Den opprinnelige gården Berger var en sentrumsgård fra eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Denne gården var altså den eldste av en samling gårder i området, og flere gårder har blitt fradelt denne. I 1399 ble navnet skrevet Bergum.
Navnet betyr gården med bergene.
En slipestein for steinøkser er funnet på Berger.
Berger ble overdratt fra kongen til Gabriel Marscelis (Marselis), deretter til Johan Krefting. Begge var eiere av Bærums Verk. I 1686 ble gården solgt fra Bærums Verk til Peder Asbjørnsen.
På 1600-tallet var det tingstue på Berger, og på 1700-tallet var gården offisersgård.
I 1720 ble gården delt i to bruk, Søndre Berger og Nordre Berger. Senere har det vært flere delinger.
På Sagbakken skal gårdens sag ha stått.
Det meste av gården ble utparsellert til boliger i forbindelse med Bryn- og Rykkinnutbyggingen fra tidlig på 1970-tallet.
Nordre Berger
Nordre Berger ligger i Gamle Rykkinnvei 24–26. (Gårdsnr. 76, Bruksnr. 1)
Nordre Berger var i 1826 det største bruket med 95 dekar (mål) innmark og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte bruket 20 favner ved, sådde 9 tønner korn og satte 5 tønner poteter.
I 1939 var Nordre Berger på 381 dekar, hvorav 92 dekar var jordbruksareal og 230 dekar barskog. Bonden Hans Holmen hadde 3 gamle og 3 unge hester, 1 kalv, 1 okse, 1 kvige, 11 kyr, 16 gris, 4 purker og 100 høns. Det ble dyrket 9 dekar hvete, 11 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 13 dekar poteter, 7 dekar kålrot, 6 dekar fôrbete, 0,4 dekar gulrot og 0,6 dekar diverse grønnsaker.
Hans Holmen, som kjøpte Nordre Berger i 1929, drev frukt- og bærdyrking. I 1939 var det 266 frukttrær og 45 bærbusker i hagen.
Eier i 2020 var Hans Idar Holmen.
Søndre Berger
Søndre Berger ligger i Gamle Rykkinnvei 12–14. (Gårdsnr. 76, Bruksnr. 13)
Søndre Berger hadde i 1826 45 dekar innmark og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 9 favner ved.
I 1939 var gården på 312 dekar, hvorav 107 dekar var jordbruksareal og 180 dekar barskog. Bonden Olaf H. Berger hadde 4 hester, 3 kalver, 2 okser, 2 kviger, 10 kyr og 4 gris. Det ble dyrket 8 dekar hvete, 23 dekar havre, 4 dekar grønnfôr, 6 dekar poteter, 3 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete og 1 dekar jordbær. I hagen var det 114 frukttrær og 34 bærbusker.
En stor del av gården ble utparsellert til boliger.
Eier i 2020 var Terje Finholdt.
SØNDRE BERGER GÅRD AS er et aksjeselskap som holder til på gården, og som (2022) driver med utleie av egen eller leid fast eiendom. Selskapet driver også med bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning.
Norges første kvinnelige flyger
Norges første kvinnelige flyger, Dagny Berger (1903–1953), var fra Søndre Berger. I 1926 dro hun til England der hun utdannet seg til flyger. Hun var elev ved The Havilland School of Flying og fikk flysertifikatet raskere enn mange av sine mannlige medelever. Hun drømte om å få sitt eget fly, og hun drømte om å fly alene over Atlanteren, men drømmene ble aldri oppfylt. Hun druknet i Paradisbukta på Bygdøy. Dagny Berger viste at kvinner kunne klare andre ting enn å stelle på kjøkkenet. Dagny Berger har fått en vei på Fornebu, Dagny Bergers vei mellom Snarøyveien og Forneburingen, oppkalt etter seg.
