Tilbake til startsiden

Fornebo hovedgård

Se også detaljkart

Hovedbygningen til Fornebo hovedgård ligger i Fornebuveien 84.

Navnet Fornebo (Fornebu) kommer trolig av mannsnavnet Forni, eventuelt adjektivet forni som betyr gammel. Bo-delen av navnet kan komme av saltkokerboder som var vanlig innerst i Oslofjorden i gammel tid.

Fornebo hovedgård tilhørte Hovedøen kloster i middelalderen, men ble overtatt av kongen etter reformasjonen på 1500-tallet. I 1797 solgte kongen gården til sveitseren Fredrik Burgdorf.

Fornebo hovedgård var en stor og velstående gård. Den har hatt mange fremtredende eiere, blant annet kammerherre og baron Christian Wedel Jarlsberg fra 1824 til 1884. Wedel Jarlsberg var Bærums ordfører (1846 - 1947).  Charles Dick kjøpte eiendommen i 1884 og utparsellerte villatomter langs Lysakerfjorden. Alle eiendommene skulle være på minst fire dekar (mål) og ikke ha mer enn ett hus per tomt. Dicks vei er oppkalt etter en Charles Dick.

Lagåsen, åsen mellom Fornebo og Lysaker, ble utparsellert til store boligeiendommer omkring 1900. Her etablerte Lysakerkretsen seg, med Fridtjof Nansen i spissen.

I 1914 ble Fornebu hovedgård kjøpt av tre bæringer i shippingbransjen, som solgte hovedbygningen og fortsatte utparselleringen.

I 1934 kjøpte Oslo kommune 915 dekar på Fornebu for å anlegge flyplass, og i 1960 eksproprierte Staten Fornebu hovedgård til fordel for flyplassutbygging. I dag står bare hovedbygningen igjen. Oslos hovedflyplass lå på Fornebu mellom 1939 og 1998. Fra 1960 til 2002 var Staten, ved Luftfartsverket, eier av hovedbygningen på Fornebo hovedgård. Den ble leid ut til ulike institusjoner.

Umoe Eiendom Hovedgård AS, kjøpte hovedbygningen i 2004 og har sitt hovedkontor her. De har rehabilitert bygningen i samarbeid med Riksantikvaren og innredet den til kontorer.

Hovedbygningen er en monumental bygning med høyt, valmet tak med vipp. Fasaden er i lys gul pusset tegl og med imiterte, pussete lysegrå hjørnekvadere (hjørnesteiner). Den har en symmetrisk, enkel og stram form med både klassisistiske og nasjonalromantiske trekk. Foran fasaden mot sjøen, er det en stor, bueformet terrasse som hviler på en underetasje i husets fulle lengde. Terrassen og underetasjen er totalrenovert og underetasjen er innredet til kontorer.

En allé fører fra porten i nord til hovedinngangen.

Det finnes flere teorier om bygningens alder. Noen mener at den har en kjerne fra1700-tallet. Bygningens form, slik den fremstår i dag, er et resultat av ombygginger mellom 1917 og 1922. Da ble huset utvidet til nesten det dobbelte i bredden, og taket løftet. Arnstein Arneberg var arkitekt, men det er hans assistent mellom1917 og 1920, Finn Bryn, som har signert tegningene.

Bygningsmassen besto tidligere av store låver, fjøs, stall og ved- og vognskjul. Et kart fra 1896 viser en meget stor U-formet driftsbygning og ni mindre bygninger sydvest for hovedbygningen. Se bilder ovenfor.

Alle tunbygningene på Fornebu gård er revet bortsett fra hovedbygningen. Denne ble fredet i 2002. I begrunnelsen for fredningen av hovedbygningen står det at denne er et helhetlig og gjennomarbeidet eksempel på norsk jobbetidsarkitektur. Jobbetidsarkitektur er en betegnelse som ble brukt om mange av villaene Arneberg tegnet for rikfolk.

Det var også et stort parkanlegg rundt hovedbygningen. Dette kan spores tilbake til 1700-tallet. Parken ble i 1922 omskapt etter planer laget av den danske hagearkitekten J. P. Andersen. På begynnelsen av 1900-tallet ble de nye engelske ideer om formale parkanlegg introdusert i Norge. I slike anlegg skulle det være finklippet gress, staudebed med flerårige planter og hekker og løvganger (gangveier med trær på begge sider) som innramming. Samtidig har det vært innslag av barokke trekk som snorrette alléer.
Parken på naboeiendommen, Munkebakken, var også en del av Forneboparken.

Fonebo hovedgård hadde mange husmannsplasser (se nedenfor) og skog.

I en periode hadde gården egen dampsag.


Plasser og bruk under Fornebo hovedgård

Koksa
Se egen omtale

Oxenøen bruk (Lille Oksenøen)
Se egen omtale

Hareløkken
Se egen omtale

Lilløya
Se egen omtale

Andre Forneboplasser var Holgerstua, Laget, Smedtangen, Stabelro, Snippen, Svenskestua, Kilen (Kilenstua) og Langodden. Se Kart med historiske navn.

Se også Kart over gårder som viser hvilke områder som lå under Fornebo hovedgård.

Lagåsen
Se de enkelte markørene på husene i dette området
(se nederst på siden man kommer til).


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Mer om Parker og hager: Se Rik på historie. Gå til s. 104.

Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie. Gå til s. 90 og s.112.

Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872 - 2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.


Kilder:

Snarøen Vel

Lokalhistoriewiki

Kulturminnesøk

Bærum kommune: Forstudier av verneinteresser på Fornebu

Budstikka Fornebu 21. desember 2004

Fornebuparken. Bærum kommune

 

 

 

 

 

Fornebo hovedgård 2018. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Fornebo hovedgård 1961. Sett fra vest. Bygningene til høyre er nå revet.
Kilde: Bærum bibliotek
Fornebo hovedgård 1947. Interiør. Kilde: Bærum bibliotek
Fornebo hovedgård 1947. Interiør. Kilde: Bærum bibliotek
Parken ved Fornebo hovedgård 2018. Foto: Knut Erik Skarning
Ovenfor: Port ved Fornebo hovedgård omkring 1925.
Kilde: Bærum bibliotek

Til høyre: Porten står fortsatt (2019).
Foto: Kjell Hernes
Kart over Parken 1939. Sett fra syd. Her ser vi også hvor de andre bygningene som hørte til gården lå. Kilde: Fornebuparken. Bærum kommune.
Fornebo hovedgård hadde også en port som lå i krysset Fornebuveien - Parkveien. Portstolpene stå her fortsatt, men smijernsporten er fjernet. Bildet er tatt i 2017.
Foto: Ingar Arneberg
Fornebo hovedgård 1910. Sett fra sydøst. Bygningene til venstre er revet. Hovedbygningen, som vi ser til høyre, ble senere bygget om.
Foto: Wilse, Anders Beer. Oslo Museum