Krysby har adresse Gamleveien 105 og 109. (Gårdsnr. 98, Bruksnr. 1)

Krysby ble antakelig ryddet i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.). Den skal være skilt ut fra sentrumsgården Haug. Gården het først Solberg, men i 1304 het den Krysby. Det første navnet forteller at gården var høytliggende, og at solen skinte på den. Kanskje var det her dyrking av solguden gjennom spesielle kultushandlinger.
Navnet har også vært skrevet Kryvillsbole, Krøkelsbye, Krakelsby, Krydsby, Krydsbye og Kryssby.

Gården har vært eid av blant andre kirken (Niculasalteret i Oslo, Asker kirke og Tanum kirke), Nesøygodset og Bærums Verk. Gården ble solgt i 1920 fra Bærums Verk til brukeren som da ble selveier.

I 1865 hadde de på gården 5 hester, 10 kyr, 9 sauer og 1 gris. De sådde 1/4 tønne hvete,
2 tønner bygg, 9 tønner havre. De satte 7 tønner poteter.

Gunner Krydsby etablerte Lommedalsbussen AS i 1923.

I Krysbyåsen er det skilt ut areal til alpinanlegget Lommedalen skisenter (Krysbybakken).

Nordre del av Krysbyåsen er utparsellert til boliger.

Plasser som har ligget under Krysby:
Se detaljkart

Gammalt fra Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt):
"Frå gammel ti’, da det ennå var mange unger og mye følk på gård’a, gikk det ordet ennå da je var guttunge: "Guds makt er stor, men krysbymakta er større!". Dom var støtt fysst ferdig med ønnene, og var samle som knyttneva hvis no’n a dom lei urett. Der høldt dom gamle skikker i hevd helt tel siste verdenskrig".

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget

SEFRAK-registeret