Midtre Berger (Mellomberger) og Berger (Søjordet eller Skollerudberger)
Berger (Søjordet eller Skollerudberger) ligger i Valkyrieveien 19. (Gårdsnr. 76, Bruksnr. 21, 22 og 23)
Nordre Berger ble delt i 1886. Den ene halvdelen, Midtre Berger (Mellomberger), ble i 1902 solgt til Hans Guldbrandsen Skollerud fra Lommedalen. Midtre Berger lå tett inntil Søndre Berger, men jorda var spredd omkring, blant annet ved Bråtesprekken og Bakkeløkka. Bråtesprekken lå rett vest for Søndre Berger. Se Detaljkart
I forbindelse med utskifting i 1917–1923 ble Midtre Berger flyttet, og ble til en ny gård nordøst for Nordre Berger. Se Detaljkart. Fra starten drev Hans Skollerud den nye gården som har blitt kalt Berger, Skollerudberger, Søjordet og Øvre Berger.
Utskifting var en prosess som i Norge foregikk på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av
1900-tallet. Hensikten var at alle gårdene skulle få jorda mer samlet og nærmere gårdsbygningene sine. Dessuten skulle alle ha noe god jord og noe dårligere. Det samme gjaldt for skogen. Tidligere hadde gårdene hatt mange spredte jordteiger og skogteiger.
Gården setret på Knappnæring.
I 1939 var gården på 345 dekar, hvorav 119,5 dekar jordbruksareal og 150 dekar barskog. Besetningen var på 4 hester, 2 kalver, 1 okse, 3 kviger og 16 kyr. Det ble dyrket 7 dekar hvete, 25 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 7 dekar poteter, 3 dekar kålrot og 0,5 dekar bringebær. I hagen var det 132 frukttrær og 30 bærbusker. Gården hadde også skogteiger ved Knappnæring og mellom Køllen (se detaljkart) og Brenna.
Familien Skollerud har senere drevet gården. Eier i 2020 var Vidar Skollerud.
Etter andre verdenskrig (1940–1945) hadde gården en stor frukthage med 415 frukttrær.
Bøndene i Bærum reiste ofte inn til Oslo for å selge produktene sine, blant annet frukt og bær, på Youngstorget. Alf Skollerud forteller at han sto opp i 2-tiden om natten for å være inne i byen i 4–5-tiden. Det var nødvendig om han skulle få god plassering på torget.
Ved utbyggingen av Rykkinnfeltet på 1970-tallet ble hele gården utparsellert til blant annet boliger og sykehjem. Berger sykehjem ligger der den store eplehagen på Berger lå.
Husmannsplasser under Berger og bruk utskilt fra Berger
Åsjordet
Se egen omtale
Åsjordhagan
Asjordhagan ble ryddet i havnehagen nordøst for Åsjordet.
Se Detaljkart
Bjerkeløkken
Se egen omtale
Steinsrud
Se egen omtale
Roa
Se egen omtale
Labråtan
Se egen omtale
Bergerhagan
Bergerhagan var husmannsplass under Søndre Berger. Plassen er avmerket på kart fra 1825. Den ble antakelig fraflyttet før år 1900. Eiendommen er utparsellert til boliger.
Se Detaljkart
Sagbakken, også kalt Bergerhaugen og Saubakken (Saugbakken)
Se egen omtale
Rykkinn (Rykkind)
Se egen omtale
Rykkindløkken (Aletløkken)
Se egen omtale
Rykkind (Krydsby)
Se egen omtale
Mallingsrud (Mallingsrud)
Se egen omtale
Løkka og Løkkehaugen
Se egen omtale
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
SEFRAK-registeret
Hope, Svein Ola. (2015). Vårt Rykkinn. Berger og Rykkinn Vel
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Hope, Svein Ola. (2022) Til værs med Dagny Berger. Asker og Bærum historielags skrift nr. 62
Bård Mostveit. Lokalhistoriker.
Belsetveien 119. Mobil: 936 97 762
E-post: bmostvei@online.no
Nordre Berger, Søndre Berger og Berger (Søjordet eller Skollerudberger)
Midtre Berger (Mellomberger) som opprinnelig lå ved Søndre Berger, og som senere ble flyttet og ble til Berger (Søjordet eller Skollerudberger). Bildet er fra omkring 1910.
Kilde: Bærum bibliotek
