Aurevann er det sydligste vannet i Trehørningsvassdraget som er en av drikkevannskildene til Bærum. Dette vassdraget består av vannene Trehørningen, Byvann, Småvann og Aurevann. Vassdraget forsyner ca. 60 % av innbyggerne i Bærum. Siden Aurevann er drikkevann, er det ikke lov til å fiske, bruke båt eller slå leir nærmere enn 100 meter fra vannet. Vannet er normalt noe nedtappet.

Navnet Aurevann betyr ørretvannet.

Sterk befolkningsvekst etter krigen gjorde det nødvendig å utrede alternative drikkevannskilder til Ståvivannet. Valget falt på Trehørningsvassdraget. Vannene ble demmet opp, og en stor rørledning ble lagt langs gamleveien ned til Bærums Verk. Videre gikk rørledningen sydover til Bryn, og østover over Steinskogen til Haslum. Det er et basseng inne i Kolsåstoppen.
Den høye demningen ved utløpet av Aurevann ble bygget på slutten av 1940-tallet. Aurevann ble tatt i bruk som kilde til drikkevann i 1960 og fikk sitt første vannrenseanlegg i 1963.

Rester etter gamle demninger ved utløpet av Aurevann og de andre vannene i vassdraget viser at disse vannene har hatt betydning som kraft- og vannkilde langt bakover i historien.
De eldste demningene ved vannene ble bygget ved å lage vegger av tømmerstokker som ble laftet sammen. Deretter fylte man stein mellom veggene. Utenpå tømmeret ble det festet planker (eller bakhun). Til slutt ble demningene dekket av rosentorv (halvveis nedbrutt torv fra myrene). Tømmerstokkene som ble brukt skulle være spesielt lange og tykke. Malmfuru var ekstra godt egnet.
Den gamle Aurevannsdemningen var ca. 50 meter lang og 5 meter høy.

Demninger var blant annet viktige for å få til jevn tilførsel av vann til Jernverket slik at masovnen kunne gå det meste av året.
Under en storflom i 1808 ble Trehørningsdammen revet opp, store vannmengder skyllet nedover Lommedalen og rev med seg flere andre demninger og gjorde stor skade. Blant annet ble Stangjernhammeren ved Vigfoss ødelagt.

I 1919 ble det anlagt en kraftstasjon ved Ørretfallet på nedsiden av Aurevann, og en demning ble bygget til den. Det var Løvenskiold som bygget denne kraftstasjonen slik at man fikk nok strøm både til Bærums Verk og Lommedalen.

Kilder:

Asker og Bærum Vannverk IKS

skiforeningen.no

Store norske leksikon

Hauge, Yngvar. (1953). Bærums verks historie. H. Aschehoug & Co

Bærums Verk, i går, i dag, i morgen. Bærums Verk IF