Ås, også skrevet Aas, var høyst sannsynlig en sentrumsgård, en gård som andre gårder er skilt ut fra. Den er trolig fra eldre jernalder (500 fvt.−550 evt.).
Navnet Ås kommer trolig av at gården ligger innunder Tanumåsen. Her var det lett jord som egnet seg til jordbruk.
Gården lå under Christiania prestebord til 1834, da den ble en selveiergård.
Ås setret på Haugsvollen.
På Øvre Ås er det blant annet funnet en buttnakket steinøks. Se egen omtale.
I 1826 hadde gården 1054 dekar (mål) innmark og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 9 sauer. Det året ble det solgt 10 favner ved.
I perioden 1930−1955 hadde Bærum kommune pukkverk nord for gården. Se Detaljkart.
Øvre Ås
Adressen er Øvre Åsvei 36, 37, 40 og 41. (Gårdsnr. 55, Bruksnr. 3)
I 1859 ble husmannsplassen Åsbråtan skilt ut og kalt Øvre Ås.
Øvre Ås var i 1939 på 154 dekar, hvorav 74 dekar var jordbruksareal og 75 dekar barskog i Vestmarka. Bonden Fridtjof Aas hadde en besetning på 1 hest, 2 kalver, 1 okse, 1 kvige, 3 kyr, 1000 høns og 2000 kyllinger. Det ble dyrket 8 dekar hvete, 2 dekar bygg, 7 dekar havre,
12 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 71 frukttrær og 35 bærbusker.
På Øvre Ås har det vært drevet frem og solgt lindeløv til blomsterforretninger og på torget i hovedstaden.
Nedre Ås
Adressen er Vesthavnveien 3 og 5. (Opprinnelig: Gårdsnr. 55)
Nedre Ås var den opprinnelige Ås gård.
Området ved Nedre Ås er kalkrikt, og det har her vært produsert kalk fra 1603 frem til slutten av 1800-tallet. Det er funnet rester etter flere kalkovner i området.
Se også: Generelt om kalkbrenning
I 1918 ble Nedre Ås, solgt til Bærum kommune og utparsellert til boliger.
Låven er flyttet til Gupu.
For å se informasjon om hvilke arealer gårdene i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Øvre og Nedre Ås
s