Eik-gårdene
Store/Øvre Eik, senere kalt Vestre Eik, lå vest for dagens kryss Eiksveien−Otto Ruges vei. Nedre/Gamle Eik, senere kalt Østre Eik, lå i området som nå er Eiksveien 1 og 3. Gården ble revet i 1947. Låven på Nedre Eik, som lå der Eiksstien tar av fra Eiksveien, sto til langt ut på 1950-tallet. (Gårdsnr. 34). Se kart på startsiden
Gårdsnavnet ble på 1300-, 1500- og 1700-tallet skrevet henholdsvis Eik, Egh og Eeg. Navnet kommer sannsynligvis av at det vokste store eiketrær her. Se også Om gårdsnavn
Gården hørte i 1398 under Nonneseter kloster som igjen tilhørte bispestolen i Oslo. Dette klosteret lå sannsynligvis der Grønnlandsleiret munner ut i Schweigaardsgate i Gamlebyen i Oslo og er blant annet kjent fra Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter. I 1577 lå hovedparten av Eik under Hovedøya kloster. Eik kom under Bogstadgodset rundt 1670. Senere ble gården en del av Fossum Jordbruk som var eid av Løvenskioldfamilien.
Eik var ingen stor gård. I 1826 ble Eik matrikulert (registrert) med 280 dekar (mål) innmark, 4 hester, 12 storfe og 16 sauer.
Omkring 1890 ble Griniveien ført frem til Eik.
Gården har blitt delt på et ukjent tidspunkt.
Eik hadde seter i Bærumsmarka. Den lå muligens i nærheten av det som nå kalles Eiksbakkhytta, og som ligger ved den blåmerketet stien mellom Østernvann og Tjæregrashøgda. Se nederste kart på startsiden
Lia var en husmannsplass under Eik, og kan ha gitt navn til Lijordet, nå boligområde og holdeplass på Østeråsbanen. Navn på jorder som hørte til Eik var Eiksletta, Hojern, Labbenenga, Rugekra og Skabba. Se kart med historiske navn.
De første utvandrerne fra Bærum til Amerika reiste fra Eik og nabogårdene Østern, Dæli, Fossum i 1851.
Det meste av gårdens inn- og utmark ble etter 1945 lagt ut til boligtomter. Grunneier Carl-Otto Løvenskiold utlyste i 1946 en konkurranse om å planlegge området. Konkurransen ble vunnet av arkitektene Hans Mollø-Christensen og Odd Gengenbach, også kalt "Eiksmarkas fedre".
DNL-blokkene (bygget av Det Norske Luftfartsselskap), som ble oppført i 1947 bar bud om en ny tid.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Espeland, Gard. (2002). Neste stopp Eiksmarka. Eiksmarka vel 1950−2000. Vellet
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
