Tilbake til startsiden

Den opprinnelige navnegården Jong var fra eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Navnet kommer sannsynligvis av det gammelnorske jórangr. Første stavelse jór, som betyr hest, og angr, som betyr fjordarm eller vik, blir Hestevika. Før landhevningen lå gården nærmere sjøen.

Gården kan være skilt ut fra sentrumsgården Ås innunder Tanumåsen. Både Bjørnegård og Kjørbo er senere skilt ut fra Jong. I 1613 ble Jong delt i Vestre og Østre Jong.

Jongsbekken, som rant over Jongsjordene og Bjørnegård og ut i Sandvikselven ved Vaskeberget, var gytebekk for laks og sjøørret.

Jong setret på Haugsvollen i Vestmarka.

Jonggårdene var kalkleverandører til Akershus festning. Se nederst på siden.


Vestre Jong
Adressen er Jongsalleen 1, 3 og 5. (Gårdsnr. 49, Bruksnr. 1)
Vestre Jong lå i 1625 under Nesøygodset. Etter 1698 hadde gården flere eiere, blant andre
Anna Krefting (født Vogt)Bærums Verk og godseier Morten Leuch på Bogstad.

På Vestre Jong har det vært 3 bondekalkovner, og kalkbrenning var tidligere en viktig inntektskilde for gården. Sammen med flere andre gårder leverte Jong kalk til Akershus festning i 1597. Se nederst på siden.

I 1868 kjøpte Vestre Jong gården Mellomjong (Gråjong) fra Østre Jong.

I 1826 hadde Vestre Jong 110 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kyr og
10 sauer.
I 1939 var Vestre Jong på 593,5 dekar, hvorav 243,5 dekar var jordbruksareal, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 3 hester, 1 okse, 27 kyr og 2 griser. I hagen var det 29 frukttrær og 29 bærbusker. Det ble dyrket 40 dekar hvete, 21,5 dekar havre,
12 dekar poteter, 10 dekar kål, 4 dekar fôrbete og 1 dekar fôrmargkål. Til eget hushold ble det dyrket 2 dekar erter, 0,5 dekar purre, 0,5 dekar selleri og 0,5 dekar persille.

Asta Hanssen drev Vestre Jong til 1954. Hun ble i 1913 valgt inni Bærum kommunestyre som en av de to første kvinnelige herredsstyrerepresentantene i Bærum. Asta Hanssens vei har navn etter henne.

Bjørnegård skole ble bygget på Vestre Jongs grunn.


Østre Jong
Adressen er Slependveien 7. (Gårdsnr. 50, Bruksnr. 1)
Østre Jong var kirkegods og tilhørte Oslo domkirke. Gården ble bygslet (leid) bort frem til 1825. Deretter skiftet gården
eiere mange ganger.

På gården er det en gravhaug og det er funnet en tykknakket flintøks.

I 1826 hadde Østre Jong 115 dekar (mål) innmark, og en besetning på 4 hester, 9 kyr og
13 sauer.

Østre Jong hadde teinested i Sandvikselven, kalt Hvoslevfisket etter en av gårdens eiere, apoteker Hvoslef. Teinestedet lå litt nedenfor Jongshølen. Se Kart med historiske navn.

På Østre Jong har det vært en bondekalkovn. Se nederst på siden.

Mellomjong, også kalt Gråjong, var opprinnelig en del av Østre Jong, men ble solgt til Vestre Jong i 1868.

I 1914 ble Slependen Kalkfabrik etablert. Den ble drevet til 1940.

Mesteparten av Østre Jong og Mellomjong (Gråjong) er utparsellert til boliger.


Husmannsplasser under Østre Jong og småbruk som ble fradelt
Se også Kart med historiske navn.

Snippen
Gamle hus står fortsatt. Se detaljkart.

