Adressen er Vestmarkveien 320. (Gårdsnr. 78, Bruksnr. 352)

Øvre Gupu, vanligvis bare kalt Gupu, er en gård og et serveringssted i Vestmarka. Den ligger
295 meter over havet. 

Navnet har vært skrevet Guppu, Guppom og Gappo.

Stedsnavnet Gupu kan komme fra finsk gupu, som betyr "kule" eller "rund høyde", men Asker og Bærum historielag har i senere tid gått vekk fra teorien om at opphavet til navnet kommer fra finsk. Gupunavnet er funnet i artikler før finneinnvandringens tid. En ny teori går ut på at navnet kommer fra gyp (gap) som betyr juv eller kløft. En elv i nærheten heter Gupuelven og går gjennom noen juv før den renner ut i Semsvannet. Gårdsnavnet kan komme fra elvenavnet.

De første skriftlige kildene om Gupu er fra 1696. Men stedet er mye eldre. Pollenanalyser viser at det bodde bønder her omkring år 500 evt. Det er funnet en mer enn 3000 år gammel flintøks på gården. Morenejord fra istiden ga dyrkingsmuligheter i dette området.

Gupu lå tidligere under Sem i Asker og var da seter for denne gården.

Gupu ble på 1700-tallet kjøpt av Vøyen.

Det har vært perioder da det ikke har vært bosetning på Gupu. Sist gang gården ble ryddet var rundt år 1700. Deler av dagens hovedhus er trolig fra denne tiden.

Etter svartedauden (1350) setret gårdene Asker og Semb på Gupu.

Den gamle saltveien fra Asker til områder i innlandet går gjennom gården, og fra Tanumområdet passerer veifar som går videre vestover.

I 1751 hadde Gupu ansvar for å ruste ut ½ soldat.

I 1865 hadde gården 2 hester, 3 kyr og en gris. De sådde ¼ tønne bygg, ¼ tønne havre og satte 5 tønner poteter.

Gården hadde 123 dekar (mål) innmark i 1936. Rydningsrøyser viser at innmarka tidligere har vært noe større.

Historien bak serveringsstedet
Lars Gundersen bodde på Gupu i 1740. Senere het brukerne Gunder og Lars frem til 1865, da Nils Gundersen ble født. Nils overtok som bruker, og han begynte med servering til turfolk i stuen i helgene. Gupu er dermed et av de eldste serveringsstedene i Vestmarka. Sønnen til Nils overtok som forpakter, men døde tidlig. Hans kone Olga, "Mor Gupu", fortsatte imidlertid gårdsdriften og serveringen. Hennes døtre Else Bergliot og Anny fortsatte med servering, og senere fulgte Else Bergliots datter Randi Peikli og hennes mann opp tilbudet til turfolk. I 1990 kjøpte Randi gården med ca. 100 dekar innmark av Bærum kommune. Kommunen beholdt skogen. Randi var
8. generasjon som drev gården, og ble nå den første som var selveier. Randi døde i 2014.

Vegard Peikli, som er 9. generasjon på Gupu, overtok i 2017 og begynte i 2020 å bygge nytt gårdstun med driftsbygning og kårbolig vest for den gamle gårdsbebyggelsen (se nederste bilde).
Vegard har (2021) planer om å oppgradere låven og vil se på mulighetene for å starte restaurantdrift, et gårdsmuseum og kanskje et overnattingstilbud.
Fra 2015 ble kafeen drevet av Casey Gilbertson og Anette Haave Åsheim. Fra 2021 tok Monica Stubergh over driften, etter at kafeen hadde vært stengt i over halvannet år.
Det ble fortsatt servert "Mor Gupus" sjokoladekake med smørkrem, som mange kjenner som "Gupu-kaka".
Det kunne gå 18 slike store runde kaker (hver med mange kakestykker) på en helg.
Monica Stubergh har sagt opp jobben som kafédriver på Gupu fra april 2024. Da skal Vegard Peikli og hans datter, Kaja, ta over.

I 2023 overtok Monica Stubergh driften av Furuholmen, foreløpig frem til høsten 2024, men med ønske om å fortsette lenger.

I august 2022 arrangerte Gupu festival for markatravere. Rundt 70 besøkende fikk høre jazz, viser, blues og rock.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum


Kilder:

Lokalhistoriewiki

gupu.no

Skiforeningen

Wikipedia

Bærum bibliotek

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2000). Vestmarka. Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Moe, Liv Frøysaa. (2019). Kulturminner i Vestmarka. Bærum Turlag

Budstikka 15. mai 2021

Budstikka 22. august 2022

Budstikka 16. september 2023

Budstikka 24. april 2024

 



 

Gupu 1912. Vi ser bolighuset til venstre. Til høyre ser vi låven med fjøs og stall som brant ned i 1926. Bakenfor, mellom bolighus og låve, ser vi sauefjøset. Lengst bak
(til høyre) ser vi gårdssmia. Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart
Gupu 1930. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek

Gupu (Øvre Gupu)

En tynnakket flintøks som ble funnet på Gupu. Den forteller at det var folk i marka for mer enn 3000 år siden.
Slike økser kunne brukes til å felle trær, og på den måten kunne man rydde skog slik at jordbruk ble mulig.

Kilde:
Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2000). Vestmarka. Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag
Tilbake til startsiden
Over: Gupu 2020. Til venstre ser vi bryggerhuset fra midten av 1900-tallet, Låven ble flyttet fra Nedre Ås i 1927 etter at den gamle låven brant ned. Til høyre ser vi bolighuset der den eldste delen trolig er fra slutten av 1600-tallet. Til høyre: Gupu-kaka.
Foto: Knut Erik Skarning
Gamlestua på Gupu 1892. Huset ble ombygget 1917−1918.
Kilde:
Vestmark-kalenderen 1983. Laget av Harald Kolstad

 

 

 

 

Tilbake til startsiden
Vegard Peikli, som er 9. generasjon på Gupu, bygget (2020) et nytt bolighus vest for den gamle gårdsbebyggelsen. Foto: Knut Erik Skarning