Tilbake til startsiden

Furuholmen ble bygget i 1902−1905 som bolig for Gina og Ola Tjernsli. Ola hadde i 1903, sammen med broren Andreas, kjøpt den vestre delen av Gupumarka for å drive tømmerdrift og skjære tømmeret på egne sager på Vøyenenga i Bærum og på Stokkersagen i Asker. Gina og Ola Tjernsli ble boende i 10−11 år, inntil brukseier Lomsnes kjøpte skogen i 1914. Han solgte det hele til Bærum kommune snaut tre år senere. Dermed ble Furuholmen en av kommunens skogsstuer.

Furuholmen har navn etter en stor furu nedenfor huset. Se bildene ovenfor.

Fra 1914 til 1918 var det ingen fastboende på Furuholmen; bare skogsfolk bodde her midlertidig. Fra 1918 til 1925 bodde Jonette og Olaf Sagbakken fra Sagbakken på Furuholmen. De startet med litt servering. I 1925 flyttet de tilbake til Sagbakken, og da kom Jonettes søster, Harriet, med sin svenske mann, Fridtjof Ahlquist, til Furuholmen. De drev Furuholmen som serverings- og overnattingssted frem til 1963, i hele 38 år!
Harriet tok seg av ski- og sommerturistene, mens Fritjof for en stor del skar torv på Semsmåsan som ligger i nærheten.

Fritjof var i sin ungdom kelner på Frimurerlosjen i Oslo. Han likte ikke bylivet, og var i en periode tømmerkjører på Vøyen. Tømmerkjørerne pleid å hvile på Sagbakken, og der traff han Harriet.

Mange turfolk husker Harriets varme sjokolade med kremtopp. Det fortelles at Kong Olav aldri kom med pengene han skyldte for en Solo ha drakk en gang han var innom og ikke kunne betale. Alf Prøysen var en kjent og kjær gjest på Furuholmen. Fridtjof jr. har bevart godstolen Alf Prøysen satt i da han sang viser for vertskap og overnattingsgjester.

Skipsreder Hans Hansson leide Furuholmen og jaktretten i Gupumarka. I 1920 stilte han Furuholmen til disposisjon for Bærums Skiklub. De leide stedet som klubbhytte frem til 1934, da den nye klubbhytta på Sollihøgda sto ferdig. (De leide med andre ord stedet samtidig med at Harriet og Fridtjof Ahlquist bodde der?).

I 1964 flyttet Ågot og Arne Hornseth inn som nytt vertskap på Furuholmen. De fikk boret etter vann, og de fikk innlagt strøm. Etter åtte år flyttet de ut, først og fremst fordi barnas skolevei ble for lang. Barna måtte gå i all slags vær ca. 2,5 km til og fra bussholdeplassen ved Kattås.

I 1972 flyttet Arthur og Anne-Bjørg Olsen inn på Furuholmen. Arthur døde i 1998. Siden den tid drev Anne-Bjørg stedet alene og sammen med neste generasjon, sønnen Hans Petter Olsen og hans kone Bente. Det ble anskaffet hest, geiter, kaniner, minigris, ender og høns til stor glede for besøkende barn. Furuholmen er i dag (2020) fortsatt et populært utfartssted.

I 2023 ga Anne-Bjørg Olsen seg som driver på Furuholmen, etter 52 år med servering av boller og kakao. Monica Stubergh overtok da driften av Furuholmen, foreløpig frem til høsten 2024, men med ønske om å fortsette lenger.
Monica Stubergh har sagt opp jobben som kafédriver på Gupu fra april 2024.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Skiforeningen

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2000). Vestmarka. Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag

Budstikka 16, september 2023

 

 

 

 

 

 



 

Furuholmen 1963. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart
Furuholmen 2011. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek

Furuholmen

Høvik Idrettsforening har laget H7 i snøen på Furuholmen i 1942, under andre verdenskrig. H7 står for Haakon VII og var et symbol på solidaritet med og lojalitet til kongen. Kilde: Bærum bibliotek
Furuholmen før tilbygget vi ser på bildet ovenfor, kom.
Kilde: Harald Kolstads bildesamling
Furuholmen. I vinduet står Gina Tjernsli som bodde sammen med mannen Ole Tjernsli på Furuholmen fra huset ble bygget. Kilde: Harald Kolstads bildesamling
Furuholmen 1940. Kilde: Bærum bibliotek
Kvinner utenfor Furuholmen 1915. Kilde: Bærum bibliotek