Stovi, også skrevet Ståvi, er i dag to gårder med gårdsnummer 62 og 63.
Den opprinnelige Stovi gård var en av de tre vingårdene på Jaren.
"Stov" i Stovi kommer av stafr (stav) og betyr noe langstrakt og rett. Stovi ligger på den rettlinjede terrengformasjonen Jaren vest for Isielven mellom Skui og Tanum. "I" i Stovi stammer fra "vin" som betyr gresslette/beite. Vingårdene ble trolig ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.).
Navnet ble tidligere skrevet Stofvin, Stoffim, Stoffuin, Stoffue og Stovie. Se også Om gårdsnavn
Stovi kan være skilt ut fra sentrumsgården Berger.
På Stovi er det funnet to skafthulløkser fra steinalderen. Se bilder.
Gården ble tidlig delt i Søndre Stovi og Nordre Stovi. Begge var store gårder.
Stovigårdene drev med trekullbrenning i sin skog i Vestmarka for levering til Bærums Verk.
Stovi setret på Ståvivollen.
Fra 1674 hadde Stovi tinglyst rett til laksefiske i Isielven. Gården hadde også fiskerett i Stovivannet.
Stovi hadde kvern i Stovibekken. Se startsiden (nederste kart)
.
Ved Stovi ligger Vinsvoll-loftet.
Nordre Stovi
Nordre Stovi lå i middelalderen under kirken. I 1625 lå den under Nesøygodset og Nonneklosteret, så under Kreftingfamilien på Bærums Verk.
Nordre Stovi
ble en selveiergård i 1715.
Gården ble i 1720 (1715?) delt i Nordre Stovi Vestre og Nordre Stovi Østre.
Nordre Stovi Østre
Adressen er Ståviveien 30, 31 og 33. (Gårdsnr. 63, Bruksnr. 1)
Nordre Stovi Østre hadde i 1826 130 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 10 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved.
I 1939 var gården på 230 dekar, hvorav 93,5 dekar var jordbruksareal og 93 dekar barskog. Bonden Yngve Gjerløff hadde 2 hester, 1 kalv, 2 okser, 6 kviger, 14 kyr, 2 sauer, 2 griser og
38 høns. Det ble dyrket 20 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 1,5 dekar blandkorn, 2 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 26 frukttrær og 10 bærbusker.
Gården hadde teinested i Isielven ved Vøyenenga.
Nordre Stovi Østre har ofte skiftet eiere.
Husmannsplasser og småbruk utskilt fra Nordre Stovi Østre
Stovi plass
Se egen omtale
Ringvoll og Ringvoll teglverk
Se egen omtale
Solheim og Midtimellom
Se egen omtale
Nordre Stovi Vestre
Adressen er Gamle Jarenvei 70. (Gårdsnr. 63, Bruksnr. 2)
Nordre Stovi Vestre hadde i 1826 150 dekar innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og
12 sauer.
Gården drev fra tidlig på 1700-tallet med teinefiske etter ål ved utløpet av Stovivannet.
Gårdens teinested i Isielven lå ved Vøyenenga.
I 1939 var gården på 445 dekar, hvorav 230 dekar var til jordbruk og 200 dekar barskog. Bonden Sigurd Næss hadde 6 hester, 4 kalver, 1 ung okse, 3 kviger, 13 kyr, 5 sauer, 5 lam, 2 kje,
3 geiter, 1 gris, 30 høns, 20 kyllinger, 3 gjess og 2 kalkuner. Det ble dyrket 13 dekar vårhvete,
3,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 9,5 dekar grønnfôr, 5,5 dekar poteter, 3,5 dekar fôrnepe og
4 dekar kålrot. I hagen var det 70 frukttrær og 90 bærbusker.
Den delen av gården som lå ned mot Ringeriksveien er utparsellert til boliger.
Husmannsplasser under Nordre Stovi Vestre
Nygårdshytta
Ståvihagan
Se egen omtale
Stovienga
Se detaljkart
De tre plassene er utparsellert til boliger. Fra Stovienga ble det skilt ut tomt i Vøienenga til Landhandleri.
Søndre Stovi
Adressen er Gamle Jarenvei 60. (Gårdsnr. 62, Bruksnr. 11)
Søndre Stovi (også kalt Sø-Ståvi) var kirkegods under Nonneklosteret, ble i 1661 krongods, og kom deretter under Kreftingfamilien på Bærums Verk. På auksjonen i 1766 etter
Anna Vogt Krefting på Bærums Verk ble gården solgt, og den ble da en selveiergård.
Søndre Stovi har blitt solgt flere ganger. Gården har blant annet vært eid av skipsreder
Martin Wilhelmsen Berger, som hadde den til 1855. Berger var en av Askerbygdas dyktigste menn. Han var ordfører i 1841 og i perioden 1854–1859.
Hans Borchgrevink kjøpte Søndre Stovi omkring 1930. Han solgte det meste av gården til
Bærum kommune. Han beholdt låven som ble flyttet lengre syd, der han etablerte en ny gård.
Se startsiden (nederste kart)
Hovedbygningen på den opprinnelige Søndre Stovi, og arealet omkring, ble senere solgt til familien Berggrav som er eiere i dag (2020).
I 1826 hadde gården 170 dekar innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer. Søndre Stovi hadde utilstrekkelig med beitemark ved gården, men kompenserte det med seterdrift på Ståvivollen i Vestmarka.
I 1939 var Søndre Stovi på 592 dekar totalt, hvorav 207 dekar var jordbruksareal og
350 dekar barskog. Bonden Hans Borchgrevink hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 13 kyr, 9 sauer, 7 smågris, 2 purker og 30 høns. Det ble dyrket 20 dekar vårhvete, 15 dekar havre,
2 dekar grønnfôr, 15 dekar poteter, 5 dekar kålrot og 5 dekar fôrbete.
Ved den tidligere sommerhytta Ståvihøgda ble det i 1946 satt opp et staselig verneverdig telemarksstabbur, Vinsvoll-loftet, som er fra 1795.
Gården ble på 1980-tallet solgt til Bærum kommune.
Bærum Kennel
Bærum Kennel ligger på gården som ble etablert av Hans Borchgrevink syd for Søndre Stovi (se ovenfor). De skrev på sin hjemmeside (2020):
Bærum Kennel ble etablert i 1994 på Søndre Ståvi av Peder Kielland og Katie Moriggi. Både Katie og Peder har holdt på med hunder hele livet og har lang erfaring. Begge har vært aktive innen hundesport, utstillinger, jaktprøver og hundeoppdrett. I tillegg har det blitt flere tillitsverv i hundeklubber.
På Bærum Kennel er det født og oppfostret både Norgesmestre og kongepokalvinnere innen fuglehundsporten, med den meste kjente av dem alle, legenden Vorsterhunden Ståvi Snøgg, i spissen. Bak oppdrettet stod Hans og Babs Borchgrevink. Deres etterkommere Peder Kielland og Katie Moriggi, som overtok Ståvi gård i 1987, drev videre i deres ånd.
Stoviberget var husmannsplass under Søndre Stovi.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Stovigårdene
