I 1908 var det et ønske fra flere i Vestre Aker og Ullern om en sporveisforbindelse mellom Majorstuen og Smestad. Det ble søkt om konsesjon i 1910, og denne ble behandlet i Aker kommunestyre 26. mai. Selskapet A/S Smestadbanen ble etablert. A/S Holmenlkolbanen skulle stå for byggingen mellom Majorstuen og Volvat. Kommunen skulle bygge resten av strekningen. Konsesjon ble gitt 7. november 1911 og byggingen startet umiddelbart.

7. november 1912 ble den enkeltsporede Smestadbanen åpnet for regulær drift. Det ble avganger hvert 20. minutt, men hvert tiende minutt mellom Majorstuen og Borgen i rushtrafikken på ettermiddagen. 1. november 1924 ble A/S Smestadbanen overtatt av Aker kommune.
A/S Akersbanene, hvor kommunen hadde aksjemajoritet, rettet en henvendelse til formannskapet om videre utbygging til Makrellbekken. Konsesjon ble gitt 26. mai 1933, og arbeidet ble påbegynt om sommeren. Etter en omorganisering i A/S Akersbanene og A/S Holmenkollbanen, ble det besluttet at Smestadbanen skulle forlenges til Røa i stedet. Strekningen
Smestad – Makrellbekken skulle bygges med dobbeltspor. 24. januar 1935 åpnet banen frem til Røa. 6. juli 1939 ble strekningen Makrellbekken–Røa bygget om til dobbeltspor. Banen fikk sitt bratteste parti mellom Sørbyhaugen og Makrellbekken med en stigning på 58 promille.

Moderniseringen med dobbeltspor medførte blant annet at banen ble lagt i tunnel under Sørkedalsveien. Man unngikk da en farlig planovergang i Sørkedalsveien som tidligere hadde medført dødsulykker. Også i samkjøringen mellom de tre banene ved Frøen, ble det gjort store omlegginger.

I 1942 ble Kolsåsbanen koblet til Røabanen ved Sørbyhaugen stasjon, etter at forbindelsen fra Jar ble ferdigstilt.

 

Allerede i 1941 ble det vedtatt å forlenge banen frem til vestsiden av Lysakerelven, men mangel på arbeidskraft og materialer i krigsårene medførte at arbeidet ble utsatt. 22. desember 1948 åpnet forlengelsen med en høy bro over Lysakerelva ved Grinidammen til Grini stasjon. Forlengelsen til Eiksmarka og Lijordet kom 3. desember 1951, og 15. november 1972 kom banen til Østerås.

På midten av 1970-tallet ble Røabanen oppgradert. Nye betongsviller og skinner ble lagt. I 1978 ble nye vogner levert. Dette var den såkalte 1300-serien av vogner som kunne kjøre både på de østlige og vestlige linjene, ettersom de hadde strømavtaker for både luftledning og strømskinne. Flere av Røabanens plattformer måtte ombygges og tilpasses de nye togsettene.

5. februar 1995 ble Røabanen stengt for ombygging til metrostandard (T-banestandard). Plattformene på alle stasjoner, unntatt Østerås, ble forlenget til 110 meter for å håndtere seksvognstog. Borgen stasjon ble flyttet lengre nordover, og stasjonene Heggeli, Sørbyhaugen, Huseby skole og Grini ble nedlagt. Makrellbekken, Hovseter og Eiksmarka stasjoner ble senket under veien, og samtlige planoverganger ble fjernet. Volvat stasjon ble nå kun betjent av Kolsåsbanen fordi den hadde for kort plattform. Da arbeidet ble ferdigstilt 19. november, ble det gjennomgående trafikk mellom øst og vest. Røabanen ble nå kjent som linje 2 og gikk mellom Østerås og Ellingsrudåsen.

Banen ble fram til 1975 drevet av A/S Holmenkollbanen. Den ble så overtatt av Oslo Sporveier og fikk da linjenummer 83, senere 16.

Se også Sporveismuseets vognsamling.

Kilde:

Lokalhistoriewiki

Skinnelangs