Jongsbakken
Jongsbakken lå ved Slependveien 74.
Denne husmannsplassen ble delt i to småbruk i 1857.
Se detaljkart

Slæpenddalen (Remsa)
Slæpenddalen lå, som navnet sier, i Slependdalen, øst for kalkovnen.
De gamle husene er revet. Se detaljkart

Fagerhøy
Se egen omtale

Hestehagan
Hesthagan var husmannsplass under Østre Jong. Hestehagan ble senere delt i 3 parseller, Søndre, Nordre og Vestre Hestehagan.
Drammensveien gikk gjennom dette området. Senere kom jernbanen og la beslag på store arealer. I forbindelse med etablering av jernbanen måtte Drammensveien legges om.
Se detaljkart.

Søndre Hesthagan
Her bodde hjulmaker Lars Evensen. Han begynte å lage ski i 1865. Han var dyktig, og hans ski var etterspurt.
I 1865 ble det sådd 1/8 tønne hvete, ¼ tønne bygg og 1/3 tønne havre. Det ble satt 3 ½ tønne poteter. Det var 2 kyr og 1 sau på fjøset.
Butikken "Malerstua" er senere bygget på eiendommen.
Se detaljkart.

Nordre Hesthagan
I 1865 ble det her sådd ¼ tønne bygg og 1/2 tønne havre. Det ble satt ½ tønne poteter. Det var
1 ku og 3 sauer i fjøset.
Se detaljkart.

Vestre Hesthagan
Her bodde blant andre en skredder og en bakerske.
I 1865 ble det sådd 1/8 tønne hvete, ¼ tønne bygg og 3/8 tønne havre. Det ble satt
to tønner poteter. Det var 1 ku og 1 geit på fjøset.
Se detaljkart.

Juterud
Dete var en Husmannsplass.
Anna og Olga Strand Juterud drev hønseri og hagebruk på plassen noen år etter år 1900.
Eiendommen ble utparsellert til boliger omkring 1950.
Juterudlaet lå der Ekkoveien 25A ligger. Det lå igjen steiner fra låvebrufoten da huset her ble bygget.
Se detaljkart.

Søndre Jong (se nedenfor) var tidligere en husmannsplass, Jongsåsen, under Østre Jong. Den ble fradelt Østre Jong omkring 1850.

Mellomjong (Gråjong)
Adressen er Slependveien 23. (Gårdsnr. 49, Bruksnr. 349)

Mellomjong, også kalt Gråjong, var opprinnelig en del av Østre Jong, men ble solgt til Vestre Jong i 1868.

Det meste av gården ble senere utparsellert.
Se detaljkart.


Mellomjong (Gråjong) i eventyret "De tre døtrene i berget det blå"
Høsten 1886 bodde Erik Werenskiold i Sandvika. Han brukte sine nære omgivelser som motiv for illustrasjoner til praktverket Norske Folkeeventyr. Det vakre landskapet på Jong fanget hans interesse. Mellomjong (Gråjong) og Østre Jong ligger på åskammen som perler på en snor. Det gikk vakre alléer fra Slependveien til gårdene. Det var nok beliggenheten og det fine kulturlandskapet med åker og eng, gårdsveier og alléer, som begeistret Erik Werenskiold. Da han i 1886 skulle finne en gård som kunne illustrere eventyret "De tre kongsdøtrene i berget det blå" valgte han Mellomjong (Gråjong). Se bildene ovenfor.

Søndre Jong
Adressen er Solhaugveien 8. (Gårdsnr. 50, Bruksnr. 391)

Søndre Jong på Jongsåsen, var tidligere en husmannsplass under Østre Jong. Den ble fradelt Østre Jong omkring 1850. Senere ble det kjøpt til så mye jord fra Bjørnegård at den ble drevet som en selvstendig gård. Den opprinnelige husmannsplassen som lå her het Jongsåsen.

I 1939 var gården på 79,5 dekar (mål), hvorav 39,5 dekar var til jordbruk og 40 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 2 kalver, 1 kvige, 5 kyr, 1 kje, 17 høns, 20 kyllinger og
2 ender. De dyrket 8 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 3,5 dekar poteter og 2 dekar kålrot. I hagen var det 20 frukttrær og 8 ripsbusker.

