Adressen er Elias Smiths vei 14. (Gårdsnr. 52, Bruksnr. 13)
I Sandvika startet Frelsesarmeen sitt arbeid i 1910. De første møtene ble holdt i Ringigården.
De hadde ellers en omflakkende tilværelse med møter på ulike steder.
De kjøpte et gammelt hus i Sandvika mellom Rådhuset og Budstikkagården. Da dette brant ned, bygget de huset i Elias Smiths vei 14 som ble innviet
19. desember 1925.
I samarbeid med Bærum kommune driver Frelsesarmeens Rusomsorg (2022) en varmestue og et verksted, "Jobben", for rusavhengige. Adressen er Elias Smiths vei 10.
Korpset (menigheten) har alltid hatt en diakonal profil. Mat- og klesutdeling foregår fortsatt fra lokalene i Elias Smiths vei.
Tilbudene hos Frelsesarmeen i Sandvika omfatter ellers blant annet gudstjenester, juniorhornmusikk, hornmusikk, "Stedet" (rusomsorg), bibelgrupper og turer.
Frelsesarmeens gatefotball er et lavterskeltilbud for hjemløse, rusavhengige, tidligere innsatte og andre sårbare grupper.
Pedalkraft er en nasjonal sykkelklubb i regi av Frelsesarmeens rusomsorg. Hovedmålgruppen er personer over 18 år som har eller har hatt utfordringer knyttet til rus, bostedsløshet, psykiske lidelser, sosial isolasjon og/eller andre store utfordringer i livet, men klubben er åpen for alle.
Før Frelsesarmeen kom til Sandvika, åpnet den i 1898 et korps på Høvik, med lokale i nærheten av Høvik Glassverk. Arbeidsinnskrenkninger ved verket førte til nedleggelse i 1905, men i 1918 anmodet direksjonen ved Høvik Glassverk Frelsesarmeen om å overta driften av et hjem, Kasernen (Vårsol), for gutter ansatt i verkets tjeneste. Dette hjemmet ble opprettholdt frem til 1933.
Mer om Frelsesarmeen
Catherine og William Booth begynte arbeidet som skulle bli til Frelsesarmeen i Øst-London i 1865. I en by preget av fattigdom, alkoholisme, nød og vold, ønsket de å forkynne Guds kjærlighet og gi håp til menneskene der. De opplevde raskt at ord ble fattige, og et utstrakt sosialt hjelpearbeid tok etter hvert til under mottoet «Suppe Såpe Frelse». Målet var ikke bare å forkynne et evig liv etter døden, men gi mennesker et nytt liv, utvikling og vekst i dette livet. Mat på bordet, tak over hodet, arbeid og fellesskap ble viktige ingredienser for å gi de som ingenting hadde, håp og mulighet for et verdig liv.
Etter å ha tatt navnet Frelsesarmeen i 1879, spredte bevegelsen seg raskt i Storbritannia, ut i Europa og rundt i verden. 22. januar 1888, ble Frelsesarmeen offisielt startet i Norge, på Grønland i Oslo.
Frelsesarmeen har (2022) til sammen 300 enheter rundt i Norge.
Gjennom rause og inkluderende møteplasser bidrar de til sosialt engasjement, tilhørighet og tro. Dørene er åpne for alle barn, unge, voksne, familier og eldre.
En sentral del av arbeidet er tjenester og tilbud for mennesker som lever i fattigdom, ensomhet eller rusavhengighet, de som sitter i fengsel, er utsatt for omsorgssvikt eller er ofre for menneskehandel, og de som er psykisk syke, pårørende, arbeidsledige eller arbeidsinnvandrere.
Frelsesarmeen har vært med å utvikle FNs bærekraftsmål og er en pådriver for å nå dem.
Frelsesarmeens hus og Frelsesarmeen
Oppmarsj foran Rådhuset ved samlingssøndagen i august 1935. Vi ser Helmergården i bakgrunnen. Foran i korpset står den legendariske Johan Ingebrigtsen. Han var vognmann hos Søstrene Tjernsli og litt for glad i det sterke. Ofte måtte hesten finne veien hjem på egen hånd. Etter at han ble frelst på korpsets første møte i 1910, fant han veien hjem selv, og var en respektert mann helt til sin død. Historien er fortalt av Egil Kjølner. Kilde: Bærum bibliotek
