgte gården 10 favner ved.
Store deler av gården er i dag lagt ut til boliger.
Nedre Trulsrud
Adressen er i dag Lommedalsveien 306. (Opprinnelig: Gårdsnr. 99, Bruksnr. 1)
Henrik Svendsen var eier i
1767 da Trulsru ble delt.
Nedre Trulsrud var fra 1795 til 1915 igjen under Bærums Verk (som da var eid av Peder Anker). Martin Trulsrud kjøpte Nedre Trulsrud tilbake fra Bærums Verk i 1915.
Martin Trulsrud fant opp en stålmile for trekullbrenning, som ble eksportert til flere steder i landet. Se Kullmilene.
I 1826 hadde gården 85 dekar (mål) innmark, med en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer. De sådde 4 tønner korn og satte 3 tønner poteter. Det året solgte gården 10 favner ved.
I 1939 var gården på 423,6 dekar, hvorav 113,6 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 1 kvige, 7 kyr og 2 svin. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar bygg, 11,5 dekar havre, 4 dekar blandkorn, 0,7 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 4 dekar kålrot og 0,5 dekar jordbær og 0,1 dekar rabarbra. I hagen var det 25 frukttrær og 200 bærbusker.
Store deler av gården er i dag lagt ut til boliger.
Plasser utskilt fra Trulsrudgårdene.
Se detaljkart
Lommedalen Trævarefabrikk ble anlagt delvis på Trulsrud gårds grunn. Se egen omtale
Lommedalen skole ble anlagt på Øvre Trulsrud gårds grunn. se egen omtale
Idrettshall for Lommedalen idrettslag, Lommedalen Eldresenter (nå Lommedalen og Bærums verk seniorsenter) og Lommedalen omsorgsbolig ble bygget på Trulsruds grunn.
Lillejordet. (Kafé, vedhandler og postkontor) ble bygget på Trulsruds grunn.
Se egen omtale
Andrine Trulsruds vei er oppkalt etter Andrine Trulsrud som var en kjent bondekone på Nedre Trulsrud på slutten av 1800-tallet.
Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt):
"Han Hans fortelte også mye om ulveåra 1863 tel 1866. Det var så mye gråbein at vaksne følk måtte følje unga når dem måtte ut nødvendige æren. Det lyste ulveauer rundt hele tunet, og kara hadde gjenne et langt reip hengandes etter doningen når dom var ute og kjørte. Dom mente dom redde hesten på den måten".
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Lokalhistoriewiki
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget
SEFRAK-registeret
