Fornebu, tidligere Fornebo, hovedgård
Hovedbygningen til Fornebu (Fornebo) hovedgård ligger i Fornebuveien 84. (Gårdsnr. 41)
Navnet Fornebu (Fornebo) kommer trolig av mannsnavnet Forni, eventuelt adjektivet forni som betyr gammel. Bo-delen av navnet kan komme av saltkokerboder som var vanlig innerst i Oslofjorden i gammel tid.
Navnet ble skrevet Forneboo i 1557, Fornneboe i 1578 og Furnneboe i 1617.
På dette nettstedet er navnet Fornebo benyttet, selv om navnet i dag er Fornebu.
Gården tilhørte Hovedøen kloster i middelalderen, men ble overtatt av kongen etter reformasjonen på 1500-tallet. I 1797 solgte kongen gården til sveitseren Fredrik Burgdorf.
Fornebo hovedgård var en stor og velstående gård. Den har hatt mange fremtredende eiere, blant annet kammerherre og baron Christian Wedel Jarlsberg fra 1824 til 1884. Wedel Jarlsberg var Bærums ordfører (1846−1847). Charles Dick kjøpte eiendommen i 1884. Omkring 1900 utparsellerte han store boligeiendommer på Lagåsen, åsen mellom Fornebo og Lysaker. Alle eiendommene skulle være på minst fire dekar (mål) og ikke ha mer enn ett hus per tomt. Se nest øverste kart, forstørrelse av Lagåsenområdet, på startsiden. Her etablerte Lysakerkretsen seg med Fridtjof Nansen i spissen.
Dicks vei er oppkalt etter en Charles Dick.
I 1914 ble Fornebo hovedgård kjøpt av tre bæringer i shippingbransjen som fortsatte utparselleringen.
I 1922 ble gården overdratt til grosserer P. H. Matthiessen, som på folkemunne ble kalt "Køla-Matthiessen". Matthiessen gikk visstnok litt lei av kona og fikk bygget et hus til henne et stykke unna. Hver ettermiddag, nøyaktig kl. 17, ble han så kjørt opp til dette huset, hvor han besøkte henne i én time.
Grossereren hadde sans for luksus. I drivhuset ble det dyrket druer, fersken og annen eksotisk frukt. Samtidig ble den vanlige gårdsdriften holdt i hevd. I fjøset hadde man nærmere 60 melkekyr og for øvrig både hester, griser og høns.
I 1934 kjøpte Oslo kommune 915 dekar på Fornebu for å anlegge flyplass, og i 1960 eksproprierte Staten Fornebo hovedgård på grunn av flyplassutbyggingen. I dag står bare hovedbygningen igjen. Oslos hovedflyplass lå på Fornebu mellom 1939 og 1998. Fra 1960 til 2002 var Staten, ved Luftfartsverket, eier av hovedbygningen på Fornebo hovedgård. Den ble leid ut til ulike institusjoner.
Umoe Eiendom (med grunnlegger og konsernsjef Jens Ulltveit-Moe) kjøpte hovedbygningen i 2004. De rehabiliterte bygningen i samarbeid med Riksantikvaren og innredet den til kontorer. Umoe hadde sitt hovedkontor her.
I 2020 hadde Tinholt Eiendom, sammen med partner Stegg Eiendom, overtatt Fornebo hovedgård fra Umoe Eiendom for 65 millioner kroner.
I 2023 var det Niki AS og Torgeir Mjør Grimsrud som eide eiendommen og selskapet Fornebu Hovedgaard AS. De vurderte da å leie ut hele bygningen til en skoleaktør.
Hovedbygningen er en monumental bygning med høyt, valmet tak med vipp. Fasaden er i lys gul pusset tegl og har imiterte, pussete, lysegrå hjørnekvadere (hjørnesteiner). Den har en symmetrisk, enkel og stram form med både klassisistiske og nasjonalromantiske trekk. Foran fasaden mot sjøen er det en stor, bueformet terrasse som hviler på en underetasje i husets fulle lengde. Terrassen og underetasjen er totalrenovert og underetasjen er innredet til kontorer.
En allé fører fra porten i nord til hovedinngangen.
Det finnes flere teorier om bygningens alder. Noen mener den har en kjerne fra1700-tallet. Bygningens form, slik den fremstår i dag, er et resultat av ombygginger mellom 1917 og 1922. Da ble huset utvidet til nesten det dobbelte i bredden, og taket løftet. Arnstein Arneberg var arkitekt, men det er hans assistent mellom1917 og 1920, Finn Bryn, som har signert tegningene.
Bygningsmassen besto tidligere av store låver, fjøs, stall og ved- og vognskjul. Et kart fra 1896 viser en meget stor U-formet driftsbygning og ni mindre bygninger sydvest for hovedbygningen. Se bilder ovenfor.
Alle tunbygningene på Fornebo hovedgård er revet, bare hovedbygningen står fortsatt. Denne ble fredet i 2002. I begrunnelsen for fredningen av hovedbygningen står det at denne er et helhetlig og gjennomarbeidet eksempel på norsk jobbetidsarkitektur. Jobbetidsarkitektur er en betegnelse som ble brukt om mange av villaene Arnstein Arneberg tegnet for rikfolk.
Det var et stort parkanlegg rundt hovedbygningen. Dette kan spores tilbake til 1700-tallet. Parken ble i 1922 omskapt etter planer laget av den danske hagearkitekten J. P. Andersen. På begynnelsen av 1900-tallet ble de nye engelske ideer om formale parkanlegg introdusert i Norge. I slike anlegg skulle det være finklippet gress, staudebed med flerårige planter og hekker og løvganger (gangveier med trær på begge sider) som innramming. Samtidig har det vært innslag av barokke trekk som snorrette alleer.
Parken på naboeiendommen, Munkebakken, var opprinnelig også en del av Forneboparken.
Fonebo hovedgård hadde mange husmannsplasser (se nedenfor) og skog.
I en periode hadde gården egen dampsag.
Plasser og bruk under Fornebo hovedgård
Koksa
Se egen omtale
Oxenøen bruk (Lille Oksenøen)
Se egen omtale
Hareløkken
Se egen omtale
Lilløya
Se egen omtale
Andre Forneboplasser var Holgerstua, Laget, Smedtangen, Stabelro, Snippen, Svenskestua, Kilen (Kilenstua) og Langodden. Se Kart med historiske navn.
Se også Kart over gårder som viser hvilke områder som lå under Fornebo hovedgård.
Lagåsen
Se nest øverste kart, forstørrelse av Lagåsenområdet, på startsiden.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mer om Parker og hager: Se Rik på historie s. 104
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112.
Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872−2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.
Kilder:
Bærum kommune: Forstudier av verneinteresser på Fornebu
Budstikka Fornebu 21. desember 2004
Fornebuparken. Bærum kommune
Budstikka 14. februar 2023.