Adressen er Vestmarkveien 320. (Gårdsnr. 78, Bruksnr. 352)
Øvre Gupu, vanligvis bare kalt Gupu, er en gård og et serveringssted i Vestmarka. Den ligger
295 meter over havet.
Navnet har vært skrevet Guppu, Guppom og Gappo.
Stedsnavnet Gupu kan komme fra finsk gupu, som betyr "kule" eller "rund høyde", men Asker og Bærum historielag har i senere tid gått vekk fra teorien om at opphavet til navnet kommer fra finsk. Gupunavnet er funnet i artikler før finneinnvandringens tid. En ny teori går ut på at navnet kommer fra gyp (gap) som betyr juv eller kløft. En elv i nærheten heter Gupuelven og går gjennom noen juv før den renner ut i Semsvannet. Gårdsnavnet kan komme fra elvenavnet.
De første skriftlige kildene om Gupu er fra 1696. Men stedet er mye eldre. Pollenanalyser viser at det bodde bønder her omkring år 500 evt. Det er funnet en mer enn 3000 år gammel flintøks på gården. Morenejord fra istiden ga dyrkingsmuligheter i dette området.
Gupu lå tidligere under Sem i Asker, men ble på 1700-tallet kjøpt av Vøyen.
Det har vært perioder da det ikke har vært bosetning på Gupu. Sist gang gården ble ryddet var rundt år 1700. Deler av dagens hovedhus er trolig fra denne tiden.
Etter Svartedauden (1350) setret gårdene Asker og Semb på Gupu.
Den gamle saltveien fra Asker til områder i innlandet går gjennom gården, og fra Tanumområdet passerer veifar som går videre vestover.
I 1751 hadde Gupu ansvar for å ruste ut ½ soldat.
I 1865 hadde gården 2 hester, 3 kyr og en gris. De sådde ¼ tønne bygg, ¼ tønne havre og satte 5 tønner poteter.
Gården hadde 123 dekar (mål) innmark i 1936. Rydningsrøyser viser at innmarka tidligere har vært noe større.
Historien bak serveringsstedet
Lars Gundersen bodde på Gupu i 1740. Senere het brukerne Gunder og Lars frem til 1865, da Nils Gundersen ble født. Nils overtok som bruker, og han begynte med servering til turfolk i stuen i helgene. Gupu er dermed et av de eldste serveringsstedene i Vestmarka. Sønnen til Nils overtok som forpakter, men døde tidlig. Hans kone Olga, "Mor Gupu", fortsatte imidlertid gårdsdriften og serveringen. Hennes døtre Else Bergliot og Anny fortsatte med servering, og senere fulgte Else Bergliots datter Randi Peikli og hennes mann opp tilbudet til turfolk. I 1990 kjøpte Randi gården med ca. 100 dekar innmark av Bærum kommune. Kommunen beholdt skogen. Randi var
8. generasjon som drev gården, og ble nå den første som var selveier. Randi døde i 2014.
Vegard Peikli, som er 9. generasjon på Gupu, overtok i 2017 og begynte i 2020 å bygge nytt gårdstun med driftsbygning og kårbolig vest for den gamle gårdsbebyggelsen (se nederste bilde). Vegard har (2021) planer om å oppgradere låven og vil se på mulighetene for å starte restaurantdrift, et gårdsmuseum og kanskje et overnattingstilbud.
Fra 2015 ble kafeen drevet av Casey Gilbertson og Anette Haave Åsheim. Fra 2021 er det Monica Stubergh som har overtatt, etter at kafeen har vært stengt i over halvannet år.
Der er "Mor Gupus" sjokoladekake med smørkrem mange fortsatt kjenner som "Gupu-kaka". Det kunne gå 18 slike store kaker på en helg.
I august 2022 arrangerte Gupu festival for markatravere. Rundt 70 besøkende fikk høre jazz, viser, blues og rock.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Bærum kommune - Månedens kulturminne
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Moe, Liv Frøysaa. (2019). Kulturminner i Vestmarka. Bærum Turlag
Budstikka 15. mai 2021
Budstikka 22. august 2022
Gupu (Øvre Gupu)
