Eine har adressen Gamleveien 48 og 50. (Opprinnelig: Gårdsnr. 95)

Eine ble ryddet i høymiddelalderen (1050 evt.–1350 evt.). Navnet Eine, også skrevet Ende og Enne, kommer enten av tresorten einer, eller av at gården lå ved enden av Lommedalen.

Eine har hørt til Nesøygodset og senere til Bærums Verk. Fra 1775 bodde samme brukerfamilie lenge på gården. I 1929 ble deler av gården solgt til brukerne.
Johan G. Eine kjøpte Nordre Eine (Gårdsnr. 95, Bruksnr. 4 og 5). Hans kone, Helga, døde i 1984 og var da over 105 år gammel! Helga og Johan bodde de siste årene ved Vigfossen.
Hans Andreassen Eine kjøpte Søndre Eine (Gårdsnr. 95, Bruksnr. 6).
Senere ble det samme eier på begge gårdene.

Einegården gikk opprinnelig helt fra Skarva til Glitredammen. Deler av Bærums Verk ligger på Eines opprinnelige grunn. Harald Løvenskjold eier den delen av Eine som Bærums Verk ligger på.


Plasser under Eine
Sleiverud,
Se egen omtale

Grinda (Kleven eller Jegerstua)
Se egen omtale

Vekterstua
Se egen omtal

Bakken (Sverige)
Se egen omtale

Kuba
Se egen omtale

Sagmesterplassen (Plads Sougmester)
Se detaljkart (det nederste kartet)

Vertshusløkka.
Se detaljkart (det nederste kartet)

Iversletta.
Se detaljkart (det nestøverste kartet)

Arbeidere ved Verket bodde på mange av disse plassene.


Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt) om gamle Andreas Eine som var gift med Gullina:
"Og så hadde’n lova Gullina en gong han sku’ tel Vensås i gjestebu, at’n sku’ væra forsektig hvis det ble seint før’n sku him igjen, for det var så hålt (glatt) å gå på veia. Så han sku’ låne med si’ ei løkt tel himtur’n. Men så holdt dom sånt leven på Vensås, og spelte kort og hadde det moro, at han kom til Øver-Haug på himtur først ved titi’a om formedda’n da’n etter. Da gikk’n inn der: "Det er jamen sant", sa’n, "je lovt’a Gullina å låne med mi’ løkt him så je itte sku’ detta". Og han fekk låne lampe. Så tent’n på den og gikk him."

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

En drøfting av gårdens navneopprinnelse står i Lien, Ragnvald. (2020). Enden eller einer? Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 60. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget

Trulsrud, Halstein og A. Morgan Olsen. Foredraget "På kryss og tvers i Lommedalen". Holdt på Lommedalen og Bærums Verk seniorsenter 2008

SEFRAK-registeret