Åmot (Aamodt) ble antagelig bosatt i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.). Gården ble ryddet mellom By og Vensås og er altså yngre enn disse. Navnet ble i 1398 skrevet Aamote og betyr elvemøte. Lomma og Vesleelva (fra Aurevann) møtes her. Se også Om gårdsnavn
Gården ble avfolket ved svartedauden (1350), men ble tidlig gjenreist.
Åmot hørte før 1660-allet til kirken. Senere har gården hatt flere eiere, blant andre eiendomsbesitteren Nils Toller.
Det er funnet en pilspiss av flint på Kampehøgda, og en skafthulløks øverst i Kampebakkene.
Funnene er gjort på Åmots eiendom.
Åmot er i dag én gård, men har tidligere vært delt.
Søndre Åmot (Nedre Åmot) ligger lengst syd.
Adressen er Byveien 1. (Opprinnelig: Gårdsnr. 105, Bruksnr. 1)
Kristen O. Åmodt var gårdbruker på Søndre Åmot i 1903. Han var ordfører i Bærum 1920–1922 og bygget og drev Åmotsaga.
Gården hadde i 1826 75 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 8 sauer. Det ble det året solgt 2,5 tylfter sagtømmer og 60 favner ved. Det ble sådd 9 tønner korn, og de satte 11 tønner poteter.
Nordre Åmot (Øvre Åmot) ligger rett nord for Søndre Åmot.
Adressen er Byveien 3. (Opprinnelig: Gårdsnr. 105, Bruksnr. 4)
Conrad Clausen (eier av Bærums Verk) kjøpte Nordre Åmot (Øvre Åmot) i 1778, og gården lå under Bærums Verk frem til 1922. Da ble den kjøpt tilbake av Kristen O. Åmodt på Søndre Åmot. Han eide og drev da begge Åmotgårdene som ett bruk.
Senere overtok to sønner til Kristen hver sin Åmot-gård.
I 1939 var gården på 441 dekar totalt, hvorav 81 dekar var jordbruksareal og 350 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 1 kalv 1 kvige, 8 kyr, 12 høns og 6 kyllinger. Det ble dyrket 4,5 dekar hvete, 20 dekar havre, 2,5 dekar poteter og 2,5 dekar fôrnepe. I hagen var det 12 frukttrær og 6 bærbusker.
Nord-Åmot (Tyttebærhaugen) var opprinnelig en husmannsplass under Søndre Åmot. Den ble fradelt og ble en selveiergård i 1855.
Adressen er Kampeveien 56. (Opprinnelig: Gårdsnr. 105, Bruksnr. 2). Se også egen omtale
Navnet Nordre Åmot, eller Nord-Åmot, brukes på denne plassen i Lokalhistoriewiki, på norgeskart.no og på Bærumskart. De bruker også navnet Tyttebærhaugen på det samme stedet.
Det kan være forvirrende siden navnet Nordre Åmot også brukes om gården som lå rett nord for Søndre Åmot. Gards- og bruksnumrene er imidlertid entydige.
Husmannsplasser og småbruk som har ligget under Åmot
Se detaljkart og kart med historiske navn, blant annet på plasser under Åmot.
Åkerløkka
Se egen omtale
Åmotsaga (Aamodtsaga): Se egen omtale
Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt):
"Kristen O. Åmot, eller Åmmat'n som'n blei kalt, var bonde på Søndre, eller Nedre Åmmat. Han fekk kjøpt Øvre-Åmmat etter far sin. Åmmat-saga og høvleriet var hass verk. Han slo si' på politikken og blei ordfører i bøgda og fadder for Bærum sjukehus. Som de fleste andre som kom opp i ledelsen i storbøgda starte'n som formann i ungdomslaget Lausprett."
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek
Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget
Bærumskart
norgeskart.no
Grimestad, Sverre (2013). Nordmarka i nord. Dreyers forlag, Oslo