I 2001 overtok Jorunn og Knut Petter Guriby Søndre Jong. De bygget om våningshuset slikt at det ble mer likt det opprinnelige huset fra 1875. Det opprinnelige huset og det nyoppussede ser vi på de nederste bildene. Huset er bygget i sveitserstil. Sveitserstilen har sitt utspring i romantikken og samtidens interesse for det ekte og naturlige. Den kom til Norge gjennom norske arkitekter som hadde studert ved tyske universiteter, og spredte seg raskt til de delene av landet som fikk jernbane med stasjonsbygninger i den nye stilen.

På låven på Søndre Jong har det vært vår- og høstmarked for husflidsinteresserte, arrangert av Jorunn Guriby.

I 2005 solgte familien Guriby Søndre Jong til boliger.

Jongs kalkbrudd og kalkovner
Rester etter et kalksteinsbrudd er lett å se syd for Østre Jong. Her har det også ligget en kalkovn. Se egen omtale

En annen kalkovn er avmerket på kart fra 1825. Denne kalkovnen lå like nord for husene på Vestre Jong.
Se detaljkart

Det fantes også en tredje kalkovn, Jong kalbrenneri (Jong kalkbruk)
Se egen omtale

Kilde: Kittelsen, Kjell H. (2005). Brent kalk. 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. Asker og Bærum historielag

Se også: Generelt om kalkbrenning


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Østre Jong gård

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Gråjong i eventyret

SEFRAK-registeret

Pettersen, Thomas Beck. (2012). Jongsåsen vel 100 år. 1912 - 2012

 

 

 

 

 

 



 

Stabburet på Vestre Jong 1950. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Se Detaljkart for Vestre, Østre og Mellom Jong. Se Detaljkart for Søndre Jong
Vestre Jong 2019. Vi ser våningshus og stabbur. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek

Vestre Jong, Østre Jong, Mellomjong (Gråjong) og Søndre Jong

Vestre Jong 1890. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Vi ser Vestre Jong nederst i bildet. Sett fra nordvest. Bildet er tatt i 1890.
Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset på Mellomjong (Gråjong) 2019. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset på Østre Jong 2019. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Samme motiv som ovenfor 1970. Kilde: Bærum bibliotek
Mellomjong (Gråjong) 1955. Kilde: Bærum bibliotek
Søndre Jong 1954. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset på Søndre Jong 1880. Sett fra nord. Kilde: Bærum bibliotek
Mellomjong (Gråjong) 1928. Sett fra syd. Kilde: Lokalhistoriewiki
Vestre Jong 2019. Våningshuset sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
Til høyre ser vi stabbur på Mellomjong (Gråjong) 2019. Bygningen til venstre hører til Østre Jong. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset på Mellomjong (Gråjong) 2019.Sett fra syd, fra Slependveien.
Foto: Knut Erik Skarning
Erik Werenskiold valgte Mellomjong (Gråjong) da han skulle illustrere eventyret "De tre kongsdøtrene i berget det blå". Huset til venstre er det samme som vi ser på fotografiet ovenfor. Treet på veien opp mot gården står fortsatt. Se teksten nedenfor
Inne i våningshuset på Mellomjong (Gråjong) ser vi laftetømmer som kan være fra 1724. Bildet er tatt i 2019. Foto: Knut Erik Skarning
Søndre Jong 2019. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset på Søndre Jong 2019. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset 2020. Huset er pusset opp slik at det ser mere ut som det gjorde tidligere, på bildet ovenfor. Foto: Knut Erik Skarning
Samme motiv som ovenfor. Maleri av lithograf Weeden 1960. Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset på Østre Jong 1970. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset og låven på Østre Jong 1970. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Dette er trolig en spenne av bronse.
Bredde: 4.8 cm, høyde: 3,8 cm. På Baksiden er det 2 Hemper. Den ble funnet ved Hesthagan (se Detaljkart
) som hørte til Østre Jong.
Spennen fremstiller en dyrefigur (hest eller hjort). Tidfestingen er usikker, men den er trolig fra yngre jernalder
(550 evt.–1050 evt.) eller middelalderen
(ca. 1050 evt.–1537 evt.).

Kilde: Unimusportalen